Hvordan kan kommuner gi ungdommene sine gode steder å være på fritiden? Dette forskningsprosjektet om ung brukermedvirkning har gjort tips og triks tilgjengelig for alle.
Når vi snakker om innovasjon, tenker vi ofte på håndfaste ting og produkter. Men også forskningsbasert innovasjon av prosesser, systemer og tjenester i offentlig sektor kan få finansiering av Forskningsrådet.
I 2018 slo en gruppe kommuner, bydeler og andre offentlige og frivillige aktører seg sammen med forskere fra OsloMet for å få svar på noen enkle, men likevel kompliserte, spørsmål: Hvordan går man egentlig frem for å utvikle gode møteplasser for ungdommer? Og hvilke prosesser for innbyggermedvirkning kan kommunene skape for å tilby bedre og mer brukertilpassede tilbud og tjenester?
Sammen utviklet de et innovasjonssprosjekt som ble tildelt 7 millioner kroner fra Forskningsrådet i 2018. Prosjektet ble nylig avsluttet, og har i sitt siste år utviklet digitale ressurser som andre kommuner og aktører kan bruke gratis i arbeidet med innbyggermedvirkning.
Forskere bidrar i utvikling av gode metoder og verktøy
Alle landets kommuner har ungdommer som ønsker steder å være på fritiden. Mange av kommunene har tilgjengelige hus, lokaler og tomter som kan brukes til å lage flere slike steder. Likevel er det ikke noen enkel sak å kunne tilby ungdommene akkurat det de ønsker. Det trengs, kort sagt, mer enn et biljardbord og en kommunalt ansatt leder for å lage et godt ungdomshus.
– Vi som jobber i norske kommuner klarer naturligvis på egen hånd å spørre ungdommer om hva slags ungdomshus og andre møtesteder de ønsker. Men vi trenger gode metoder og verktøy for å sikre at ulike stemmer høres og får reell medvirkning på prosessen. Derfor ønsket vi å ha med forskere på laget i dette arbeidet, forteller seniorrådgiver Eric Brugman i Bydel Østensjø i Oslo.
Forskerne er Aina Landsverk Hagen og kollegene hennes ved Arbeidsforskningsinstituttet og NOVA på OsloMet. De andre prosjektdeltakerne er ulike aktører som er opptatt av ungdommers deltakelse i samfunnet: Kommunene Moss, Drammen og Tromsø, Oslo-bydelene St. Hanshaugen, Alna, Grünerløkka og Vestre Aker, samt Redd Barna, Røde Kors, Ungdom og fritid, DOGA, Tøyen Unlimited og Distriktssenteret.
– For oss som forskere og for prosjektet har det vært et stort pluss å få med så mange ulike partnere med ulike behov og utfordringer. Det har gitt oss mer mangfold og flere perspektiver, understreker Aina.
- Snakk med ulike folk om hva de er engasjert i og trenger, og ta utgangspunkt i det som er viktig for dem.
- Finn ut hvem i kommunen eller organisasjonen som kan noe og bryr seg om dette spørsmålet. Kanskje kan for eksempel et kulturprosjekt også være av interesse for dem som driver med folkehelse?
- Skap gode kontakter og samarbeidsarenaer mellom egne ansatte og forskere, så veien er kort til å finne sammen når den riktige muligheten til et felles prosjekt kommer.
Ønsker eierskap og tilhørighet til ungdomshuset
For bydel Østensjø er det et mål i seg selv å ha et godt fritidstilbud til ungdommene. Eric Brugman påpeker samtidig at et slikt tilbud også vil kunne bedre folkehelsen og forebygge utenforskap blant de unge. I tillegg vil ungdommene som er med i utviklingsprosessene få verdifull erfaring med deltakelse i lokaldemokratiske prosesser.
Men hva er det egentlig ungdommer ønsker seg når de skal ha et sted å være på fritiden?
– De ønsker eierskap og å føle tilhørighet til stedet sitt. Derfor finnes det ikke ett felles svar for hva slags sted alle ungdommer ønsker, de gode løsningene finnes i de inkluderende prosessene. Stedet må være organisk og utvikle seg med brukerne, forteller Aina. Hun starter gjerne med et helt enkelt spørsmål til ungdommene: Hvor føler du deg bra?
Det kan være krevende for kommuner og andre å åpne for reell ungdomsmedvirkning i utviklings- og planprosesser som allerede er kompliserte, understreker Aina. Men ungdommene kan være en stor ressurs i kommunal planlegging hvis de får muligheten.
– I tillegg er det slik at ungdommene som bruker slike møteplasser aller mest, ofte er de som ikke har råd til å drive med dyre fritidsaktiviteter. For denne gruppen er det gjerne ekstra viktig å føle at de er viktige og kan bidra og bli hørt på, utfyller Eric.
Tan (17) og Elias (17) har vært med på å bestemme hvordan Manglerud ungdomshus skal utformes. Klikk på videoen for se hva de synes er viktig for at et ungdomshus skal være et godt sted å møtes.
Tilgjengeliggjør forskningsresultatene
For prosjektpartnerne har det vært et viktig poeng at resultatene fra prosjektet skal være tilgjengelig for alle som er interesserte i innbyggermedvirkning, særlig rettet mot unge.
Fagboka Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging ble utgitt i 2021 med åpen tilgang, noe som betyr at alle kan lese den gratis på nett. Målet med boka er å gi inspirasjon til forskere, studenter, kommunalt ansatte, planleggere og andre praktikere som jobber med medvirkning i by- og stedsutvikling.
I tillegg har prosjektet laget en digital ressurs for ungdomsmedvirkning, som de har kalt Husmanualen. Her kan du lese om andres erfaringer fra medvirkningsprosesser med ungdommer, og få tips til forankring og gjennomføring av egne prosjekter.
– I alle kommuner finnes det engasjerte folk som trenger mer ressurser og nettverk for å få til det de ønsker. Dette er vårt bidrag til dem, sier forsker Aina Landsverk Hagen.
- Snakk med ulike folk om hva de er engasjert i og trenger, og ta utgangspunkt i det som er viktig for dem.
- Finn ut hvem i kommunen eller organisasjonen som kan noe og bryr seg om dette spørsmålet. Kanskje kan for eksempel et kulturprosjekt også være av interesse for dem som driver med folkehelse?
- Skap gode kontakter og samarbeidsarenaer mellom egne ansatte og forskere, så veien er kort til å finne sammen når den riktige muligheten til et felles prosjekt kommer.