- Behøver ikke perfekt CV for å søke ERC
Jill Walker Rettberg har fått to millioner euro fra Det europeiske forskningsrådet ERC for å forske på hvordan vi oppfatter oss selv og verden rundt oss gjennom ny teknologi. Hun er glad for at hun ikke ventet med å søke ERC til alle hullene i CV-en var dekket.
Jill Walker Rettberg har disse tipsene til andre som vil søke ERC Consolidator Grant:
- Man vil alltid tvile på om man er god nok. Søk ERC selv om du tror noe mangler, eller noen mener at du trenger mer på CV-en.
- Søknadsprosessen er nyttig i seg selv. Jeg opplevde den som svært lærerik med mye oppfølging fra institusjonen. Det viktigste er at du får jobbe med dine egne ideer. Selv om søknaden min ikke hadde fått støtte, ville prosessen hatt en egenverdi for meg.
- Når søknaden går til andre runde: Tenk på presentasjonen og intervjuet som prøvespill. Det er viktig å slappe av kvelden før.
- Til institusjonen: Sett sammen et panel i samsvar med fagsammensetningen til ERC-panelet som skal vurdere søknaden og intervjue søkeren. Testpanelet vurderer søknaden og gir tilbakemeldinger; gjør prøveintervju med søkeren dersom søknaden går til andre runde.
– Dette er en fantastisk sjanse til å satse på forskningen jeg synes er spennende, sier Jill Walker Rettberg. Hun er nylig hjemkommet fra et semester ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge, USA.
To millioner euro
ERC Consolidator Grant går til de beste prosjektene fra de beste søkerne, som er forskere i ferd med å etablere seg som selvstendige prosjektledere. Støtten gir Rettberg mulighet til å etablere et forskerteam med tre stipendiater og en forsker i tillegg til henne selv, samt administrativ og teknisk støtte.
De neste fem årene har Rettberg to millioner euro - nesten 20 millioner kroner etter dagens valutakurs - til å jobbe med en stor problemstilling knyttet til vår bruk av moderne medier og teknologi.
Hvordan ser vi oss selv og på verden rundt gjennom teknologien? «Machine Vision in Everyday Life: Playful Interactions with Visual Technologies in Digital Art, Games, Narratives and Social Media» er tittelen på prosjektet.
Se også: €2 millioner for å studere de kulturelle effektene av algoritmiske bilder.(UiBs nettsted 19. januar 2018)
Rettberg er professor i digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. "Digital kultur" er et relativt nytt fagfelt som ble opprettet ved HF-fakultetet på 1990-tallet som "Humanistisk informatikk". I dag er hun en av fem fast ansatte som forsker på og underviser i Digital kultur, navnet faget fikk i 2009.
Ble motivert til å søke ERC Starting Grant
– Jeg hørte om ERC Starting Grant for mange år siden. Jeg hadde inntrykk av at det nesten ikke var noen vits å prøve en gang, for det er så høye krav. Etter hvert ble jeg likevel med på et kurs som UiB holdt for folk som ville søke ERC. Det var etter en forskningstermin i Chicago for tre-fire år siden, da det dukket opp problemstillinger jeg ikke kunne svare på uten å hjelp av flere. Da ble det aktuelt å søke ERC, forteller Rettberg. Hun og teamet starter prosjektet sommeren 2018.
Se også: Ny teknologi gjør at hvem som helst kan lage falske videoer med Donald Trump (Aftenposten 5. februar 2018)
Fulgte ikke rådet - glad for det nå
Det er ganske riktig høye krav til både prosjektet og søkeren, som bør ha internasjonal forskererfaring, vise selvstendighet og evne til å lede en forskergruppe. På den tiden Rettberg ville søke om ERCs Consolidator Grant, hadde hun et hull i CV-en. Hun hadde ikke veiledet doktorgradsstipendiater.
Rettberg ble rådet til å vente med å søke ERC til hun hadde også veiledning på CV-en, men valgte ikke å følge det — noe hun er glad for nå.
– Man vil alltid tvile på om man er god nok. Det er alltid noe som mangler på CV-en. Men ikke følg de negative stemmene. Du kan søke ERC før du tror du er god nok! sier hun.
Støtte fra institusjonen
Oppmuntring, støtte og oppfølging fra Universitetet i Bergen har hatt stor betydning. Det skal vanskelig gjøres å søke ERC helt på egen hånd, tror Rettberg.
– Forskningsadministrativ avdeling på UiB har et opplegg for alle som vil søke ERC. De organiserer kurs og stiller administrativ støtteperson. Jeg fikk posisjoneringsmidler til frikjøp av tid, til en konsulent som ga tilbakemelding på utkast til søknaden, og til å hyre en akademisk «coach» - helt fantastisk! «Coachen» snakket jeg med via Skype en gang i uken. Det hjalp meg til å prioritere og organisere tid og oppgaver bedre, og til å våge å satse. Fra UiB fikk jeg også hjelp til å utarbeide budsjett til søknaden. Jeg fikk dessuten veldig god støtte fra en professor i filosofi som har hjulpet flere søkere fra UiB. Den eksterne konsulenten er jo ikke fagekspert, og det å ha en fagperson som kunne hjelpe meg å tenke gjennom idéene mine, var veldig verdifullt. Jeg fikk altså støtte på ulike nivåer, oppsummerer Rettberg.
Da søknaden gikk videre til andre runde, og Rettberg ble innkalt til intervju med ERC-panelet, sendte HF-fakultetet henne til et lokalt kompetansesenter i formidling for å utvikle en fem minutter lang presentasjon.
– Det var lurt å prioritere presentasjonen. Fem minutter er ingenting, og jeg måtte få fram hovedpunktene, forteller hun.
Kunne hatt et testpanel
Utspørringen fra panelet gikk bedre enn fryktet. Når du har jobbet med prosjektidéen over tid, kjenner du det så godt at du kan svarene, mener hun.
– Jeg fikk tips om å "google" panelene. Navnene på årets panelmedlemmer står der ikke, men ved å finne fagbakgrunnen til panelmedlemmer fra tidligere år, forstår du bedre hvem du egentlig skal overbevise. Skulle jeg gitt et råd, er det at institusjonen kan sette sammen et lokalt testpanel som ligner ERCs, som vurderer søknaden og gir tilbakemeldinger før den sendes, foreslår Rettberg.
Panelene settes sammen av personer med ganske ulike fagbakgrunner. I dette ligger muligheten og faren for overraskende synspunkter og innvendinger mot prosjektsøknaden. Dersom søknaden går videre til andre runde, er det kun panelet som har tilgang på alle ekspertuttalelsene og eventuelle innsigelser, ikke søkeren. Det kan dermed komme overraskende spørsmål under intervjuet.
Som å prøvespille
– Jeg var veldig nervøs kvelden før intervjuet. Jeg har en søster som er oboist i Kristiansand Symfoniorkester, så jeg ba henne om tips om hva jeg helst burde gjøre. «Ikke øve mer på det du skal fremføre - slapp heller av», var tipset hun ga meg. Så jeg satt på hotellrommet mitt kvelden før og spiste kake og så på Netflix. Jeg gikk ikke gjennom presentasjonen jeg skulle gi, eller øvde på den.
“Man vil alltid tvile på om man er god nok. Det er alltid noe som mangler på CV-en. Men ikke følg de negative stemmene. Du kan søke ERC før du tror du er god nok!
Professor Jill Walker Rettberg
Lever som hun forsker
Rettberg var tidlig ute med å forske på et nytt teknologisk felt. Det spesielle var at hun gjør det fra et humanistisk-faglig ståsted, altså hva den nye teknologien gjør med kulturen, forestillinger og oppfatninger. Hun tok også i bruk den nye teknologien tidlig. Rettberg var første akademiske blogger i Norge i 2000, en blogg hun stadig oppdaterer. Hun bruker også andre sosiale medier aktivt, ikke minst i kontakt med sitt internasjonale faglige nettverk. Fagmiljøet i Norge er lite, derfor har hun helt fra starten vært nødt til å engasjere seg internasjonalt. Hun har hatt forsker- og studieopphold i USA og Australia, men for henne har sosiale medier vært og er svært viktig rent faglig. Hun har også fått pris for sin Snapchat-forskning.
Deler og diskuterer
– Det er fantastisk inspirerende å bygge nettverk på den måten. Jeg er heldig som har en mann som også er forsker, så vi reiser sammen på utenlandsopphold, og tar med oss barna, men det er ikke nødvendigvis enkelt for forskere som har familie å flytte utenlands, sier Rettberg.
– For meg har det stor faglig betydning å bruke sosiale medier for å holde kontinuerlig kontakt med andre som jobber innenfor mitt felt. Om vi ikke alltid jobber sammen på konkrete prosjekter, kan vi diskutere hverandres problemstillinger, dele artikler og gi hverandre tilbakemeldinger via våre sosiale profiler. Da jeg begynte med dette var det få som drev på med dette faget. Det var naturlig for oss å ha kontakt via sosiale medier, og en stor fordel - ikke bare møtes en gang eller to i året på konferanser, eller reise støtt, forteller Rettberg.
Vær strategisk på sosiale medier
Da hun søkte ERC, fikk hun råd om å oppdatere egenpresentasjonen på sosiale profiler, og hun fikk tatt nye bilder som ble lagt på Flickr. Ekspertene som vurderer søknadene, "googler" også søkeren.
Da hun fikk melding fra ERC om at hun fikk penger, kom et gledesutbrudd på bloggen. Du som vil vite mer om prosjektet, finner en kortversjon der.
Dersom du vil søke finansiering fra ERC, kan du eller institusjonen du er tilknyttet gjerne ta kontakt med Forskningsrådets eksperter på området (NCP-er for ERC) for råd og tips.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. desember 2024, kl. 11.35 CET