Bygger egen landsby: Hva er livskvalitet for personer med demens?

Kommunen er først ute i Norge med å bygge en demenslandsby fra grunnen av. Prosjektet "Demenslandsby som samskaping" (DEMSAM) handler om å tilby demensomsorg på nye måter. Da må det nye arbeidsmetoder til.

– Vi bestemte oss at for å skape noe nytt, må vi bruke såkalt tjenestedesign som verktøy. Innovasjonen ligger i metoden, sier Hege Fossum i Bærum kommune.

Tjenestedesign kan beskrives som «samskaping» ved at brukere, pårørende, ansatte og andre aktuelle aktører involveres i utvikling av tjenestetilbudet.

Får frem brukerperspektiv

Hvordan skal livet i landsbyen være? Hvordan fungerer en person med demens i en butikk? Hva er en god dag for deg, hva er en trivelig morgen? Spørsmålene de ønsket å stille de fremtidige brukerne var mange. I samarbeid med Høgskolen i Innlandet satte kommunen i gang et eget prosjekt som skulle avdekke brukernes behov. 

– Det spesielle her er at brukerne har demens. Hvordan kunne vi bruke tjenestedesign overfor en slik sårbar gruppe? Er dette en god tilnærming for å utvikle tjenester til sårbare grupper? Vi satte i gang samtaler med mennesker med begynnende demens som fortsatt bor hjemme, pårørende, ansatte med demenskompetanse, frivillige. Mange ville dele av sine erfaringer. Vi gjorde også observasjoner på avdeling for demens både i omsorgsboliger, på bo- og behandlingssentre og på sykehjem og kom nære brukerne, sier Fossum.

Innsikten de fikk lagde grunnmuren for prosjektet. Flere workshops med høy deltakelse ga også mange idéer, ønsker og forslag til løsninger. Konkretisering, testing og justering har så stått på agendaen. Fossum opplever mye entusiasme rundt utviklingen.

– Vi ser at folk vil leve slik de har gjort lengst mulig. Vi har alle vår livsstil og ulike ønsker om måter å bo på. Dette er ikke rakettforskning, men vi er opptatt av å tydelig få frem brukernes perspektiv og utvikle et liv i landsbyen som passer dem.

Skaper et levende miljø

Landsbyen har fått navnet Carpe Diem og er inspirert av et lignende prosjekt i Nederland, men har blitt "oversatt" og tilpasset forholdene i Bærum.

Målet med demenslandsbyen er at demensrammede innenfor et trygt avgrenset område skal kunne fortsette å leve sine liv slik de er vant til fra tidligere. Bygningsmessig innebærer det at det bygges flere mindre boenheter, at det er tilgang til torg, butikk, spisested, at det er uteområder med tydelige identiteter og helårs vandreruter, arealer for aktivitet og sosiale og kulturelle møteplasser. Tjenestedesign vil også brukes for å avdekke hvordan eksterne ressurser i lokalsamfunnet kan bidra med å fylle demenslandsbyen med innhold.

- For å oppnå målet om et levende miljø legges det til rette for gode teknologiske løsninger, som blant annet kan bidra til at beboere i større grad kan bevege seg fritt og trygt i landsbyen. Vi tester også ut systemer for å sikre god samhandling med blant annet frivillige og pårørende slik at de i større grad kan delta i å fylle landsbyen med hverdagslige aktiviteter.

Forsker på metoden

Prosjektets forskningsdel undersøker muligheter og begrensninger ved å bruke tjenestedesign i utvikling av tjenester til sårbare grupper, slik som demensrammede og deres pårørende.

– Det finnes lite systematisk kunnskap om betingelser ved å bruke tjenestedesign i offentlig sektor generelt, og overfor sårbare grupper spesielt. DEMSAM vil bidra med slik kunnskap gjennom studier av samskaping i demenslandsbyen, sier førsteamanuensis Marit Engen ved Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Forskergruppen inkluderer også postdoc Maria Røhnebæk og doktorgradsstipendiat Ane Bast.

Forskningsmiljøet har så langt observert og fulgt prosessene, og i tillegg gjennomført dokumentstudier og intervjuer med involverte og berørte aktører. Studier av hvordan de nye tjenestene fungerer i praksis for beboere, pårørende, ansatte og andre involverte etter innflytning vil også følge.
Engen mener Bærum kommune er framoverlent og setter innovasjon på kartet.

– Kommunen gjør mer enn å bare snakke om innovasjon, de setter det ut i handling. Brukerinnsikt og brukerinvolvering er begrep som blir mye brukt, men her settes det virkelig ut i livet. Det er viktig å se på hvordan denne metodikken kan brukes og få fram kunnskap om innovasjonsprosesser. Hva tilfører metodikken, er den god når mange parter er involvert? Hvilke muligheter og begrensinger ligger i den? Det vil vi kartlegge, og vi håper denne kunnskapen vil ha overføringsverdi til andre offentlige tjenester, særlig de som er rettet mot sårbare grupper.

Sommeren 2020 vil de første beboerne flytte inn i landsbyen, Engen og Fossums prosjekt fortsetter enda et par år:

– Forskningsprosjektet går til 2022, slik at det vil være videre oppfølging etter at Carpe Diem demenslandsby har åpnet. Det vil bli interessant å se i hvilken grad metodene har hatt noen innvirkning på livet i landsbyen.