Porteføljeplan for Livsvitenskap

Banebrytende forskning innenfor livsvitenskap

Forskningsrådet finansierer livsvitenskapelig forskning innenfor en rekke av Forskningsrådets satsingsområder. Porteføljestyrets egne investeringer er innenfor satsingsområdet Banebrytende forskning (FRI PROsjektstøtte – FRIPRO). Dette er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag og disipliner. Denne satsningen skal også muliggjøre en karriere for unge forskertalenter og bidra til økt mobilitet for forskere tidlig i deres karriere. Det er et mål å fortsette arbeidet med å utvikle og styrke FRIPRO som virkemiddel for å fremme grensesprengende forskning i tråd med målsetningen i Forskningsrådets strategi. Dette vil bidra til å videreutvikle sterke norske forskningsmiljø og kvalifisere de beste forskerne for deltakelse i ERC i Horisont Europa. Det vil også gi et nødvendig fundament for den tematiske forskningen rettet mot å løse samfunnsutfordringene definert i Forskningsrådets strategi.

Data-drevet livsvitenskap

Livsvitenskapelig forskning har i økende grad utviklet seg til å bli kvantitativ og mengden forskningsdata som samles inn er i eksponentiell vekst.[6] Dette gir store utfordringer rundt håndtering og deling av data på en måte som muliggjør gjenbruk.

Genforskningen er et eksempel på hvordan stordata (Big Data), maskinlæring og statistikk kjennetegner mye av den banebrytende forskningen innenfor biologi og medisin. Bioinformatikk har i lang tid vært et eget fag innenfor livsvitenskapene (bredere definert som "computational life science"). Store mengder forskningsdata fra moderne livsvitenskap representerer et stort potensial for både forskning og innovasjon. Dette inkluderer både helt nye data og data generert gjennom analyse av eksisterende data (sekundære data). Det er et økende behov for tverrfaglig ekspertise som inkluderer informatikk, statistikk, tungregneteknologi, bioinformatikk, ingeniørfag og matematiske fag- og ikke minst eksperimentelle strategier for å følge opp hypoteser generert gjennom analyse av datamengende, for å kunne utnytte potensialet. Samlet vil disse digitale og eksperimentelle verktøyene gi oss mulighet til å løse komplekse problemer og identifisere biologiske mekanismer og sammenhenger.

Oppdatert forskningsinfrastruktur

Konkurransedyktig forskning og fagutvikling ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid og tilgang til nasjonale og internasjonale nettverk og oppdaterte infrastrukturer. For å kunne utføre forskning av høy kvalitet er tilgang til state-of-the-art forskningsinfrastruktur helt avgjørende. Forskningsrådets Nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur skal bidra til å sikre god kobling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og øvrig forskningsfinansiering. Det er viktig at porteføljen for livsvitenskap bidrar til å gi muligheter for at forskningsinfrastrukturer tas i bruk og spiller inn på behov for ny infrastruktur innen relevante fagområder. Investeringene må sikre kompetanseoppbygging som gjør det mulig å ta spranget fra bruk av lokal til nasjonal infrastruktur og deretter videre til internasjonale state-of-the-art fasiliteter. Det må dessuten sikres støtte til å få utført avanserte målinger eksternt, enten nasjonalt eller internasjonalt, på utstyrsenheter forskningsmiljøene ikke trenger å eie selv. Nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur[7] oppdateres hvert andre år og gir en oversikt over eksisterende infrastruktur og behov fremover.

Ny teknologi og digitalisering gir store muligheter for å utvikle fagområdene. For at Norge skal kunne hevde seg i forskningsfronten og være en interessant medspiller på den internasjonale arena er det særlig behov for tilgang til infrastrukturer innen datalagring, lagringskapasitet og tilrettelegging for forskning og klinisk anvendelse, storskala analyser av biomateriale, tungregneteknologi og avanserte avbildningsteknologier.

Åpen forskning

Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på og potensialet for høy kunnskapskvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Digitaliseringen og ny teknologi skaper nye muligheter for å produsere og dele forskning effektivt og til å la samfunnet ta del i forskningsprosesser. Åpenhet kan gjøre forskningen enklere å etterprøve og bygge videre på og gjør det mulig å koble store datamengder og utvikle nye metoder på tvers av fag som vil heve forskningens kvalitet. Forskningsrådet er en pådriver for åpen forskning ut fra prinsippet nedfelt i Forskningsrådets policy for åpen forskning[8] om at forskning og forskningsprosesser skal være «så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig». Dette inkluderer også at publikasjoner skal være fritt tilgjengelige (open access).

Tilrettelegging for gjenbruk og deling av store datamengder er også koplet til internasjonalt samarbeid. Covid-19-pandemien er et eksempel på økt globalt samarbeid og økt bruk av digitale verktøy og plattformer for deling av data og forskningsresultater. Det bør danne grunnlag for nye og varige modeller for åpen forskning og koordinering mellom institusjoner og tilgengelige infrastrukturer for deling av forskningsdata i tråd med FAIR-prinsippene[9].

Innenfor livsvitenskap reiser åpen forskning imidlertid flere dilemmaer og begrensninger i tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Dette gjelder særskilt kvalitative og/eller personsensitive forskningsdata hvor en del data kun kan tilgjengeliggjøres med tilgangsbegrensninger for eksempel for å sikre at bruk av data er i tråd med underliggende samtykke-formuleringer. Det er også viktig å legge til rette for støttefunksjoner og støtte fagmiljøene med nødvendig kompetanse for datakuratering i tråd med FAIR-prinsippene. Det er behov for mer kunnskap om hvordan åpen forskning transformerer forskningssystemet og forskningen i seg selv. Livsvitenskapelige fag må spille en sentral rolle i å utvikle slik kunnskap, på samme måte som fagområdene spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap om forskning generelt. 

Senterordningene (SFF/SFI/FKB)

Sentrene for fremragende forskning (SFF) bidrar til å gi Norges fremste vitenskapelige miljøer mulighet til å organisere seg i sentre der ambisiøse vitenskapelige mål nås gjennom fokusert innsats, samarbeid og langsiktig grunnfinansiering. Forskningen ved sentrene skal ha stort potensial for å oppnå resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten. Internasjonalt forskningssamarbeid er en forutsetning for dette. SFF'ene skal også utdanne morgendagens fremragende forskere gjennom undervisning og forskningsveiledning, særlig på ph.d.- og postdoktor-nivå. Evalueringen av SFF i 2020 konkluderer med at ordningen har vært en suksess som har lykkes godt med å heve kvaliteten i norsk forskning og har hatt positiv effekt på forskningssystemet. [10]

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er en ordning for å bidra til styrket innovasjonsevne og økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom langsiktig forskning. Denne ordningen gir innovasjonssystemet et godt verktøy for samarbeid mellom akademia og næringsliv som støtter opp om kunnskapsoverføringen mellom næringsliv og forskningsmiljø. Universitetenes viktigste bidrag til omstilling er gjennom samarbeid med arbeidslivet og gjennom utdanning av kandidater med fremtidsrettet kompetanse og kunnskap.

Forskningssentre for klinisk behandling (FKB) bidrar til bedre pasientbehandling gjennom fremragende forskning. Satsingen er resultat av en utredning Forskningsrådet utførte som ledd i oppfølging av HelseOmsorg21-strategien fra 2014[11]. FKB ble første gang utlyst i 2018 i en utlysning som var avgrenset til temaområdet alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet, særlig ALS, MS og Alzheimer (demens) hvor ett senter ble innvilget til status som FKB. Siste utlysning var i 2021 med vekt på klinisk forskning integrert med pasientbehandling med særskilt fokus på tilpasset behandling til den enkelte pasient. Det etableres tre nye sentre i 2022.

Flere av de fremste livsvitenskapsmiljøene vil være representert i et SFF, SFI og FKB. Det bidrar til å understøtte langsiktig forskning og utdanning av høyeste vitenskapelig kvalitet som er viktig for kompetanse-, fag-, og næringsutvikling, bedre pasientbehandling og for å løse de store samfunnsutfordringene.

Tverrfaglighet

Tverrfaglighet og konvergens[12] medvirker til fag- og teknologiutvikling innen livsvitenskap. Innenfor livsvitenskap utvikles ny kunnskap ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye avanserte analysemetoder fra matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Løsninger på utfordringer hver enkelt fagdisiplin ikke kan løse alene, men som oppstår i det tverrfaglige. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning[13] er tydelig på at det bør legges bedre til rette for økt tverrfaglighet og kunnskapsutvikling mellom fag og teknologier, inkludert samspill med humanistiske, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fag. I møtet mellom anvendelse av livsvitenskap og samfunnets verdier og prioriteringer, er brukerperspektivet og perspektiver fra samfunnsvitenskap og humaniora viktig. For eksempel er det behov for kunnskap om etiske problemstillinger ved bruk av nye bioteknologiske metoder og videre utvikling og bruk av nano- og bioteknologi fordrer god dialog med relevante samfunnsaktører. Et viktig eksempel på tverrfaglig samarbeid er innenfor én helse.[14] Én helse forener vitenskapene om sykdom i mennesker og dyr og økologiske utfordringer. Tverrfaglig og internasjonal forskning på dette området er nødvendig blant annet for det viktige arbeidet med å forebygge sykdommer, funksjonsnedsettelser og pandemier. Ved å jobbe tverrfaglig får vi nye og grensesprengende svar på spørsmål hvor én enkelt angrepsvinkel og fagdisiplin alene ikke bringer oss videre.

Forskningsrådet samarbeidet med forskningsinstitusjonene om å støtte store tverrfaglige forskningsprosjekter i 2021. Formålet er, i tillegg til å finansiere forskning som ikke ville vært mulig uten samarbeid mellom to eller flere fagdisipliner, å bygge opp kapasiteten innen norske tverrfaglige forskningsmiljøer slik at vi er rustet til å møte komplekse nasjonale og globale samfunnsutfordringer. 

Det er behov for mer kunnskap om metodikken for å vurdere kvaliteten på tverrfaglige søknader. Det er satt i gang et prosjekt i Forskningsrådet som skal utvikle kunnskapsgrunnlaget på dette området. Systematiske evalueringer av tverrfaglige satsinger vil i tillegg gi økt kunnskap om tverrfaglig forskningssamarbeid.

Fagansvar

Porteføljestyret for livsvitenskap er ett av tre fagporteføljestyrer, som er gitt et ansvar i å vurdere fagdimensjonen i bredden av Forskningsrådets porteføljer. Porteføljestyret skal gi råd om faglig fornyelse innenfor fagporteføljen og hvordan potensialet i livsvitenskapelig forskning kan utnyttes best mulig i Forskningsrådets tematiske satsinger og i Forskningsrådets totale portefølje. Den forskerinitierte grunnleggende forskningen er viktig innenfor den åpne arenaen, men også innenfor store tematiske satsninger som gjennom strategisk bruk av ulike finansieringsformer kobler grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon.

Porteføljestyret for livsvitenskap har ansvar for å vurdere om livsvitenskapsporteføljen totalt sett holder tilstrekkelig faglig kvalitet og bidrar til faglig fornyelse i bredden og på tvers av disiplinene, samtidig som den også bidrar til tematiske forskningsprioriteringer.

Fagevalueringer

Forskningsrådet har som en av sine oppgaver å sørge for evaluering av norsk forskning, i henhold til Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd. Ansvaret for disse evalueringene er lagt til fagporteføljestyrene. Disse har det tverrgående ansvaret for Forskningsrådets bidrag til fag- og disiplinutvikling og forvalter Forskningsrådets midler til åpen arena for forskerprosjekter (FRIPRO).

Forskningsrådet skal i perioden 2022-2024 gjennomføre fagevaluering av livsvitenskap i to evalueringer: 1) evaluering av biovitenskap (2022-2023) og 2) evaluering av medisin og helsefag (2023-2024). Den forrige evalueringen av biologi, medisin og helsefag ble gjennomført i 2010/2011[15].

[6] https://www.embl.de/aboutus/communication_outreach/publications/programme/programme17-21.pdf
[7] Norsk veikart for infrastruktur
[8] Forskningsrådets policy for åpen forskning
[9] Findability, Accessibility, Interoperability, and Reusability; https://www.go-fair.org/fair-principles/
[10] Evaluation of the Norwegian
Centres of Excellence (SFF)
Funding Scheme
[11] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/HelseOmsorg21/id764389/
[12] MIT whitepaper: the convergence of the life sciences, IAB Policy Brief on interdiciplinary research
[13] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-4-20182019/id2614131/
[14] https://www.who.int/news-room/q-a-detail/one-health
[15] https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2011-2015/evaluation-of-biology-medicine-and-health-research-in-norway-2011/