Forskningssentre for kunstig intelligens (KI-senter)
Last ned utlysningen
Last ned maler
Det kan komme endringer i denne utlysningen fram til den åpner 1. november 2024
Viktige datoer
1. nov. 2024
Åpen for søknad
15. jan. 2025
Søknadsfrist
Juni 2025
Forventet svar på søknaden
1. sep. 2025
Tidligste tillatte prosjektstart
1. des. 2025
Seneste tillatte prosjektstart
30. nov. 2030
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Siste oppdateringer
Veiledningen i malen for prosjektbeskrivelsen har blitt revidert.
Det er lagt ut en ny mal for prosjektbeskrivelsen, der maks antall sider er endret fra 11 til 20 sider. "Porteføljekriterier", "Hvilke mål skal KI-sentrene oppfylle?" og "Hva slags forskning skal KI-sentrene utføre?" er oppdatert.
Formål
Formålet med utlysningen er å etablere fire til seks forskningssentre for kunstig intelligens (KI-sentre). Sentrene skal rette seg mot fremtidens databehandling med vekt på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av den digitale teknologiutviklingen. Sentrene skal utføre KI-forskning av høy kvalitet på problemstillinger der tverrfaglig forskning og samarbeid på tvers av sektorer og institusjoner er nødvendig for å svare på utfordringer som samfunnet står overfor. KI-sentrene skal være i størrelsesorden 75-200 millioner kroner og ha fem års varighet med oppstart i 2025.
Om utlysningen
Utlysningen er todelt. Først en skisseutlysning med frist fredag 7. juni 2024 og deretter en hovedutlysning (denne utlysningen) med frist 15. januar 2025. Innsending av skisse til skissefristen var obligatorisk for å kunne sende inn en søknad til hovedutlysningen. Søknader som ikke er basert på en innsendt skisse, vil derfor bli avvist.
Søkere må sette seg godt inn i utlysningen og gjøre seg kjent med de krav og retningslinjer som gjelder for utfylling av en søknad til KI-sentre.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvilke mål skal KI-sentrene oppfylle?
KI-sentrene skal, gjennom en styrket tverrfaglig forskningsinnsats på KI-feltet, bygge kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene, øke KI-kompetansen i samfunnet og utvikle ny kunnskap som svarer på utfordringer og behov i næringsliv og offentlig sektor.
KI-sentrene skal gjøre Norge bedre i stand til å møte utfordringene og utnytte mulighetene ved kunstig intelligens, på en måte som ivaretar grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
KI-sentrene skal sette tydelige fotavtrykk gjennom å løfte fram KI-relevante problemstillinger som er viktige for samfunnet og som er av stor betydning for bærekraftig samfunnsutvikling. KI-sentrene skal utløse økt nasjonal KI-innsats utover den innsatsen som Forskningsrådet finansierer.
Et KI-senter skal:
- Være et nasjonalt senter med ambisiøse mål for KI- forskning og samfunnsnytte. Dette innebærer at alle KI-sentrene må ha brede institusjonelle og regionale samarbeid med faglig tunge relevante aktører.
- Utvikle ny kunnskap, teknologi og/eller løsninger som fortløpende spres og tas i bruk til å skape verdi for samfunnet.
- Bygge kompetanse som øker KI-kapasiteten i forskningsmiljøer og dekker behovet for kvalifisert arbeidskraft i næringsliv og offentlig sektor.
- Øke internasjonaliseringen av norsk KI-forskning gjennom samarbeid og deltagelse i sterke nettverk nasjonalt og internasjonalt.
- Styrke vår nasjonale evne til å løse komplekse problemstillinger gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.
Hva slags forskning skal KI-sentrene utføre?
Kjernen i et KI-senter er å drive forskning på KI og KI-relevante problemstillinger, med ambisjon om å flytte forskningsfronten. Problemstillingene skal være generelle og relevante for en bredde av interessenter og anvendelsesområder. Dette innebærer at forskningen i et KI-senter må ha overføringsverdi til flere aktører og anvendelsesområder enn de som er representert i senteret.
KI-sentrene skal samlet dekke de tre sporene
Samfunnskonsekvenser − forskning på samfunnskonsekvenser av KI
Dette innebærer å identifisere og løse relevante problemstillinger, dilemmaer, utfordringer og muligheter som KI-teknologien medfører for enkeltmennesker og samfunn. Eksempler er KI sin innvirkning på demokrati, tillit og velferdssamfunnet, rettsikkerhet og personvern, sysselsetting og arbeidsplasser, oppvekst og utdanning, kunst og kultur, dagligliv, deltakelse og tilhørighet.
Teknologi – forskningsbasert utvikling av KI og KI-relevante teknologier
Dette inkluderer forskning på sentrale forskningsutfordringer innenfor KI, KI relevante teknologier og data som har bred anvendelse. Det dekker både forbedring av eksisterende teknologi og forskning på nye metoder og teknikker der Norge kan og har gode forutsetninger for å lede an og være i front.
Innovasjon – forskning på hvordan ta i bruk KI og eventuelle andre digitale teknologier
Dette innebærer blant annet forskning på hvordan KI kan fremme kreativitet og innovasjon i næringsliv, offentlig sektor og forskningsorganisasjoner, og hvordan ta i bruk KI på en slik måte at bruken har nøytralt eller positivt bidrag til bærekraftsmålene, spesielt inkludering, energiforbruk, sikkerhet og ansvarlighet. Det inkluderer også hvordan KI-teknologi kan danne grunnlag for nye metoder, praksiser, tjenester og produkter, samt skape nye forretningsmuligheter for organisasjoner og virksomheter.
De tre overnevnte sporene overlapper hverandre. Forskningsrådet forventer at et KI-senter tar opp tverrfaglige problemstillinger med potensial for anvendelse i flere bransjer, næringer og sektorer. Hvert KI-senter må minst inkludere to av sporene. KI-sentre som også forsker på andre digitale teknologier, inkludert digital sikkerhet, må sikre at denne forskningen er tydelig koblet til KI-relaterte problemstillinger.
Alle aktivitetene skal ivareta kravene om ansvarlig forskning og innovasjon, se Ansvarlig forskning og innovasjon som metode (forskningsradet.no).
Organisering og arbeidsform
Et KI-senter skal ha en organisering og arbeidsform som best mulig møter og ivaretar de faglige, administrative og strukturelle forventningene til et senter:
- Senteret skal ledes av en senterleder (prosjektleder) som støttes av en ledergruppe utpekt av prosjektansvarlig i samråd med samarbeidspartnerne.
- Senteret skal ha et styre som representerer senterets samarbeidspartnere godt, sikrer deres medbestemmelse og innflytelse. Styreleder skal være fra en av samarbeidspartnerne.
- Senteret skal legge til rette for en arbeidsform som sikrer gjennomføring av et fruktbart tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.
- Senteret skal planlegge og sette av ressurser til koordinerings- og samarbeidsaktiviteter med de andre KI-sentrene som får finansiering.
- Senteret skal ha klare retningslinjer og planer for hvordan resultater med innovasjonspotensial skal følges opp av partnerne.
- Senteret skal ha dialog- og kommunikasjonsaktiviteter med relevante samfunnsgrupper for å forstå kunnskapsbehovene og sikre kunnskapsspredning. Senteret oppfordres til å ha en referansegruppe eller lignende for en bredere gruppe brukere og interessenter.
- Senteret skal ha en ambisiøs plan for rekruttering, forskerutdanning og kompetanseutvikling
- Senteret skal ha en plan som beskriver behovet for og sikrer tilgang til nødvendig infrastruktur for data og regnekraft. Håndtering av forskningsdata skal følge FAIR-prinsippene, så langt det er mulig.
Punktene over må svares ut i prosjektbeskrivelsen.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner og definisjon av offentlig sektor.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
- Den prosjektansvarlige organisasjonen må være en godkjent forskningsorganisasjon.
- Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes inn.
- Prosjektansvarlig organisasjonen sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.
Krav til prosjektleder
- Prosjektleder (senterleder) må dokumentere relevant erfaring fra å lede store og komplekse prosjekter med mange partnere.
- Prosjektleder må være ansatt hos prosjektansvarlig eller hos en av samarbeidspartnerne.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Forskningen i senteret skal gjennomføres av forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller andre private organisasjoner. Se nærmere beskrivelse av faktisk samarbeid i dokumentet Gruppeunntaksforordningens art. 25 .
- Senteret skal ha samarbeidspartnere fra flere norske forskningsorganisasjoner. Forskningsorganisasjonene skal dekke flere fagområder (nivå 1). Minst to av disse fagområdene skal være Teknologi og Samfunnsvitenskap/Humaniora.
- Senteret skal ha flere norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Disse omtales også som brukerpartnere og skal bidra med kompetanse og erfaring og sikre at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet. Senteret kan også ha internasjonale brukerpartnere. Det må beskrives hvordan eventuelle internasjonale brukerpartnere vil bidra til å nå senterets mål.
- Senteret skal ha forpliktende samarbeid med minst ett utenlandsk forskningsmiljø. Samarbeidet skal bidra til å styrke kompetansen i Norge og å øke internasjonal synlighet, for eksempel i form av 20-prosentstillinger i Norge, gjesteforskere og andre samarbeidsaktiviteter.
- Senteret kan ha tilknyttet underleverandører dersom disse ikke står i et avhengighetsforhold til prosjektansvarlig eller noen av de øvrige samarbeidspartnerne, for eksempel gjennom en konsernrelasjon. De må operere på armlengdes avstand fra disse.
- Også prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i senteret, eksempelvis som samarbeidspartner og underleverandør.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke støtte til faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i senteret. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- personal- og indirekte kostnader, (inkludert stipendiatstillinger). For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend kan det gis støtte for tre til fire år.
- utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet
- andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Innkjøp fra underleverandører må spesifiseres.
Både forskningsorganisasjonene og brukerpartnerne skal arbeide i faktisk samarbeid og føre sine kostnader under personal- og indirekte kostnader, utstyr eller andre driftskostnader. Posten Innkjøp av FoU-tjenester i søknadsskjemaet skal derfor ikke brukes.
Forskningsrådet gir ikke støtte til større utstyrsinvesteringer eller infrastrukturer i denne utlysningen.
Utenlandsopphold for stipendiater ved senteret og opphold for gjesteforskere i Norge må dekkes innenfor rammen av prosjektet.
Omfanget av støtten
Statsstøtteregelverket åpner for at Forskningsrådet kan gi støtte til samarbeidspartnere som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge. Hvor mye som kan tildeles er avhengig av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. For denne utlysningen gjelder:
- Små og mellomstore bedrifter (SMB iht. EU-definisjonen) som er å regne som foretak i statsstøtterettslig forstand, kan motta støtte på inntil 50 prosent av sine kostnader i senteret. Støtten kan gå til dekning av kostnader som er hjemlet i GBER artikkel 25, og til kostnader som kun kan kategoriseres som grunnleggende forskning (GF) eller industriell forskning (IF). Det gis ikke støtte til eksperimentell utvikling (EU).
- Store bedrifter kan ikke motta støtte og må selv dekke alle sine kostnader i senteret.
- Offentlige organisasjoner kan søke om inntil 100 prosent støtte. Hvis en offentlig organisasjon er å regne som foretak i statsstøttesammenheng, gjelder utlysningens betingelser for støtte til SMB og store bedrifter.
Forskningsrådet kan gi støtte for å dekke kostnader hos utenlandske forskningsorganisasjoner, se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren. Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Du finner detaljert og viktig informasjon om hva budsjettet skal inneholde på nettsiden.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Støtten til forskningsorganisasjonene skal gå til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning gjennomført i faktisk samarbeid med andre. Denne støtten utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjonenes økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
Brukerpartnere som ikke får dekket sin kostnader eller kun deler av sine kostnader, må bidra med egenfinansiering. Prosjektansvarlig organisasjon, andre forskningsorganisasjoner og offentlige virksomheter som deltar som partnere, kan også bidra med egenfinansiering, men dette er ikke et krav.
Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/2024/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
- Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
- Vi forutsetter at forskningen i senteret gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
- Det er krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtale(r) med alle samarbeidspartnerne i senteret. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller fra samarbeidende forskningsorganisasjon. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 29 er overholdt.
- Fra 2022 skal forskningsorganisasjoner som mottar tilskudd og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis og du får bare dekket reelle kostnader som er ført i institusjonens regnskap. All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Kunstig intelligens
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
- Prosjektet må ha oppstartsdato mellom 01.09.2025 og 01.12.2025.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 20 sider. Bruk mal som du finner nederst i utlysningen.
- CV for prosjektleder. Bruk standard mal som du du finner nederst i utlysningen.
- CV for inntil fem av de mest sentrale personene (for eksempel arbeidspakkeledere) i prosjektet. Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden.
- Intensjonsbrev fra alle samarbeidspartnerne. Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
- Legg gjerne ved et vedlegg med forslag på inntil tre fagpersoner (evt. fagmiljøer) som du mener har kompetanse til å vurdere søknaden, eller en kort beskrivelse av den kompetansen som du mener vil egne seg til å vurdere den. Vi er ikke forpliktet til å bruke disse forslagene.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen temaet etterspør
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller de tematiske føringene og avgrensningene.
Utlysningens krav og kjennetegn
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller utlysningens, og temaets øvrige, krav og kjennetegn
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller formålet om kompetansebygging i forskningsmiljøene.
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt, vil Forskningsrådet først sjekke at formelle krav til utforming av søknaden er oppfylt og at søknaden er basert på en innsendt skisse. Søknader som ikke tilfredsstiller disse kravene, vil bli avvist.
Hvis kravene er oppfylt vil søknaden bli søknadsbehandlet. Et panel med fagpersoner vurderer og kommer frem til en omforent vurdering av hver av de tre kriteriene "forskningskvalitet", "virkninger og effekter" og "gjennomføring".
Dersom fagpanelet gir karakter 5 eller høyere for de tre kriteriene, vil administrasjonen vurdere kriteriet "Relevans for utlysningen". Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Basert på hovedkarakter og en innledende porteføljevurdering, inviteres inntil 20 søknader med hovedkarakter høyere eller lik 5 til et intervju hvor ekspertpanelet og fagrådgivere fra Forskningsrådet vil delta. Et resultat av intervjuet kan være at en eller flere karakterer justeres før hovedkarakteren settes endelig. Søknader som ikke blir innkalt til intervju vil bli avslått.
Søknader som har oppnådd hovedkarakter 6 eller 7, vil bli vurdert opp mot et sett med porteføljekriterier som skal sikre at porteføljen av 4-6 sentre dekker de tre hovedsporene konsekvenser, teknologi og innovasjon samt de føringer som er gitt av Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier.
Porteføljekriterier
- Samlet sett skal KI-sentrene dekke de tre sporene − samfunnskonsekvenser, teknologi og innovasjon − på en slik måte at innsatsen innenfor hvert av sporene blir betydelig.
- Samlet sett skal KI-sentrene gi en god KI-faglig bredde og utfylle hverandre når det gjelder forskningstemaer og anvendelsesområder.
- Samlet sett skal KI-sentrene utfylle og utvikle Forskningsrådets portefølje av forskningssentre med høy KI-forskningsinnsats.
- Samlet sett skal KI-sentrene bidra til supplerende finansiering av nasjonal KI-forskning. Dette kan være i form av egeninnsats, kontantbidrag og konkrete planer for tilleggsfinansiering. Porteføljestyret vil hensynta at grad og type av supplerende finansiering for det enkelte senter vil variere avhengig av senterets fokus og konsortium.
Porteføljestyret planlegger å ha vedtaksmøte 10. juni 2025. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av møtet.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om hvordan Forskningsrådet behandler søknader: Slik behandler vi søknader.
Last ned maler
Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. oktober 2024, kl. 22.25 CET