Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv

Hvordan vi bruker og forvalter jordas arealer og naturmangfold, er sammen med klimaendringene, den største utfordringen vi må finne løsninger på for å nå de globale bærekraftsmålene. Tap og forringelse av leveområder og naturarealer på grunn av økt menneskelig aktivitet, truer arts- og naturmangfold, økosystemfunksjoner og naturgoder, både globalt og nasjonalt. Klimasmart arealbruk, bevaring og restaurering av natur og økosystemer på land, i kystsonen og til havs er viktig, og nødvendig for å oppfylle Norges miljømål og for å håndtere klimakrisen.

Samfunnet har behov for å disponere arealer til ulike formål innenfor transport, industri, energi, landbruk, fritidsformål og bebyggelse. Samtidig har vi behov for, og forpliktelse til, å ivareta, forvalte og restaurere natur. Dette gir utfordringer og konflikter i arealpolitikken, men også muligheter for innovasjon og utvikling av kunnskapsbaserte løsninger som grunnlag for økosystembasert forvaltning.

Årsakene til arealtap og -forringelse er komplekse, og utfordringene må løses på tvers av sektorer og fag. Det er behov for mer tverrfaglig samarbeid mellom forskningsmiljøer og økt involvering av relevante brukergrupper.

Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap for bærekraftig arealforvaltning i Norge, inkludert i polare områder, der miljø- og klimahensyn prioriteres. Kunnskapen skal legge grunnlag for innovative løsninger for bærekraftig bruk, vern og utvikling i dag og i framtiden. Vi ønsker forskningsprosjekter rettet mot terrestriske, limniske og marine arealer og/eller en kombinasjon av disse.

Arealutfordringene berører mange tematiske områder og sammenhengen mellom disse:

• tap av naturmangfold
• tiltak for å stimulere til en økosystembasert forvaltning og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling
• samspill mellom ivaretakelse av natur og klimagevinster på land, i kystsonen og til havs
• endringsprosesser i polare områder som utfordrer den geopolitiske stabiliteten
• avveiing av ulike samfunnshensyn og grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger i overgangen til lavutslippssamfunnet
• innovative løsninger som fremmer grønn omstilling og reduserer negative konsekvenser av energianlegg og energiinfrastruktur
• utvikling av bærekraftig og biobasert matproduksjon
• næringsliv og offentlig sektors bruk av arealer, naturmangfold og -ressurser innenfor planetens tålegrenser
• tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av naturmangfold og kulturmiljøer

Relevante prosjekter må svare på minst en av følgende prioriterte forskningsutfordringer knyttet til "Arealer under press":

• konsekvenser av arealbruk
• interesseavveiinger, konflikter og beslutningsprosesser i samfunnet og i befolkningen
• innovative løsninger som ivaretar klima og naturmangfold for bærekraftig samfunnsutvikling, infrastruktur og næringsliv

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge søknader som 

• svarer på utlysningens forskningsutfordringer
• er innenfor de tematiske områdene med vekt på sammenhengen mellom disse
• inkluderer sektorovergripende problemstillinger og samarbeid
• har tydelig brukermedvirkning (jf. “krav til samarbeidspartnere” i den felles utlysningsteksten)

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Vi åpner for variasjon i prosjektstørrelse og varighet. Vi legger vekt på å få fram prosjekter som dekker den faglige bredden i denne utlysningen og samtidig supplerer eksisterende/løpende prosjekter slik at vi samlet får en balansert prosjektportefølje innenfor temaet "Arealer under press".

Totalt lyser vi ut 150 millioner til Forskerprosjekt eller Kompetanse- og samarbeidsprosjekt innenfor dette temaet.

For å bremse global oppvarming må utslipp av klimagasser reduseres, og matproduksjon må bli bedre tilpasset et klima i endring og bidra til å stanse tap av naturmangfold. Matsystemene bidrar med betydelige klimagassutslipp og har direkte innvirkning på tap av naturmangfold på verdensbasis.

Matsystemene gir oss tilgang på sunn og næringsrik mat, men Norge har likevel den høyeste forekomsten av fedme og overvekt i Norden. Ved å transformere matsystemene våre kan vi sikre et økonomisk, sosialt og folkehelse-, klima- og miljømessig fundament for framtiden. 

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktige og bærekraftige matsystemer, fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv og er med på å omstille matsystemer til å operere innenfor planetens tåleevne.

Temaet har som mål å gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemene som kan og bør transformeres. Prosjektene kan dekke matproduksjon fra sjø og/eller land. 

For å være aktuell for finansiering må søknaden

• ta for seg samspillet mellom ulike ledd i ett matsystem og/eller samspillet mellom ulike matsystemer
• ha en framtidsrettet innramming for en bærekraftig løsning og sees i større sammenheng enn en enkeltproduksjon alene 
• se matsystemene i sammenheng med naturmangfold og miljøgoder, klima og folkehelse
• skissere hvordan kunnskapsbaserte løsninger kan gi en mer bærekraftig og nyskapende produksjon
• være basert på systemtenkning

Systemtenkning er en helhetlig tilnærming til analyse av hvordan et systems bestanddeler henger innbyrdes sammen og fungerer over tid og i sammenheng med større systemer.

Oppskalering av ny kunnskap er sentralt også for å møte barrierer som eksisterer i de systemene vi har i dag. Systemtenkningen er ofte koblet sammen med ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Samskaping og samlæring som involverer befolkning og brukere, står sentralt.

Systemtenkning og RRI krever nye tilnærminger til kunnskapsproduksjon. Derfor er det behov for å integrere aspekter som folkehelse, natur, klima- og samfunnsperspektiver. Dette vil kreve samarbeid på tvers av sektorer og interessenter. For eksempel vil sult, fedme, forurensning, tap av biodiversitet, bruk av antibiotika, pesticider, klimagassutslipp, klimaendringer, arealkonflikter, dyrevelferd med mer alltid henge sammen.

Vi ønsker prosjekter som er basert på systemtenkning og inkluderer livsløpsanalyser, samt prosjekter som tar på seg en nasjonal rolle og involvere et bredt sett av aktører i de aktuelle matsystemene.

I relevansvurderingen vil vi vi også vektlegge:

• beskrivelse av delmål under de av FNs bærekraftmål som prosjektet bidrar til å nå
• tverrfaglighet innenfor alle fag og teknologier.
• ansvarlig forskning og innovasjon
• livsløpsanalyser
• rekrutteringsstillinger
• internasjonalt samarbeid

Vi etterstreber en god bredde i tematikk og innretning/søknadstyper blant prosjektene som innstilles til bevilgning basert på føringene i utlysningen.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene: 

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.  
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Midlene skal gå til forskning på sirkulær økonomi som retter seg mot ett eller flere av de fire områdene plast, sirkulær bioøkonomi, forbruk og rammebetingelser. Samlet lyser vi ut 100 millioner kroner fordelt på to utlysninger: den du leser nå og Forskerprosjekt for fornyelse (koblingen åpnes i nytt vindu). Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia. Utlysningene er samfinansiert med Handelens Miljøfond, og 20 millioner kroner er øremerket til prosjekter som omhandler plast.

Den store majoriteten av ressursene som benyttes i verden i dag, brukes kun én gang. I tillegg til de negative konsekvensene dette har for naturmangfold og miljø, fører dagens ressursuthenting og -prosessering til store klimagassutslipp. I en sirkulær økonomi er målet å bevare ressursene i omløp lengst mulig. Omleggingen til en sirkulær økonomi vil kreve omfattende omstilling blant annet når det gjelder ressursuttak, forretningsmodeller, produksjonsmønstre og forbrukeratferd.

For å være relevant må søknaden rette seg mot et eller flere av de fire områdene beskrevet nedenfor og bidra til kunnskapsoppbygging om norske forhold.

Plast
For å løse miljø- og klimautfordringene som plastforbruket fører til, trenger vi kunnskap og nytenkning på flere fronter. Økt kunnskap om forbruksmønstre og virkemidler for endring av atferd vil være viktig. Vi må utvikle og designe produkter som tåler langvarig bruk og gjenbruk og som deretter kan dekomponeres med tanke på reparasjon, ombruk og til slutt materialgjenvinning. Samtidig må vi utvikle teknologi som gjør det mulig å materialgjenvinne mer plast enn i dag. Blant annet må vi få oversikt over farlige stoffer som er tilsatt plasten og finne metoder for å fjerne disse. Vi trenger mer teknisk innsikt om resirkulerte plastkvaliteter som kan føre til økt anvendelse gjennom bedre forståelse av hvilke krav industrielle aktører stiller til den resirkulerte plasten.

Sirkulær bioøkonomi
Vi trenger kunnskap om fornybare og sirkulære alternativer som kan fremskynde overgangen fra fossilt til fornybart karbon for alle organiske kjemikalier og materialer, blant annet plast. Bioøkonomi favner all bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, fiber og andre produkter. Vi behøver også kunnskap på tvers av sektorgrenser som muliggjør industrielle symbioser ved at restråstoff fra én næring inngår som ressurs i en annen. All bruk av biologiske ressurser gir miljømessige fotavtrykk. Derfor trenger vi kunnskap for å utvikle de biobaserte næringene innenfor bærekraftige rammer, med minst mulig negative effekter på miljø, klima og økosystemer.

Forbruk
Dagens høye forbruk gjør det utfordrende å oppnå en sirkulær økonomi. Vi behøver mer kunnskap om hvilke forhold som påvirker forbrukernes holdninger og valg, og om hva som kan bidra til et lavere og mer ansvarlig forbruk. Det trengs også kunnskap om hvordan design av produkter, tjenester og systemer kan legge til rette for bærekraftig atferd, for eksempel etablering av utleie- og delingstjenester. Dessuten behøver vi kunnskap om hvordan vi kan øke gjenbruk og ombruk, blant annet ved å legge til rette for at produkter kan repareres og gjennom endring av forbrukeratferd. Når vi vurderer miljø- og klimabelastningen, er det viktig å ta utgangspunkt i et livsløpsperspektiv, og vi må se på ulike aktørers roller og ansvar i dette livsløpet – politikere, produsenter, forbrukere osv.

Rammebetingelser
Vi trenger kunnskap om hvordan rammebetingelser i form av lovverk, reguleringer og andre virkemidler (for eksempel skatter, avgifter, subsidier og produsentansvar) kan legge til rette for eksempelvis sirkulær ressursutnyttelse og økt bruk av resirkulerte/sekundære råvarer, og for å gjøre sirkulære forretningsmodeller mer konkurransedyktige. Vi vet at det kan være utfordrende at det er lite dialog innad i og mellom verdikjeder og fagdisipliner. Derfor er det behov for økt kunnskap om disse sektorovergripende utfordringene innenfor alle de tre områdene som er beskrevet ovenfor.

Med utgangspunkt i beskrivelsene over skal søknaden svare på en eller flere av disse forskningsutfordringene:

• Hvordan kan ny teknologi øke materialgjenvinning av plast?
• Hvordan kan resirkulert plast i økt grad erstatte jomfruelig plast?
• Hvordan kan bioøkonomien bidra til en miljø- og klimavennlig sirkulær økonomi?
• Hvordan kan forbruket av ressurser (blant annet plast) reduseres gjennom for eksempel nye sirkulære forretningsmodeller, delingstjenester, grønnere produktdesign og/eller endringer i forbrukeratferd?
• Hvordan kan rammebetingelsene tilpasses for å tilrettelegge for en sirkulær økonomi?

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt den svarer på de tematiske områdene og forskningsutfordringene beskrevet ovenfor.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Utlysningen er samfinansiert med Handelens Miljøfond som dermed har en rådgivende rolle i innstillingen av søknadene som omhandler plast og vil få innsyn i søknadene som er aktuelle for finansiering innenfor dette temaet. Forskningsrådet forutsetter at samtlige prosjektdeltakere leser utlysningen slik at de er kjent med mulig utlevering av taushetsbelagt informasjon til Handelens Miljøfond. Ved innsending av søknaden garanterer den administrativt ansvarlige for at samtlige prosjektdeltakere samtykker til at eventuell taushetsbelagt informasjon i søknaden kan deles med Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond er underlagt taushetsplikt om opplysningene de mottar.

Midlene skal gå til forskning som belyser og gir økt forståelse for innovasjonsarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektene skal ha fokus på konkrete utfordringer og behov i forbindelse med innovasjonsarbeid i kommunene, og være tydelig forankret i de kommunale partnernes erfaringer og utfordringer.

Forskningen skal bidra til kunnskap som kan brukes av kommunene selv i deres innovasjonsarbeid, og av politikere, sentralforvaltningen og andre samfunnsaktører. Forskningen skal også bidra til å bygge sterke fagmiljøer

Vi ønsker prosjekter innenfor de tre områdene nedenfor:

Innovasjonsprosesser i kommuner
Vi ønsker å få fram kunnskap og forskningskompetanse om innovasjonsprosesser i kommunene, fra innovasjonsidéen oppstår til funnene tas i bruk og man henter ut gevinster, samt de underliggende elementene i denne prosessen. Relevante problemstillinger kan være

• gjennomføring av innovasjonsprosessen
• aktørmedvirkning og hvordan de ulike aktørene skal involveres
• ledelseskompetanse
• prosjektstyringskompetanse
• innovasjonskompetanse
• barrierer og drivere som avgjør om kommunen lykkes i sine innovasjonsprosesser

Realisering av innovasjoner og gevinster
Vi ønsker å få fram kunnskap og forskningskompetanse om hvordan kommuner kan hente ut gevinster fra innovasjonsarbeid ved å ta i bruk ny kunnskap og nye løsninger. Det finnes mange gode verktøy for gjennomføring av prosjekter og realisering av gevinster i kommunene, men få av disse er tilpasset innovasjonsprosjekter. Relevante problemstillinger kan være

• arbeidsmåter for å realisere gevinster
• bruk av relevante prosjekt- og innovasjonsverktøy
• involvering av ulike aktører
• roller og ledelse i kommunen
• forankring av og eierskap til innovasjoner og nye løsninger

Spredning av innovasjoner
Vi ønsker å få fram kunnskap og forskningskompetanse om hvordan innovasjoner effektivt kan skaleres og spres mellom kommuner. Det kan være krevende for kommuner som gjennomfører et innovasjonsprosjekt å samtidig bruke ressurser på å sikre at også andre kommuner skal få nytte av innovasjonen. Det er også krevende for kommuner som vil gjenbruke andres innovasjoner å finne fram til disse og få hjelp til å realisere tilsvarende gevinster i sin egen kommune. Det er trolig et stort uforløst potensial for spredning og deling av nye, innovative løsninger. Relevante problemstillinger kan være

• metoder for spredning av innovasjoner
• kommunens kompetanse og læringsevne som utgangspunkt for spredning
• barrierer og drivere for spredning
• spreder- og mottakerrollen
• digitale løsninger og deres eventuelle rolle i spredningsarbeidet

Prosjektene skal som et minimum inkludere problemstillinger knyttet til ett av de tre temaområdene. Det vil være relevant å se på aktører, roller, kompetanseutfordringer og barrierer og drivere knyttet til alle tre temaområdene.

Vi vil vektlegge søknader som

• har flere forskningsorganisasjoner som partnere
• har flere kommuner/fylkeskommuner som samarbeidspartnere
• er relevante for andre kommuner og som vil bli formidlet til andre kommuner 

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket. 

Midlene skal gå til prosjekter innenfor planforskning. Forskningen skal bidra til å utvikle det kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for planlegging av en bærekraftig samfunnsutvikling etter plan- og bygningsloven. Prosjekter som kan bidra til å belyse betydningen av de juridiske virkemidlene i plandelen av loven, er særlig etterspurt. Forskningen skal belyse og gi økt forståelse for hvordan ulike samfunnsinteresser, sektorlover og markedsmekanismer virker sammen og brytes mot hverandre, og hvordan de påvirker den fysiske planleggingen. Effektivitet og gjennomføringskraft i planleggingen er essensielt. Forskningen skal bidra til kunnskap som kan brukes av politikere, forvaltningen og andre samfunnsaktører.

Forskningen skal videre bidra til å bygge sterke fagmiljøer og styrke forskerutdanningen med varig og bred kompetanse med høy kvalitet. Den skal bygge videre på kunnskapen utviklet gjennom EVAPLAN-prosjektet som ble finansiert gjennom DEMOS, og annen aktuell planforskning. Det er et mål at forskningen skal bidra til å styrke utdanningstilbudene og institusjonene innenfor planfeltet og at relevante utdanningsinstitusjoner  involveres.

Vi ønsker prosjekter innenfor fire hovedtemaer. Det åpnes for at søkere kan foreslå ytterligere undertemaer som er relevante innenfor bredden av planfeltet. Det er ingen rangering mellom hovedtemaene eller underpunktene.

Plan- og bygningsloven - utvikling og bruk av det juridiske mulighetsrommet i loven og behov for nye virkemidler

• Juridiske virkemidler knyttet til plannivåene, arealformål, hensynssoner, planbestemmelser og retningslinjer
• Samspillet mellom virkemidler på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå
• Forutsetninger for transformasjon og fortetting med kvalitet. Samspill mellom og utvikling av virkemidler
• Plan- og bygningsloven som samordningslov og forholdet til relevante sektorlover
• Digitaliseringens påvirkning av viktige hensyn i plan- og bygningsloven og lovens påvirkning på mulighetene for digitalisering av planleggingen

Plan og marked - effektivitet og gjennomføringskraft i planleggingen

• Samspillmellom kommune og marked, næringsliv, eierinteresser og ulike samfunnsinteresser
• Forholdet mellom samfunnsplanleggingen,den fysiske planleggingen og den økonomiske planleggingen - konsekvenser på kort og lang sikt
• Samspill mellom kommunen og ulike aktører - betydningen av forhandlings- og avtalebaserte prosesser
• Betydningen av geodata, eiendomsinformasjon og digitale verktøy i planleggingen

FNs bærekraftmål - planleggingens rolle i å bidra til oppfølging av relevante mål

• Hvordan miljø- og klimamessige, økonomiske og sosiale hensyn kan vektlegges og forenes
• Innovative måter å implementere bærekraftmålene på gjennom planlegging
• Kunnskapsgrunnlagets betydning for indikatorutvikling og måloppnåelse

Planleggingens kompetansegrunnlag - forhold som påvirker samfunns- og arealplanleggingen og krav til kompetanse hos ulike aktører

• Kompetanse- og kapasitetssituasjonen i offentlig sektor og i privat sektor, innen planlegging, kart og geodata
• Utvikling av relevant offentlig kompetanse i planlegging gjennom innovasjon, eksterne aktører eller samarbeidsordninger
• Digitaliseringens og automatiseringens betydning for kompetanseutvikling innen plan- og geodatafeltet

Vi forventer at søknadene har relevante nasjonale, nordiske og/eller andre internasjonale samarbeidspartnere fra forskningssektoren.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge om prosjektet

• bidrar til å styrke utdanningstilbudene og institusjonene innenfor planfeltet og som involverer relevante utdanningsinstitusjoner
• har doktorgradsstipendiater

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Prosjekter kan søke om maksimalt 10 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. 

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til miljøvennlig, sikker og effektiv transport og mobilitet. Vi ønsker også prosjekter som vil bidra til mer kostnadseffektiv planlegging, bygging og vedlikehold av infrastruktur og transporttjenester. Prosjektene skal også bidra til økt forskningssamarbeid, nasjonalt og internasjonalt.

Relevante prosjekter
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse tre tematiske områdene:

• et innovativt transportsystem som tar i bruk ny teknologi og nye forretningsmodeller
• et bærekraftig transportsystem som bidrar til mindre utslipp av klimagasser og mindre forurensning av det lokale miljøet
• et transportsystem for framtidsrettet by- og regionalutvikling

Områdene er utdypet i porteføljeplan/programplan for Transport 2025. Se programplanen under Relevante planer under.

Utlysningen retter seg mot både gods- og persontransport innenfor alle fire transportformene: vei, bane, sjø og luft.

Utlysningen gjelder ikke for offshore-operasjoner, fiskeri og teknologiutvikling knyttet til maritim sektor som ikke er direkte koblet til gods- og/eller persontransport.

Prosjekter knyttet til utvikling av miljøvennlig energi i transport, som batteri, hydrogen og biodrivstoff, vil ikke få finansiering gjennom denne utlysningen.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vektlegge om prosjektene

• vil bidra til økt fremkommelighet, sikkerhet og/eller bærekraftig transport og mobilitet, og/eller hvorvidt prosjektet vil bidra til mer effektiv ressursbruk i planlegging, bygging og vedlikehold av infrastruktur og transporttjenester

• faller inn under minst ett av de tre tematiske områdene. Det må komme tydelig frem hvilke(t) av områdene søknaden retter seg mot.

• har internasjonalt og nasjonalt forskningssamarbeid. Samarbeidet må være beskrevet i søknaden og fremkomme i prosjektets budsjetter

Vi vil prioritere prosjekter som har høy forskningskvalitet. Og for å bidra til å bygge kapasitet innenfor området transport og mobilitet, vil vi ved lik kvalitet på søknadene, prioritere prosjekter som omfatter ph.d.- eller postdok-stillinger.

Prosjekter kan søke om maksimalt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Midlene skal gå til å bygge kunnskap innenfor CO₂-håndtering. Samlet lyser vi ut 45 millioner til dette temaet, fordelt på to utlysninger. Kvaliteten på søknadene som sendes inn, vil avgjøre hvordan midlene blir fordelt mellom de to søknadstypene.

Søknadene må være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.

Vi oppfordrer særlig til å sende inn søknader innenfor disse temaene:

• Hydrogen kombinert med CO₂-håndtering
• Biomasse kombinert med CO₂-håndtering, ofte referert til som BECCS (Bio Energy with CO₂ Capture and Storage)
• Prosjekter som bidrar med resultater som er direkte anvendbare for gevinstrealiseringen av Langskip-prosjektet (lenken åpnes i nytt vindu) fullskalaprosjektet.

Vi vil vektlegge søknader som inkluderer

• rekrutteringsstillinger
• tverrfaglig samarbeid
• bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.

Søknader til Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet vil bli prioritert foran søknader til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv dersom søknadene har lik kvalitet.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Midlene skal gå til forskning på skatt og ulovlige kapitalstrømmer i et utviklingsperspektiv med formål å bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. Prosjektene skal få fram kunnskap og forståelse for temaet, ha relevans for norsk utviklingspolitikk og bidra til å nå bærekraftsmål. Prosjektsøknadene må rette seg mot tematikken "Taxation" og de geografiske fokusområdene som er beskrevet i NORGLOBAL2s programplan.

Søknadene må inkludere internasjonale partnere. Minst én er må være fra et utviklingsland.

Vi vil vektlegge søknader som inkluderer

• stor grad av internasjonalt samarbeid, og flere partnere fra et utviklingsland, i tråd med føringene i programplanen for NORGLOBAL2
• fokus på ett eller flere av de 16 partnerlandene for norsk utviklingssamarbeid
• beskrivelse av hvordan forskningsresultatene skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmennhet, både nasjonalt og internasjonalt
• tverr- eller flerfaglighet

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.

Midlene er øremerket til utviklingsforskning og er bevilget til Forskningsrådet over bistandsbudsjettet. Søknadene må derfor oppfylle krav til bruk av "Official Development Assistance" (ODA)-midler. Kun forskning som er direkte og i hovedsak relevant for utfordringer knyttet til utviklingsland, oppfyller ODA-kravene. Kostnader kan godkjennes som ODA-midler selv om forskningen gjennomføres utenfor utviklingslandene. Mer informasjon om ODA-midler finner du her.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Anbefalt budsjettramme per prosjekt er 6–10 millioner kroner.

Midlene skal gå til samarbeidsprosjekter mellom industri og forskningsmiljøer som gir økt kunnskap og kompetanse og forbedrer konkuranseevnen i den maritime næringen.

Relevante prosjekter

• muligheter i havnæringene
• autonome og fjernstyrte fartøy
• digitalisering av maritim næring
• klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
• sikkerhet til havs
• nordområdene

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Hav og programplanen for MAROFF (Maritim virksomhet og offshore operasjoner).

Vi vil vektlegge søknader som inkluderer

• problemstillinger som er viktige for større deler av næringen, og som krever at mange bedrifter og flere forskingsmiljø arbeider sammen
• doktorgradsstipendiater

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Den samlede innsatsen i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader fra samarbeidspartnere som er norske maritime bedrifter, skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnere som er norske bedrifter kan få støtte fra Forskningsrådet til å dekke inntil 50 prosent av kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen. For samarbeidende foretak vil dessuten graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.
• For samarbeidspartnere som ikke er bedrifter eller godkjente FoU-miljøer, vil kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen ikke dekkes av Forskningsrådets finansiering og vil heller ikke inkluderes i beregning av minimum 10 prosent innsats fra samarbeidspartnere. 

Samlet lyser vi ut 80 millioner til dette temaet, fordelt på tre prioriterte områder og tre utlysninger. Søknader innenfor hvert prioritert område vil konkurrere på tvers av utlysningene.  Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.

Fiskehelse og fiskevelferd – tematisk åpen utlysning
Prosjekter innenfor dette forskningsområdet kan omfatte alle oppdrettsarter, og all forskning som kan bidra til økt kunnskap om og forståelse av oppdrettsorganismenes helse og velferd, vil være relevant. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i programplanen for HAVBRUK.

Fôrer vi laksen til mangelsykdommer?
Mye av kunnskapen om laksens ernæringsbehov stammer fra forsøk utført under nær optimale betingelser, med hovedsakelig marine ingredienser i fôret og på fisk som det siden har blitt avlet på i flere generasjoner. I dag spiser laksen et fôr dominert av plantebaserte ingredienser, og nye produksjonsformer på land og i sjø har gjort at en økende andel av fisken lever store deler av livet i et helt annet miljø enn før. Forhøyet dødelighet i sjøen synes å henge sammen med at laksen blir håndtert mye og utsatt for et endret smittepress. Er ernæringsbehovene tilfredsstilt slik at laksen er robust nok til å takle de nye utfordringene?

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til grunnleggende kunnskap om sammensetningen av fremtidens fôr. For å være aktuell for finansiering må forskningen være rettet mot laksens ernæringsbehov i lys av nye fôrråvarer, nye produksjonsformer, nye behandlingsmetoder, økt håndtering og/eller interaksjon med fremavlet genetisk materiale for god velferd, helse og vekst.

Søknader som skal undersøke laksens behov for fett, protein, vitaminer eller mineraler, vil være mer relevante enn forskning på funksjonelle fôringredienser. Utlysningen koordineres med planlagte tiltak i Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF).

Verdikjede slam fra lukkede og semi-lukkede anleggstyper
Produksjon av større settefisk og annen landbasert produksjon vil resultere i økt slamproduksjon som gir utfordringer for avhending og bruk. Utviklingen av lukkede og semi-lukkede produksjonskonsepter åpner for lettere å kunne samle og utnytte avfall og sidestrømmer fra produksjonen og bidra til næringens bærekraft. Slammet må skilles fra oppdrettsmiljøet, samles, oppbevares, forbehandles og transporteres. Alle leddene i denne verdi- og logistikk-kjeden krever utvikling av tekniske løsninger tilpasset bruken av slammet. Dette gjelder både fôrteknologi, utfôringsteknologi, slamoppsamlingsteknologi og teknologi for oppkonsentrering og forprosessering. Utviklingen av en optimal verdikjede for anvendelse av slam fra fiskeproduksjonen har både teknologiske og regulatoriske begrensninger. De sistnevnte er som regel knyttet til komponenter i slammet som kan begrense anvendelsen av det.

Midlene skal gå til prosjekter som skal se på teknologiske løsninger for å kunne utnytte slam fra fiskeproduksjon. Prosjektene kan være transfaglige med involvering av brukere og myndigheter, i tillegg til teknologiutviklingen.

Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt søknaden treffer ett eller flere av de prioriterte områdene ovenfor. Det må komme tydelig fram hvilket/hvilke av områdene søknaden retter seg mot.

I tillegg vil vi i vurderingen vektlegge

• relevant internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Prosjekter kan søke om maksimalt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Samlet lyser vi ut 85 millioner til dette temaet, fordelt på tre prioriterte områder og tre utlysninger. Søknader innenfor hvert prioritert område vil konkurrere på tvers av utlysningene. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.

Marine økosystemer – tematisk åpen utlysning
Forskningsområdet Marine økosystemer er rettet mot å øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i programplanen for MARINFORSK.

Forurensning og annen økosystempåvirkning- Mineralutvinning på havbunnen og på land
Mineralutvinning på havbunnen og på land innebærer arealbeslag og deponering av avgangsmasse og kjemikalier til det marine miljø. Det er behov for kunnskap om spredning av avgangsmasse og tilhørende kjemikalier, og effekter av disse på marine økosystemer i sin helhet, samt effekter på enkeltarter, populasjoner og samfunn.

For å være relevant må prosjektet være knyttet til minst ett av følgende punkter:  

• utvikling av empiriske data og gode modeller for å beregne kjemiske, fysiske og biologiske prosesser i og rundt sjødeponi fra gruveindustri på land og effekter av disse prosessene på det marine miljø. Vi ønsker fokus på både drifts- og restitusjonsfasen av utvinningen.
• økt kunnskap om hvordan mineralutvinning på havbunnen og eventuelt tilhørende avgangsdeponi, både kystnært og til havs kan påvirke det marine økosystemet.

Forvaltning og samfunnsperspektiver - Kunnskapsbasert forvaltning av marine ressurser, økosystemer og økosystemtjenester
Ønsket om bærekraftig forvaltning av marine økosystemer krever en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning med helhetlig tilnærming. Innenfor dette området ønsker vi økt kunnskap om hvilke faktorer som sikrer eller hindrer slik forvaltning av marine økosystemer og marine økosystemtjenester. Dette vil kunne omfatte studier av politikk, økonomi, lovverk – nasjonalt og internasjonalt, strategier, virkemidler, avtaler, barrierer og muligheter, holdninger og handlinger, kjønnsperspektiver og samfunnets evne til å utforme og gjennomføre endringer. Utfordringene er gjennomgående flerfaglige eller tverrfaglige, og de krever kunnskap fra både natur- og samfunnsvitenskap, og fra humaniora.

Søknader knyttet til forskningsbehov innenfor følgende tematikk er relevante:

1. Marine økosystemtjenester
2. Hav- og kystarealforvaltning
3. Utfordringer for forvaltningen i lys av klima- og andre miljøendringer

Forskningsbehovene er nærmere beskrevet i programplanen for MARINFORSK.

Relevans
Det skal fremgå tydelig hvilke(t) av de tre forskningsområdene over, søknaden retter seg mot.

Når vi fastsetter relevanskarakter vil vi også vektlegge

• relevant internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Samlet lyser vi ut 20 millioner til dette temaet, fordelt på to utlysninger. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.

Som eksportnæring er norsk sjømat utsatt for endringer i det internasjonale markedet. COVID19-pandemien gir usikkerhet i verdenshandelen på grunn av endringer i forbrukeradferd og transportmønster, betydning av nærmarked, ønske om å beskytte sine egne (proteksjonisme) osv.  Pandemien gir samtidig en unik mulighet til å studere hvordan en slik hendelse påvirker norsk sjømatsektor.

Midlene skal gå til forskning for å kunne identifisere, forstå og håndtere årsaker og ringvirkninger knyttet til denne og tilsvarende hendelser på kort og lang sikt, og for å forstå hvilke muligheter og utfordringer for omstilling og innovasjon som oppstår. Forskningen kan omfatte både nasjonale og internasjonale markeder og ulike typer sjømatprodukter. Vi ønsker gjerne prosjekter som har form av komparative studier på ulike produkter fra fiskeri og havbruk som kan bidra til å sikre en økonomisk bærekraftig sjømatnæring.

Vi vil vektlegge søknader som inkluderer:

• relevant internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans sammen med vurderingen av hvor godt søknaden treffer forskningsområdet. 

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Anbefalt prosjektramme er 4-10 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Midlene skal gå til forskning på implementering og konsekvenser av e-helse for tjenesteleveranser, behandlingstilbud og folkehelsetiltak. Forskningen skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og bidra til enhetlige, likeverdige og bærekraftige helse-, omsorgs- og velferdstilbud.

E-helse blir her definert som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å bedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, og inkluderer løsninger knyttet opp mot velferdssektoren. Digitale tjenester skal gjøre kontakten mellom brukere og helsepersonell enklere og bidra til at befolkningen opplever tjenestene som samstemte og tilgjengelige. 

Relevante prosjekter
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere, må falle inn under minst ett av disse tre områdene:

1. kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
2. helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
3. diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge søknader som

• er tverrfaglige og inkluderer humaniora og samfunnsvitenskap
• inkluderer samfunns- og helseøkonomiske perspektiver
• inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
• inkluderer samarbeidspartnere utenfor forskningsorganisasjoner som i størst mulig grad finansierer sin egen deltagelse

I porteføljevurderingen vil vi ta hensyn til at om lag halvparten av budsjettmidlene skal gå til forskningsområde 1.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltakelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende næringslivsforetak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.
• I tillegg til formelle samarbeidspartnere omtalt i punktene over (oftest kommune, annen offentlig aktør, bedrift) skal prosjektet involvere sluttbrukere av forskningen. Søknaden skal beskrive hvordan både formelle samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere (oftest innbyggere, pårørende, pasienter, frivillige organisasjoner) er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i utnyttelse av resultatene.

Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8-16 millioner kroner.

Midlene skal gå til forskning om helsefremmende og forebyggende tiltak på nasjonalt og/eller kommunalt nivå, med mål om bedre folkehelse, økt livskvalitet og redusert sosial ulikhet i helse og sykdomsrisiko. Forskningen omfatter utvikling, implementering og/eller evaluering av tiltak, samt naturlige eksperimenter. Det overordnede målet for prosjektene skal være å styrke kunnskapen om tiltak som bidrar til at innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser.

Relevante prosjekter
Vi ønsker at prosjektene gir ny kunnskap om tiltak som

• fremmer folkehelsen og reduserer risikoen for sykdom som forårsaker stor sykdomsbyrde
• bidrar til å belyse og motvirke negative helsekonsekvenser av sosial ulikhet
• forebygger et mer alvorlig sykdomsforløp og reduserer sannsynligheten for at nye lidelser oppstår
• er rettet mot barn og ungdom og som fremmer god fysisk og psykisk helse og legger grunnlaget for god helse senere i livet
• er rettet mot de eldste aldergruppene for å bidra til å opprettholde god helse og funksjonsdyktighet i høy alder
• bidrar til et kunnskapsløft på kommunalt nivå og til forskningsbasert politikkutforming for godt folkehelsearbeid i kommunene

Helse påvirkes av mange forhold utenfor helsesektoren. Som grunnlag for tiltak trenger vi derfor kunnskap om hvordan helse påvirkes av sosiale, kulturelle og miljømessige faktorer under oppvekst, skolegang, utdanning, i arbeidslivet og på fritiden.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge søknader som:

• er tverrfaglige og inkluderer humaniora og samfunnsvitenskap
• har samarbeid med andre samfunnssektorer som f. eks. oppvekst, utdanning, bomiljø, idrett, kultur, arbeidsliv, frivillighet og primærnæringer
• inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
• bruker eksisterende helsedata og personopplysninger der det er relevant
• har samarbeidspartnere utenom forskningsorganisasjoner som i størst mulig grad finansierer egen deltakelse

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltakelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende næringslivsforetak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.
• I tillegg til formelle samarbeidspartnere omtalt i punktene over (oftest kommune, annen offentlig aktør og/eller bedrift) skal prosjektet involvere sluttbrukere av forskningen. Søknaden skal beskrive hvordan både formelle samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukerne (oftest innbyggere, pårørende, pasienter og/eller frivillige organisasjoner) er involvert i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet og i utnyttelsen av resultatene.

Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8-16 millioner kroner.

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede. I tråd med FNs bærekraftsmål omfatter bærekraftig matproduksjon både økonomiske og sosiale forhold, miljø- og klimahensyn. 

Forskningen skal bidra til å nå de landbrukspolitiske målene, og søknadene bør knyttes opp mot ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016–2017) og Prop 1 S (2020–2021). Søknadene må vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og til hvordan prosjektet konkret vil svare på dette, samt medvirke til at målene kan nås.

Tidligste oppstart for prosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2022. Søknader under dette tema må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel, mål og sammendrag på norsk.

Vedrørende oppstartdato:

Det er ikke samsvar mellom dato for oppstart i den generelle teksten, og i teksten under temaet jordbruk og matindustri.

Det er noen tekniske begrensningen i søknadsskjemaet, som medfører at systemet ikke aksepterer at 01.01.2022 legges inn som oppstartsdato. Gjør følgende:

• Legg inn 01.12.2021 som oppstartsdato. I alle budsjettabeller vil dermed 2021 ligge som første prosjektår.
• Legg inn 0 i alle budsjett-tabeller for 2021.

Matsikkerhet og beredskap 
Hovedmålene er å sikre forbrukerne trygg mat og styrke matvareberedskapen. Problemstillinger rundt dette har fått ny aktualitet i forbindelse med Covid-19-pandemien som har preget dette året.  
 
Gjennom satsing på forskning og utdanning, avl og foredling skal utnyttelsen av de biologiske ressursene økes. God dyre- og plantehelse, god dyrevelferd og høy kvalitet i videreforedlingen er grunnlaget for nok og trygg mat og drikke. 

Følgende områder er særlig relevante: 

• norsk landbruks forsyningsevne i krisesituasjoner
• økt produksjon og utnyttelse av norske fôrressurser
• forhold som påvirker matjordas produksjonsevne (jordhelse)
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
• bærekraftige materialer og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
• overføring av helseskadelige forbindelser til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft og vann
• risiko for norsk plante- og dyrehelse knyttet til internasjonal handel 

Landbruk i hele landet 
Landbruk i hele landet kan oppnås ved å legge til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for arbeidsplasser og bosetting. Tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering både til jordbruket og til mat- og drikkeindustrien i hele landet, kan bidra til dette. 

Disse områdene er særlig relevante: 

• økt beitebruk i utmarka
• kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
• bærekraft i norsk landbruk og matproduksjon knyttet til arbeidskraft/menneskelige ressurser
• kunnskap om muligheten for å nå de landbrukspolitiske målene gjennom effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler rettet mot landbrukets verdikjede, herunder både produksjon, marked, miljø og klima

Økt verdiskaping 
Landbrukspolitikken skal legge til rette for lønnsomme og bærekraftige verdikjeder i landbruk og matindustri, inkludert bondens inntektsmuligheter og evne til å investere i gården, og bidra til en effektiv og lønnsom utnytting av gårdens samlede ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes, og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge må videreutvikles som matnasjon.

Disse områdene er særlig relevante: 

• utvikling av kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter.
• kartlegging av muligheter for økt norsk matproduksjon og konkurransedyktighet for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring.
• kartlegging av innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
• utvikling av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, for eksempel automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
• økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold, helse og ernæring 

Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp 
Et bærekraftig landbruk innebærer bærekraftig bruk og vern av landbrukets areal- og ressursgrunnlag. Kulturlandskapet og naturmangfoldet må ivaretas, og forurensingen og klimagassutslippet fra landbruket må reduseres. CO2-opptaket må økes, og gode klimatilpasninger må gjennomføres. 

Disse områdene er særlig relevante: 

• ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder fra primærleddet til forbrukeren
• framskaffelse av ny kunnskap om klimatilpasset produksjon og tilpasningsstrategier
• framskaffelse av kunnskapsgrunnlag om ulike produksjoners klimapåvirkning
• kartlegging av og løsninger på miljøutfordringer som følge av jordbrukets påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
• økologisk produksjon 

Vi vil vektlegge søknader som inkluderer 

• forskning tilpasset norske forhold
• tverrfaglig samarbeid
• økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt
• forskning med resultater som raskt kommer til nytte i næringen
• konkrete og brukerrettede formidlingstiltak
• betydelig involvering av aktører fra landbruks- og matnæringen for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans
• samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringen og landbruket, der det er aktuelt, vil kunne telle positivt såfremt næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet.

Prosjektene finansieres av næringen selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen.

Porteføljevurderingen vil vektlegge næringens kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, pågående forskning og bransjefordeling.

Det vil bli lagt vekt på å få en balansert prosjektportefølje som besvarer bredden i de temaene som her lyses ut. 

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.  

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene: 

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere fra næringslivet (bedrifter, næringsorganisasjoner m.m.) skal utgjøre minimum 20 prosent av totalkostnadene i prosjektet. 
• Medvirkning fra offentlige aktører vil ikke inngå i kravet om 20 prosent medvirkning, men vil kunne telle positivt der det er relevant.
• Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner må finansiere sine egne kostnader i prosjektet. 
• Unntaksvis kan kravet til medvirkning fra næringslivet modereres. Dette gjelder prosjekter som ivaretar viktige kollektive kunnskapsbehov for hele næringen, særlig innenfor miljø, klima og dyrevelferd, hvor deltakelse ikke kan forventes fra enkeltaktører. Brukerforankring og –medvirkning må fortsatt være god i prosjektet, og årsaken til at 20 prosent-kravet ikke er innfridd må beskrives godt.

Midlene skal gå til store transdisiplinære samarbeidsprosjekter som utvikler nye former for samspill hvor brukere og øvrige interessenter, sammen med universiteter og institutter, utvikler og anvender bioteknologisk kunnskap og metodikk. Bioteknologi omfatter et bredt sett av teknologier som kan bidra med løsninger på samfunnsutfordringer innenfor sektorene helse, landbruk, marin og industri. 

Bioteknologi bidrar i samspill med andre fag og teknologier til nye og innovative helsetjenester innenfor diagnostikk og legemiddelutvikling, og står sentralt i utviklingen av persontilpasset medisin. Bioteknologi er viktig for utviklingen av en konkurransedyktig helsenæring.

Bioteknologi er også en sentral teknologi i den fremvoksende bioøkonomien, som omfatter bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til ulike produkter. Dette omfatter bl.a. enzymteknologi og fermenteringsteknologier.
Vi ønsker at ett av prosjektene som finansieres, skal være etablering av en nasjonal node i Earth Biogenome Project (EBP). EBP er et globalt initiativ for å sekvensere all eukaryot biodiversitet. Søknader om å etablere en nasjonal node i EBP skal beskrive implementeringen av aktiviteter som omtales i strategidokumentet "Establishing a national initiative for Earth BioGenome Norway (EBP-Nor)" og være koordinert av Senter for digitalt liv Norge (DLN).

Relevante prosjekter
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må oppfylle disse kriteriene:

• utvikler bioteknologisk kompetanse og metodikk som er avgjørende for å nå prosjektets målsetninger
• svarer på utfordringer innenfor sektorene helse, landbruk, marin eller industri
• tilstreber ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Tiltak for hvordan det gjøres, skal omtales i prosjektbeskrivelsen (se RRI-rammeverket).

Prosjekter som mottar støtte, og som er relevante for DLN, oppfordres til å knytte seg til senteret.

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Muliggjørende teknologier.

Vi lyser ut midler til prosjekter i størrelsesorden 15-30 millioner kroner. 

Målet er å etablere en balansert portefølje av prosjekter som svarer på problemstillinger innenfor helse og de øvrige oppgitte temaområdene. Hvis prosjekter oppnår lik hovedkarakter, vil vi prioritere søknad om å etablere norsk node i "Earth Biogenome Project".

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.   
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Midlene skal gå til prosjekter som styrker forskningen ved barnehage- og grunnskolelærerutdanningene. Kun universiteter og høyskoler som utdanner barnehagelærere og grunnskolelærere (GLU 1-10) kan søke. Du kan søke om inntil 12 millioner kroner.

Relevante prosjekter
Vi finansierer forskning som styrker strategisk viktige forskningsområder for barnehage- og grunnskolelærerutdanningene og møte faktiske og framtidige kompetansebehov. Et viktig mål er å styrke forskningen og samspillet mellom lærerutdanningene, forskningsmiljøene og praksisfeltet.

For prosjekter fra barnehagelærerutdanningene er alle de fire temaområdene i porteføljeplanen relevante og prosjektene må falle innenfor minst et av temaområdene. Temaområdene kan også ses i sammenheng. Temaområdene er:

• A: læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
• B: praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
• C: styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
• D: utdanning, samfunn og arbeidsliv

For prosjekter fra grunnskolelærerutdanningene ønsker vi prosjekter om undervisning og læring i alle skolefag og etterspør forskning innenfor fagdidaktikk. Prosjektene kan også være fagoverskridende og belyse problemstillinger på tvers av skolefag og mellom skolefag.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere for grunnskolelærerutdanningene må falle inn under minst ett av disse områdene:

• A: Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
• B: Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling

Prosjekter innenfor temaområde B i porteføljeplanen må ses i sammenheng med porteføljeplanens temaområde A.

Temaområdene er nærmere beskrevet i porteføljeplanen til Utdanning og kompetanse i kap. 2.2.

Prosjekter med samarbeid mellom barnehage- og grunnskolelærerutdanninger og prosjekter som har relevante problemstillinger på tvers er også aktuelle, for eksempel overgangen mellom barnehage og skole.

• samarbeid med minst to relevante partnere hvorav en må være en norsk barnehageeier/grunnskoleeier
• samarbeid med andre relevante forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt
• barnehagelærerstudenter/grunnskolelærerstudenter
• rekrutteringsstillinger
• prosjekter med intensjon om samarbeid med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen

Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet og sikre at ny kunnskap tas i bruk.

I prioriteringen av søknadene vil vi etterstrebe en lik fordeling av prosjekter til barnehagelærerutdanningene og grunnskolelærerutdanningene.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene:

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.

Midlene skal gå til arbeids- og velferdsforskning som bidrar til å møte samfunnsutfordringer innenfor følgende områder:

• effekter av forebyggende arbeid, tiltak og helhetlige tjenestetilbud rettet mot sårbare befolkningsgrupper, spesielt barn, unge og familier
• bolig i et velferdsperspektiv
• effekter og tiltak knyttet til å redusere ulikhet og øke inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet eller i samfunnet

Områdene er utdypet i HELSEVELs og VAMs vedlegg til porteføljeplan for Velferd, kultur og samfunn.

Vi vil vektlegge søknader som inkluderer

• konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet
• tverr- eller flerfaglighet
• tydelig brukermedvirkning begrunnet i brukernes behov og der brukerne er involvert i prosjektet

Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.

Porteføljestyret vil prioritere til 1-2 tjenesterettede prosjekter innenfor arbeids- og velferdstjenesten og/eller barne- og familievernet (se HELSEVELs vedlegg til Velferd, kultur og samfunns porteføljeplan). Søknader som omhandler overganger og samhandling mellom ulike tjenestetilbud kan inkludere relevante helsetjenester, men kan ikke omhandle helsetjenester alene.

Krav til faktisk samarbeid i prosjektene: 

• Faktisk samarbeid innebærer et reelt og praktisk samarbeid mellom de involverte forskningsmiljøene og samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidspartnernes samlede innsats i form av personal- og eventuelle andre prosjektkostnader skal utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets totale kostnader. Denne innsatsen kan ikke erstattes av kontantbidrag fra de samme samarbeidspartnerne.  
• Samarbeidspartnernes kostnader knyttet til prosjektdeltagelsen kan dekkes av Forskningsrådets finansering. For samarbeidende foretak vil graden av finansiering være begrenset av statsstøtteregelverket.