Forskningssamtalen 2024: Kunnskapssamfunnet i tidsklemme

Verden endrer seg fort. Den raske og skiftende utviklingen viser mer enn noe annet at vi må være forberedt. Det gjelder både på utfordringene vi kjenner, og dem ennå vi ikke kjenner. Ny kunnskap er en viktig del av beredskapen vår.  

Samtidig er det kort tid til bærekraftsmålene skal være nådd. Det innebærer blant annet at samfunnet må ta kunnskapen raskere i bruk – både i politikkutviklingen, i næringslivet, i forvaltningen, i velferdstjenestene og i forskning og utdanning.  

Hvordan sikrer vi at vi har tilstrekkelig kunnskap til å løse utfordringene og dilemmaene vi står overfor på en klok måte? Hvordan får vi kunnskapen raskt i bruk der den kan gjøre størst nytte?  

Konkurransekraft og bærekraft 

Mario Draghi leverte i høst sin rapport til EU-kommisjonen om de økonomiske utfordringene Europa står overfor i årene som kommer. Han tegner et bilde av et Europa uten tilstrekkelig evne til omstilling. Andre store økonomier, som USA og Kina, drar ifra.  

Uten en målrettet satsing på fornyelse av det europeiske næringslivet, risikerer Europa å låse seg fast i tradisjonelle eller mindre avanserte næringer, og miste konkurransekraften. Et av svarene i rapporten er å styrke den grensesprengende forskningen og legge bedre til rette for utveksling og samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet.  

Hva er situasjonen hos oss i Norge? Hvordan bør vi innrette oss, hvilke styrker og muligheter kan vi benytte oss av? Hvordan sikrer vi ikke bare konkurransekraft, men også bærekraft?  

Klima for samarbeid 

Verden er preget av geopolitisk uro og press mot demokratiske verdier og internasjonalt samarbeid.  Det øker usikkerheten ytterligere at Donald Trump blir USAs 47. president i januar.  

Hvordan bør vi innrette arbeidet med bærekraftmålene for å opprettholde tilstrekkelig fart, kraft og retning? Hvordan påvirker presidentvalget i USA Norge og Europa? Hva betyr det for forsvar, beredskap og sikkerhet – og forskningssamarbeid?