Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv

Midlene skal gå til forskning på bærekraftig arealbruk og forvaltning av den norske kystsonen, de norske havområdene og de polare områdene som også fremmer sameksistens mellom ulike samfunns- og næringsinteresser.

Arealbruk er en viktig driver i natur- og klimakrisene. Arealbruk påvirkes også av endringer i natur, økosystemer og klima. Vi står overfor økt press på arealer og arealbaserte ressurser fra næringsinteresser, energi, utbygging, infrastruktur og andre samfunnsinteresser. Dette gir et økt behov for ny kunnskap om de kritiske utfordringene Naturpanelet og Klimapanelet påpeker.

Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap for å møte utfordringer i Norge og i polare områder knyttet til bærekraftig bruk og forvaltning av arealene i havet og kystsonen. Internasjonale perspektiver skal inkluderes der det er relevant. Dere skal legge klima og/eller naturmangfold og forskning som knyttes til å nå FNs bærekraftsmål til grunn.

Prosjektene skal i hovedsak ha en samfunnsvitenskapelig innretning, men dere kan inkludere et bredt spekter av andre fagområder der det er hensiktsmessig for å behandle komplekse utfordringer. Prosjektene skal ha sektorovergripende problemstillinger.

Prosjekter vi vil finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av de to områdene under:

• kunnskap om hvordan målet om en bærekraftig forvaltning av arealer i havet, kystsonen og/eller polare områder påvirkes av én eller flere faktorer, som politiske og/eller geopolitiske prosesser, økonomiske og/eller andre interesser, formelle og/eller uformelle maktstrukturer, lovverk, planlegging og regulering
• kunnskap om og løsninger for bærekraftig arealbruk og -forvaltning av hav, polare områder og kystsonen

Noen definisjoner og avgrensninger:

• Polare områder slik de geografisk er definert i porteføljeplan for Klima og polarforskning.
• Prosjekter som går spesifikt på forurensing og miljøgifter i havet og kystsonen, bør søke på temaet 128 millioner til marin forskning (lenken åpnes i nytt vindu) i utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vektlegge at prosjektet

• er innenfor rammene for temaet som beskrevet over
• er relevant for Norge
• vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål og til å se målene i sammenheng

Vi vil legge vekt på å få fram en balansert samlet prosjektportefølje som best mulig dekker bredden i områdene som er presentert over.

Dere kan søke om 4–14 millioner i støtte. Vi har ambisjon om å finansiere åtte til ti prosjekter.

Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap og løsninger for sirkulær økonomi i produksjon og forbruk av ferdigvarer. Produktdesign, forretningsmodeller og ressurseffektivitet, står sentralt. Aktuelle problemstillinger kan blant annet være å redusere forbruk, forebygge avfall, øke produktenes levetid, legge til rette for ombruk og reparasjon, sørge for at produktene er mulige å materialgjenvinne og å øke bruken av resirkulerte råvarer i produksjonen av nye produkter.

Tiltak og løsninger må gi redusert klima- og miljøbelastning. Vi støtter forskning på ferdigvarer til privat eller profesjonell bruk. Det kan for eksempel være EE-produkter (elektriske og elektroniske produkter), IKT-produkter, byggevarer, møbler og tekstiler. Varer som er beregnet for å bli fortært umiddelbart eller snarlig, er ikke inkludert her.

Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må omhandle ferdigvarer og falle inn under minst ett av disse områdene:

• avfallsforebygging og forbruksreduksjon
• ressurseffektive måter å dekke forbrukerens behov på
• barrierer og løsninger for sirkulære forretningsmodeller og verdikjeder
• økt produktlevetid gjennom for eksempel ombruk, reparasjon og/eller renovering
• økt materialgjenvinning og/eller økt bruk av resirkulerte råvarer
• kunnskap og løsninger for å gjøre forbrukere i stand til å velge miljø- og klimavennlige produkter og tjenester

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på at prosjektet faller inn under minst ett av områdene som er aktuelle for finansiering – se punktlisten over.

I porteføljevurderingen vil følgende bli tatt hensyn til:

• Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene som er utlyst, se punktlisten over.
• Vi ønsker at prosjektene vurderer klima- og miljøbelastningen av de foreslåtte tiltakene og løsningene ved hjelp av en livsløpsanalyse eller en annen egnet metode.
• Vi ønsker å finansiere minst ett prosjekt om EE-produkter og minst ett om byggevarer.
• Vi vil prioritere tverr- eller transfaglige prosjekter hvis vi ellers vurderer søknadene likt.

Dere kan søke om 8–20 millioner i støtte.

Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap om hvordan offentlig sektor skal fornyes og omstilles for å møte store samfunnsutfordringer og kriser på en bærekraftig måte.

Utfordringer knyttet til for eksempel klima og miljø, demografiske endringer, ulikhet og polarisering, kjennetegnes ved at de er komplekse og går utover landegrenser. Ansvaret er fordelt mellom aktører i forskjellige sektorer og på ulike nivåer. Dette skaper gjensidige avhengigheter og krever nye former for samarbeid og samordning. Vi vet en del om utfordringene, men det er stort behov for kunnskap om løsninger og effekter av tiltak og virkemidler i møte med disse komplekse utfordringene.

I søknaden må dere vise at prosjektet er tydelig relatert til de tematiske prioriteringene i kapittel 2.2. i porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse, beskrevet under overskriftene Demokrati, styring, forvaltning og/eller Samfunnssikkerhet.

Søknader som belyser disse problemstillingene, vil bli prioritert:

• samarbeid og samordning på tvers av sektorer og nivåer
• samspill mellom offentlig sektor og privat og/eller frivillig sektor
• det politiske og administrative apparatets styringskapasitet og gjennomføringsevne
• implementering og effekter av tiltak og virkemidler

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge om prosjektet har

• tverr- og transfaglig samarbeid
• internasjonalt forskningssamarbeid

I prosjektporteføljen ønsker vi prosjekter som supplerer, men ikke overlapper tematisk med prosjekter som allerede er bevilget innenfor det samme temaet.

Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte.

Utlysningen er ikke åpen for prosjekter som skal utvikle ny teknologi eller har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke på temaet 170 millioner til forskning på miljøvennlig (lenken åpnes i nytt vindu) energi i utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, der det er et krav om 20 prosent finansiering fra næringslivet.

Ta kontakt med oss dersom du er i tvil om hvilken utlysning du skal søke på.

Vi gjør oppmerksom på at vi også lyser ut midler til forskning innenfor miljøvennlig energi under følgende temaer på tvers med frist i februar 2022:

• 60 millioner kroner til forskning på økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet (lenken åpnes i nytt vindu) i utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse.
• 110 millioner kroner til forskning på arealer under press i havet og kystsonen (lenken åpnes i nytt vindu) i denne utlysningen. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vektlegge om prosjektet

• faller inn under området Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
• skal se på problemstillinger der offentlig sektor og forvaltningen er de viktigste brukerne av resultatene
• er av en slik art at det ikke er i næringslivets interesse å bidra med delfinansiering av forskningsorganisasjonenes kostnader
• omfatter doktorgradsutdanning
• har bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere

Dersom problemstillingene i prosjektet er kontroversielle og representerer interessekonflikter, kan deltakelse fra enkelte sentrale aktører skape tvil om prosjektets uavhengighet og troverdighet. I slike tilfeller vil ikke manglende deltakelse av sentrale aktører eller de institusjonene det skal forskes på påvirke vurderingen av prosjektet negativt. Dette må begrunnes godt i søknaden. Legg merke til at dere fortsatt må oppfylle medvirkningskravet gjennom deltakelse fra andre samarbeidspartnere.

Porteføljevurdering og prioriteringer

I porteføljevurderingen vil vi prioritere prosjekter  

• med høy relevans for energiutfordringene i Norge
• som tar for seg kontroversielle temaer med sterke motstridende samfunnsinteresser

Dere kan søke om 8–12 millioner i støtte. 

Søknadene må være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.

Vi oppfordrer særlig til å sende inn søknader innenfor disse temaene:

• hydrogenproduksjon fra naturgass kombinert med CO₂-håndtering
• biomasse kombinert med CO₂-håndtering, ofte referert til som BECCS (Bio Energy with CO₂ Capture and Storage)
• prosjekter som bidrar med resultater som er direkte anvendbare for gevinstrealiseringen av det norske fullskalaprosjektet for CO₂-håndtering, Langskip
• samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot virkemiddelutforming, innovasjonsprosesser og forretningsmodeller som kan bidra til at CO₂-håndtering implementeres i stor skala

Vi vil prioritere søknader som inkluderer

• rekrutteringsstillinger, primært ph.d.-stillinger
• tverrfaglig samarbeid
• bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.

Midlene skal gå til prosjekter med grunnleggende forskning rettet mot nye batterimaterialer. Det overordnede målet er forbedringer på én eller flere av egenskapene energitetthet, effekttetthet, levetid, sikkerhet og bærekraft.

Prosjektene må ha samarbeid mellom forskningsmiljøer og norske bedrifter for økt kunnskap og kompetanse som på sikt kan forbedre konkurranseevnen i den norske batteriindustrien.

Det er ikke åpent for søknader på høyere TRL-nivåer ("Technology readiness level" – skalaen for teknologimodenhet som brukes i EU) eller på temaer som celleproduksjon, batterimoduler og -systemer, gjenbruk og materialgjenvinning. Prosjekter som ser på disse temaene kan søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge om prosjektet har

• aktivt samarbeid med minst to norske private bedrifter i konkurranseutsatt næringsliv innenfor produksjon av battericeller og/eller batterimaterialer
• doktorgradsstipendiater finansiert av prosjektet
• mastergradsstudenter

Vi er opptatt av å sikre god kompetansebygging og rekruttering til energiforskningen. Yngre forskere er også velkomne til å være prosjektledere. Merk at det da er viktig å vise at forskergruppen samlet har tilstrekkelig kompetanse.

Dere kan søke om 8–12 millioner i støtte.

Satsingen Maritime Zero 2050 retter seg spesielt mot utviklingen av nullutslippsløsninger for store skip som går over lange strekninger.  

Midlene skal gå til prosjekter med samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer som gir økt kunnskap og kompetanse og forbedrer konkuranseevnen i den maritime næringen. 

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse tre områdene: 

• klima- og miljøvennlig maritim virksomhet / grønn skipsfart
• digitalisering av maritim sektor   
• autonome skip

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Hav (se Relevante planer under). 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også legge vekt på om prosjektet har 

• aktivt samarbeid med norske maritime bedrifter, og at det er disse bedriftene som oppfyller kravet om at minst to samarbeidspartnere utenfor forskningsorganisasjonene skal stå for minst 10 prosent av prosjektets kostnader.
• problemstillinger som er viktige for større deler av næringen, og som krever at mange bedrifter og flere forskingsmiljøer arbeider sammen

Innenfor Grønn skipsfart vil vi prioritere prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050, dvs. prosjekter som gir nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som går over lengre strekninger. Prosjektene skal få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelig nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten. 

Innenfor satsingen Maritim Zero 2050 vil vi også prioritere prosjekter hvor de deltakende norske bedriftene søker Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2022 eller Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet 2022 (se Andre relevante utlysninger med samme tema under) for tilgrensede prosjekter og aktiviteter til det aktuelle kompetanseprosjektet til søknadsfrist for 1. pulje, se egne utlysninger under temaområdet "hav", tema "maritim".  

Til satsingen Maritim Zero 2050 er det satt av ca. 40 millioner til sammen for denne utlysningen og for utlysningene av Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2022 og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet 2022. 

Innenfor "Digitalisering av maritim sektor" og "Autonomi" vil vi prioritere prosjekter som er med på å skape nye forretningsmuligheter basert på digitale løsninger. 

Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte. 

Samarbeidspartnere som er norske bedrifter, kan få dekket inntil 50 prosent av kostnadene sine.  

Andre samarbeidspartnere utenfor forskningsmiljøene må finansiere kostnadene sine selv. 

Vi lyser ut midler til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv innenfor området Produksjons- og foredlingsteknologi som beskrevet under.

I tillegg lyser vi også innenfor havbruksforskning ut følgende med frist i februar 2022:

• Forskerprosjekt for fornyelse: Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk og Fiskehelse og -velferd (lenken åpnes i et nytt vindu) 
• Forskerprosjekt for unge talenter: Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk (lenken åpnes i et nytt vindu)
• Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv: Arealer under press i havet og kystsonen (lenken åpnes i et nytt vindu)

For å være aktuell for finansiering må søknaden falle inn under området/den tematiske prioriteringen:

Produksjons- og foredlingsteknologi – standardisering, utvikling og optimal bruk av data

Utvikling og effektiv bruk av data representerer et stort potensial for bærekraftig vekst og økt verdiskaping i havbruksnæringen. Stikkord for dagens utfordringer kan være optimal utnyttelse av eksisterende data, utvikling av nye systemer for datainnhenting og -bruk, standardisering og bedre datakvalitet. Dette er utfordringer som er relevante for alle nivåene i havbrukssektoren, både for den enkelte bedrift, for hele næringen, for forvaltningen og for samfunnet som helhet.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på

• graden av tematisk treff på forskningsområdet (vektes tyngst)
• om dere har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel deltakelse i prosjektarbeidet, sampublisering eller mobilitet
• om dere har personer i rekrutteringsstillinger som skal delta aktivt i prosjektarbeidet

Midlene skal gå til forskning og innovasjon om persontilpasset forebygging, tjeneste og behandling.

Vi støtter forskning om skreddersydd forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering og tjenester tilpasset den enkeltes karakteristika, forhold og behov.

Vi definerer begrepet persontilpasset forebygging, tjeneste og behandling bredt i dette temaet. Persontilpassing innebærer her å skreddersy den riktige terapeutisk strategien til den rette personen til rett tid, og/eller for å bestemme predisponeringen for sykdom og/eller å levere målrettet forebygging til rett tid. Persontilpassing handler om pasientsentrert omsorg og hensynet til at helsevesenet må reagere bedre på pasientens behov.

Forskingen skal bidra til et mer bærekraftig helse- og velferdstilbud. Med innføring av persontilpassing, stilles både den enkelte bruker og helsesystemet overfor nye utfordringer. Det er behov for kunnskap om de etiske, økonomiske, sosiale og juridiske konsekvensene av persontilpassing og om hvordan gevinstene kan realiseres.

Norske registre, befolkningsundersøkelser, biobanker og andre offentlige kilder til helse- og persondata utgjør en unik kilde til bruk i utviklingen av persontilpasset forebygging, behandling og tjenester. 

Prosjekter som det er aktuelt å finansiere, må falle inn under minst ett av disse tre områdene:

• kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
• helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
• diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Helse. Midlene vil bli likt fordelt mellom disse tre områdene. For søknader innenfor de to første områdene, krever vi samarbeid på tvers av fag, sektorer og tjenestenivåer, inkludert primær- og/eller kommunale helse- og omsorgstjenester og/eller frivillig sektor.

Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere hvorvidt dere i prosjektet

• samarbeider på tvers av flere fag, sektor og/eller tjenestenivåer
• inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
• gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger

Krav til brukermedvirkning

I tillegg til formelle samarbeidspartnere (oftest kommune, annen offentlig aktør, bedrift), skal prosjektet involvere sluttbrukere av forskningen. I søknaden skal dere beskrive hvordan både formelle samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere (oftest innbyggere, pårørende, pasienter, frivillige organisasjoner) er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i utnyttelse av resultatene.

Vi vil ikke finansiere prosjekter som

• har en stor pre-klinisk komponent som f.eks. studier som ikke skal evaluere resultater i en klinisk setting
• er epidemiologiske studier for å kartlegge sykdommers utbredelse og årsaksforhold som ikke inkluderer en forebyggende intervensjon
• kun omhandler velferdstjenestene og ikke inkluderer problemstillinger i helse- og omsorgstjenestene

Midlene skal gå til forskning om eldre kvinners, minoritetskvinners og unge kvinners psykiske og fysiske helse. De skal også gå til forskning på årsakene til uønskede forskjeller i helse- og tjenestetilbud mellom kvinner og menn i et livsløpsperspektiv. Reproduksjonen er en viktig del av kvinners helse, men forskningen må også omfatte kvinners levekår og hvilke livsvalg kvinner gjør.

Vi etterspør særlig forskning som gi mer kunnskap om

• forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykemeldinger og uførhet blant kvinner
• sykdommer det i mindre grad et forsket på, og som rammer bare kvinner, eller hvor kvinner er overrepresenterte (inkludert sjeldne sykdommer)
• forekomst, risikofaktorer, forebygging, behandling og rehabilitering av utmattelses-tilstander, sykdommer med manglende behandling og sykdommer med stor sykdomsbyrde med konsekvenser for kvinner
• livssituasjonen til kvinner med stor omsorgsbyrde og tiltak for å ivareta disse kvinnenes helse, livskvalitet og yrkesdeltakelse
• årsaker til og tiltak mot uønskede forskjeller i forebygging, behandling, rehabilitering og tjenestetilbud mellom kvinner og menn i et livsløpsperspektiv

I søknaden skal dere

• begrunne forventet nytteverdi i sluttbrukernes behov og i dokumenterte kunnskapshull
• beskrive virkninger av forskningen på kort og/eller lang sikt
• ivareta de helseøkonomiske perspektivene der det er relevant

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans til utlysningen, vil vi også vurdere hvorvidt dere i prosjektet

• samarbeider på tvers av flere fag, sektorer og tjenestenivåer
• inkluderer primær- og /eller kommunale helse- og omsorgstjenester, og/eller frivillig sektor
• er tverrfaglige og inkluderer humaniora og samfunnsvitenskap
• inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
• gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger

Krav til brukermedvirkning

I tillegg til formelle samarbeidspartnere (oftest kommune, annen offentlig aktør eller bedrift), skal prosjektet involvere sluttbrukere av forskningen. Søknaden skal beskrive hvordan både formelle samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukerne (oftest innbyggere, pårørende, pasienter og frivillige organisasjoner) er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i utnyttelse av resultatene.

Dere kan søke om 8–16 millioner i støtte.

Porteføljestyret for Helse vil tilstrebe tematisk og faglig bredde både i porteføljen av prosjekter som innvilges fra denne utlysningen og i den samlede helseporteføljen.

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via foredling og helt fram til forbruker.I tråd med FNs bærekraftsmål omfatter bærekraftig matproduksjon både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn.

Dette må du gjøre for å få korrekt oppstartsdato i søknadsskjemaet

Tidligste tillatte oppstart for kompetanse- og samarbeidsprosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2023.

Legg merke til at det ikke er samsvar mellom dato for oppstart i den generelle teksten og i teksten under temaet Jordbruk og matindustri. Årsaken er tekniske begrensninger i søknadsskjemaet som gjør at systemet ikke aksepterer at 01.01.2023 legges inn som oppstartsdato. Gjør dette:

• Legg inn 01.12.2022 som oppstartsdato. I alle budsjettabeller vil dermed 2022 ligge som første prosjektår.
• Legg inn 0 i alle budsjett-tabeller for 2022.

Husk å inkludere vedlegg

Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel og mål og et sammendrag på norsk.

Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene – legg merke til at det her er noen avvik fra de generelle kravene i utlysningen ellers

• Samlet økonomisk medvirkning fra samarbeidspartnere fra næringslivet (bedrifter og næringsorganisasjoner) skal tilsvare minst 20 prosent av søknadsbeløpet.
• Egenfinansiering og medvirkning fra andre aktører enn næringslivsaktørene, vil kunne telle positivt ved vurdering av søknaden.
• Innenfor dette temaet tildeler vi ikke statsstøtte. Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, må selv finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
• Unntaksvis kan kravet til medvirkning fra næringslivet reduseres. Dette gjelder prosjekter som ivaretar viktige kollektive kunnskapsbehov for hele næringa, særlig innenfor miljø, klima og dyrevelferd hvor vi ikke forventer deltakelse fra enkeltaktører. Brukerforankringen og -medvirkningen i prosjektet må fortsatt være god, og dere må begrunne tydelig hvorfor 20 prosent-kravet ikke er innfridd.

Forskningen skal være med på å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene, og søknaden bør knyttes opp mot ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016–2017) og Prop 1 S (2020–2021). Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringa. I søknaden må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull, og til hvordan dere i prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås.

Matsikkerhet og beredskap

Å sikre forbrukerne trygg mat og styrke matvareberedskapen er de viktigste målene knyttet til matsikkerhet og beredskap. Satsing på forskning og utdanning, avl og foredling skal gi bedre utnyttelse av de biologiske ressursene. God dyre- og plantehelse og god dyrevelferd danner grunnlaget for at vi skal ha nok og trygg mat.

Disse områdene er særlig relevante:

• forsyningsevnen i norsk landbruk og matindustri i krisesituasjoner
• økt produksjon og utnyttelse av norske mat- og fôrressurser
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
• bærekraftig bruk av emballasje og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
• overføring av helseskadelige forbindelser til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft og vann
• overvåking av norsk plante- og dyrehelse, forebygging av nye sykdommer og risiko knyttet til internasjonal handel
• produktutvikling og foredling som bidrar til økt utnyttelse av norske råvarer til både mat og fôr

Landbruk i hele landet

Målet om landbruk i hele landet kan oppnås ved å legge til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som fremmer bosetting i hele landet. Tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet, kan bidra til dette.

Disse områdene er særlig relevante:

• sammenheng mellom økonomi i primærproduksjonen og bærekraftig bruk av arealene
• kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
• bærekraft i norsk landbruk og matindustri knyttet til arbeidskraft/menneskelige ressurser
• kunnskap om muligheten for å nå de landbrukspolitiske målene gjennom effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler rettet mot landbrukets verdikjede, inkludert produksjon, marked, miljø og klima
• økt beitebruk i utmarka og bruk av jordbruksarealer som er gått ut av drift
• sortsutvikling og planteforedling og dyrkingsmetoder tilpasset regionale forhold

Økt verdiskaping

Landbrukspolitikken skal legge til rette for bondens inntektsmuligheter og evne til å investere i gården og bidra til en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av gårdens samlede ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes, og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.

Disse områdene er særlig relevante:

• kunnskap om hvordan økonomien i primærproduksjonen kan styrkes i en kostnadseffektiv verdikjede
• kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
• kartlegging av muligheter for økt norsk matproduksjon og konkurransedyktighet for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring
• kartlegging av innovasjonspotensialet i, og på tvers av, verdikjeder
• utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi. For prosjekter som omfatter primærjordbruket, er det spesielt viktig med teknologi som er tilpasset regionale forhold og å ha søkelys på kostnadsnivået
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
• økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold, helse og ernæring

Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp

Et bærekraftig landbruk innebærer bærekraftig bruk og vern av landbrukets areal- og ressursgrunnlag. Jordhelse og agronomi må sees i sammenheng fordi dette er forhold som påvirker matjordas produksjonsevne. Kulturlandskapet og naturmangfoldet må ivaretas, og forurensing og klimagassutslipp fra landbrukets verdikjeder, inklusive mat- og drikkenæringa, må reduseres. Bærekraftig husdyrproduksjon som gir optimal ressursutnyttelse og reduserte klimagassutslipp, er også et viktig mål. Klimatilpasningstiltak og utslippsreduserende tiltak henger nøye sammen og må skje parallelt.

Disse områdene er særlig relevante:

• ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder
• framskaffelse av kunnskapsgrunnlag om ulike produksjoners klimapåvirkning, klimatilpasset produksjon og tilpasningsstrategier, og effekter av tiltak og eventuelle positive eller negative tilleggseffekter
• problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft
• ny kunnskap og nye metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, inkludert økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
• kartlegging av og løsninger for miljøutfordringer som er resultat av jordbrukets og matindustriens påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
• metodikkutvikling

Disse føringene vil inngå i relevansvurderingen:

• Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
• Søknader med tverrfaglig samarbeid vil bli vurdert positivt.
• Søknadene bør inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt.
• Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Brukervennlige og målrettede formidlingstiltak vil bli vurdert positivt.
• Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.
• Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, dersom næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

Prosjektene finansieres av næringa selv gjennom forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Når søknadene skal prioriteres, vil styrene for FFL og JA legge vekt på næringas kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, allerede pågående forskning og fordeling mellom bransjene.

Dere kan søke om 4–15 millioner i støtte.

Midlene skal gå til forskning på grønn omstilling i landbruk og biobaserte næringer. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi begrense global oppvarming, bevare naturmangfold og miljø og finne sirkulære løsninger. Bruk og forvaltning av landbrukets ressurser og arealer må forbedres, og verdikjedene må bli klimasmarte og bærekraftige.

Vi må også utvikle bruken av skogen og skogressursene, sikre matforsyningen og fremme tilgang til og etterspørsel av sunn og trygg mat. Slike endringer vil berøre hele samfunnet, fra forvaltning til produksjon og forbruk.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet må falle inn under minst ett av disse fire områdene:

• økt norsk matsikkerhet
• forbruker og marked
• rammebetingelser og forvaltning
• bruk av skogen og bruk av tre

Bærekraftperspektivet skal være integrert i prosjektet.

Områdene i listen over er utdypet i porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser.

Vi avviser søknader som ikke faller inn under områdene over.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge i hvilken grad dere i prosjektet

• har forskning som faller innenfor de fire områdene over
• redegjør for hvordan det skal bidra til grønn omstilling, og til å nå ett eller flere av de globale bærekraftmålene
• viser at det ikke forringer andre viktige ambisjoner knyttet til bærekraft, som:
  • reduksjon av klimagasser og klimatilpasninger
  • ivaretakelse av sunne økosystemer og biomangfold
  • redusert forurensing
  • overgang til en sirkulær økonomi
  • sosialt og kulturelt robuste løsninger for grønn omstilling i landbruk og biobaserte næringer
• har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel gjennom sampublisering eller mobilitet
• har rekrutteringsstillinger der det er hensiktsmessig
• tverrfaglig/transfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig

Vi vil vektlegge å finansiere prosjekter som til sammen best mulig dekker bredden i områdene som er presentert over, og som ikke overlapper med eksisterende portefølje.

Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte.

Forurensning forårsaker betydelig skade på miljøet og helseplager nasjonalt og globalt. Stans i bruk og utslipp av miljøgifter er avgjørende for god folkehelse, rent miljø, trygg matproduksjon og for å beskytte økosystemene. Vi trenger kunnskap om hvordan vi kan forhindre utslipp av miljøgifter fra produksjonsprosesser, produkter og avfall. Prosjektene skal bidra til kunnskapsoppbygging om norske forhold. Vi ønsker også forskning som kan understøtte internasjonalt arbeid med å regulere skadelige stoffer.

Dette temaet dekker terrestrisk miljø, inkludert ferskvann og luft. Forskning på miljøgifter og forurensingers effekt på human helse dekkes ikke. Søknader som omhandler miljøgifter og forurensinger i kystsone og hav kan sendes inn til temaet 128 millioner til marin forskning (lenken åpnes i nytt vindu) i utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse, eller til temaet 40 millioner til marin forskning (lenken åpnes i nytt vindu) i utlysningen Forskerprosjekt for unge talenter.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:

• løsninger på næringslivets utfordringer knyttet til miljøgifter, for eksempel hvordan landbasert næringsliv og industri kan bidra til å hindre spredning og eksponering av miljøskadelige stoffer
• ny kunnskap om den samlede belastningen på miljø og naturmangfold ved dagens bruk av plantevernmidler, biocider og plast i land- og skogbruk, og forskning om fremtidens løsninger for å redusere miljøkonsekvensene
• bidragene fra langtransportert forurensing sammenlignet med lokal forurensning, for eksempel i hvor stor grad spredning av miljøgifter skjer via produkter
• forekomsten av plast og mikroplast i miljøet, blant annet hva det betyr for spredningen av farlige stoffer ved at andre stoffer binder seg til plasten og spres
• forskning som utvikler metoder for å påvise helse- og miljøfarlige stoffer i miljøet, for eksempel kunnskap om kilder til spredning, hvordan stoffene spres og effekter på individ-, populasjons- og økosystemnivå, og hvordan endringer i klima kan påvirke dette

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på at prosjektet faller inn under minst ett av områdene i punktlisten over.

Vi vil legge vekt på å finansiere en balansert prosjektportefølje som samlet dekker bredden i områdene i punktlisten over.

Dere kan søke om 4–15 millioner i støtte.

Midlene skal gå til nyskapende prosjekter som utvikler og anvender bioteknologisk kunnskap og metodikk.

Bioteknologi anvendes særlig innenfor helsesektoren, landbruket, marin sektor og industriprosesser. Bioteknologi bidrar blant annet til nye og innovative helsetjenester innenfor diagnostikk og legemiddelutvikling og er en sentral teknologi i utviklingen av persontilpasset medisin. Bioteknologi er også viktig for utviklingen av en konkurransedyktig helsenæring.

Landbruksbioteknologi, marin bioteknologi og industriell bioteknologi er blant de sentrale elementene i den stadig voksende bioøkonomien som omfatter bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til ulike produkter.

Hvert prosjekt kan få inntil 20 millioner kroner i støtte. Målet er at prosjektene som får støtte til sammen skal gi en balansert portefølje av prosjekter i hele bredden av fagfeltet.

Relevante prosjekter

Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse områdene:

• bioøkonomi
• helse
• utvikling av nyskapende bioteknologiske metoder

Bruk av ny teknologi kan i tillegg til å løse samfunnsutfordringer også være delaktig i å skape eller forsterke disse. I søknaden skal dere beskrive prosesser og styringsstrukturer for hvordan dere i prosjektet vil diskutere og håndtere tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler (se RRI-rammeverket i Relevante planer under). Dere må legge til rette for at aktørene i prosjektet jobber sammen om å utvikle gode løsninger i tråd med forventninger om ansvarlig forskning og innovasjon.

Forskning på etiske, samfunnsmessige og politiske dimensjoner ved teknologiutviklingen kan inngå i prosjektet. I søknaden må dere vise tydelig hvordan og hvorfor prosjektet vil lede til ny innsikt og potensielt nye løsninger i møte med de globale bærekraftsmålene. Det må fremgå tydelig av søknaden hvilke av FNs bærekraftmål dere vil bidra til å nå med prosjektet deres.

Vi oppfordrer prosjekter som mottar støtte og som er relevante for Senter for digitalt liv Norge (DLN), til å knytte seg til senteret.

En klimastrategi for norsk sokkel, utarbeidet av Konkraft (2020), har mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 til nær null innen 2050 (referanseåret er 2005). Stortinget fattet et vedtak i 2020 om en plan for ytterligere reduksjoner innen 2030. Dette vil kreve en stor omstilling av næringen på kort tid.

Midlene i denne utlysningen skal gå til prosjekter som omhandler energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

Du må redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e)/kunnskapen som prosjektet skal utvikle. Tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien må også beskrives i søknaden og sees i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.

På tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, Innovasjonsprosjekt i næringslivet, Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (denne utlysningen) ønsker vi i 2022 å bevilge minst 35 millioner kroner til prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 4–10 millioner. 

Samarbeidspartnere som er bedrifter kan få dekket inntil 50 prosent av kostnadene sine.

Midlene skal gå til prosjekter som skal se på tiltak som kan øke kvaliteten i barnehagen, skole eller videregående opplæring. Hvilke tiltak som prøves ut, bestemmer barnehage-og/eller skoleeier sammen med forskerne.

Prosjektene skal ha et tett samarbeid mellom forskere og lokale barnehage- eller skoleeiere som sammen skal prøve ut og evaluere effekten av tiltaket(ene). I søknaden må det være klart definert hva innholdet i tiltaket er, hvem målgruppen er, hva som skal måles, og hvordan tiltaket forankres og implementeres før tiltaket prøves ut.

Vi finansierer prosjekter som måler effekten av tiltaket ved bruk av randomiserte, kontrollerte studier eller kvasi-eksperimentelt design.

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse fire områdene:

A. læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
B. praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
C. styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
D. utdanning, samfunn og arbeidsliv

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse i kap. 2.2. Siste avsnitt om område B i porteføljeplanen omhandler forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger og er ikke relevant for denne utlysningen.

Prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet, er også relevante. Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse.

Prosjektene skal

• gi kunnskap gjennom en implementerings- og prosessevaluering som forklarer hvorfor, eller hvorfor ikke, et tiltak har effekt
• gi kunnskap om hvordan tiltaket(ene) skal forankres og implementeres i praksis
• beskrive kostnadseffektiviteten av tiltaket(ene)

Når vi fastsetter karakteren for søknadenes relevans, vil vi også vurdere som positivt om  prosjektet

• omfatter flere barnehager/skoler
• har samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
• omfatter internasjonalt samarbeid
• inkluderer rekrutteringsstillinger

Dere kan søke om inntil 20 millioner kroner.

Vi finansierer både prosjekter som ønsker å prøve ut nye tiltak gjennom en piloteringsfase for så å prøve det ut i større skala og prosjekter som allerede har vært gjennom en piloteringsfase. 

Midlene skal gå til prosjekter som styrker forskningen ved barnehage- og grunnskolelærerutdanningene. Bare universiteter og høyskoler som utdanner barnehagelærere og grunnskolelærere (GLU 1-10), kan søke. I søknaden må dere oppgi prosjektansvarlig på fakultets-/instituttnivå. 

Relevante prosjekter

Vi finansierer forskning som styrker strategisk viktige forskningsområder for barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, og som møter faktiske og framtidige kompetansebehov.

De faglige og tematiske prioriteringene er:

• strategisk og praktisk rettet forskning ved grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene med relevans for profesjonsutøvelse  
• barnehagens innhold og organisering

Alle de fire områdene i porteføljeplanen er relevante:    

A. læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte 
B. praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling 
C. styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse  
D. utdanning, samfunn og arbeidsliv 

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse i kap. 2.2. Siste avsnitt om område B i porteføljeplanen omhandler forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger og er ikke relevant for denne utlysningen.

Prosjekter med samarbeid mellom barnehage- og grunnskolelærerutdanninger og prosjekter som har relevante problemstillinger på tvers av temaområdene, er også aktuelle, for eksempel prosjekter om overgangen mellom barnehage og skole. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadenes relevans, vil vi vurdere prosjekter med disse egenskapene positivt:

• har minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, hvorav en av disse må være en norsk barnehageeier/grunnskoleeier  
• samarbeider med minst én annen nasjonal eller internasjonal forskningsorganisasjon   
• inkluderer barnehagelærerstudenter/grunnskolelærerstudenter 
• inkluderer rekrutteringsstillinger 

Vi oppfordrer dere til å samarbeide med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen. 

Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet og sikre at ny kunnskap tas i bruk.  

I prioriteringen av søknadene vil vi tilstrebe en så lik fordeling som mulig mellom prosjekter til barnehagelærerutdanningene og grunnskolelærerutdanningene. Fordelingen avhenger av søknadenes faglige kvalitet og antallet søknader fordelt på de to lærerutdanningene. 

Dere kan søke om inntil 10 millioner kroner.  

Midlene skal gå til prosjekter som gir ny kunnskap om effekter av tiltak på arbeids- og velferdsområdet. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet og relevans for praksisfeltet, forvaltning og politikkutforming.

Prosjektet må falle inn under minst et av disse områdene:

• effekter av forebyggende arbeid, tiltak og helhetlige tjenestetilbud rettet mot barn, unge og familier. Vi oppfordrer til inkludering av økonomiske perspektiver og/eller registerstudier.
• effekter av tiltak for et inkluderende arbeidsliv og tiltak for å forebygge frafall og eksklusjon fra arbeid. Det er spesielt relevant med tiltak som bidrar til at folk står lenger i arbeid, og tiltak som fremmer et inkluderende arbeidsliv for unge og/eller personer med helseutfordringer.

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn, hvor de relevante vedleggene er "Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)" og "Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)". Dersom dere er usikre på noe som gjelder tematisk relevans, kan dere kontakte en av dem som står oppført som kontaktpersoner for dette temaet.

Forskningen skal ha tydelig brukermedvirkning og ta utgangspunkt i brukernes behov på de områdene der brukerne er involvert i prosjektet. Brukere kan for eksempel være tjenestemottakere, tjenesteytere, arbeidstakere og/eller arbeidsgivere, pårørende, offentlig sektor og/eller frivillige organisasjoner.

Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere det som positivt om prosjektet har

• aktivt samarbeid med minst én annen forskningsorganisasjon, nasjonal og/eller internasjonal
• tverrfaglige og/eller flerfaglige perspektiver

Det er viktig at dere utdyper disse punktene i søknadens relevanstekst.

Søknader som omhandler overganger og samhandling mellom ulike tjenestetilbud kan inkludere relevante helsetjenester, ettersom det er arbeids- og velferdsfeltet som er temaet for utlysningen.

Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte.