Forskningsrådet finansierer norske partnere i seks av 16 nye prosjekter som skal sørge for at urban omstilling bygger på kunnskapsbaserte løsninger.
Produksjonen av fôr til husdyr og fisk kan ikke innebære store CO2-utslipp og tap av biomangfold i fremtiden. Derfor kommer nå en felles statlig satsing for å finne nye råvarer og produksjonsmåter. Kan for eksempel mikroorganismer eller nye ressurser fra havet være løsningen?
Vi styrker laboratorier, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur over hele landet med til sammen 1,4 milliarder kroner.
Tre fagmiljøer får til sammen 384 millioner kroner over åtte år. Forskningen skal raskt komme pasientene til gode.
De rettsvitenskapelige forskningsmiljøene i Norge holder jevnt over høy kvalitet, konkluderer den internasjonale komiteen som i dag legger fram sin evalueringsrapport.
Fagene biovitenskap, naturvitenskap, matematikk, teknologi, medisin og helse er først ut når Forskningsrådet setter i gang en ny runde med evaluering av norsk forskning.
Krava gjeld utlysingar med søknadsfrist i 2022 og seinare. Kravet gjeld ikkje for privat næringsliv, interesseorganisasjonar eller frivillig sektor.
Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett vil ikke gi det nødvendige taktskiftet i satsingen på forskning og innovasjon som Norge trenger. Her kan du lese våre innspill til høringer om Statsbudsjettet 2022.
Det er ikke satt av midler til Fellesløft IV i forslaget til statsbudsjett for 2022. Dermed settes spleiselaget for å styrke tverrfaglig forskning av høy kvalitet, på vent.
2022 burde vært året for et taktskifte for forskning og innovasjon, men forslaget til statsbudsjett gir dessverre ikke nødvendig fart og kraft. I tillegg til et svakt forskningsbudsjett er Forskningsrådets inntekter kuttet med 1,7 milliarder kroner de fem siste årene. Dermed må Forskningsrådet bremse fremfor å gi gass. Det vil få store konsekvenser for norsk forskning og omstillingsevne fremover.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. juni 2024, kl. 19.17 CEST