Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev fra departementene for 2025.
Viktige datoer
22. jan. 2025
Åpen for søknad
5. mars 2025
Søknadsfrist
1. okt. 2025
Tidligste tillatte prosjektstart
1. apr. 2026
Seneste tillatte prosjektstart
31. mars 2030
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er å stimulere forskningsorganisasjoner til å samarbeide med næringslivet for å bygge kunnskap som næringslivet og samfunnet trenger for å løse store samfunns- og næringsutfordringer. Vi krever at næringslivet bidrar med kontantfinansering i prosjektene.
Om utlysningen
Gjennom denne utlysningen støtter vi prosjekter som i et forpliktende samarbeid mellom FoU-sektoren og næringslivet utvikler ny kunnskap som er nødvendig for å møte viktige samfunns- og næringsutfordringer.
Det er en forutsetning at næringsaktører er partnere i prosjektet og finansierer deler av FoU-aktørenes kostnader.
Forskningen i prosjektet kan være både grunnleggende og anvendt.
I tillegg til denne utlysningen har vi fire andre med frist 5. mars som er rettet mot forskningsorganisasjoner skal være prosjektansvarlig. De totalt fem utlysningene er de tre tematiske forskerprosjektutlysningene (Forskerprosjekt for tidlig karriere, Forskerprosjekt for fornyelse og Stort tverrfaglig forskerprosjekt) og de to KSP-utlysningene (Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet (denne utlysningen) og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv). I tematekstene i denne utlysningen finner du informasjon om hvilke av de andre utlysningene som kan være relevante for det enkelte tema. Vi anbefaler derfor at du også leser gjennom eventuelle andre relevante utlysninger for å se hvilken som er mest egnet for ditt prosjekt. Merk at vi ikke flytter søknader mellom utlysningene, og at det derfor er viktig å søke til riktig utlysning. Merk også at du bare kan stå som prosjektleder på én søknad til denne og de fire andre mars-utlysningene våre. Denne begrensningen gjelder ikke overfor FRIPROs løpende utlysninger. Det er altså mulig å søke til én av de fem ovennevnte, selv om du har søkt FRIPRO. |
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev fra departementene for 2025.
Før du søker, må du gjøre deg kjent med Veiledning til søker – kompetansebyggende prosjekt for næringslivet.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere fra næringslivet (se veiledningen for definisjon) som stiller med kontantfinansiering til prosjektet. Kontantfinansieringen skal bekreftes i intensjonsbrev.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal de også bekrefte i intensjonsbrevene.
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Se definisjon i veiledningen.
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som samarbeidspartner og underleverandør.
- Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, skal ikke lede prosjektet eller større arbeidsoppgaver.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger og prosjektleders stilling) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk. For postdoktorstipend er støtten begrenset til å vare i minimum tre år og i maksimum fire år. Se Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.
- andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader du fører som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som er kostnader som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater.
Dersom det foreligger konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner du på budsjettsiden vår.
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Omfanget av støtten
- Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil fire ganger de norske næringslivspartnernes kontantbidrag, både totalt og på årlig basis.
- Minstebeløpet står øverst i denne utlysningen. Et eventuelt maksimumsbeløp er beskrevet under de enkelte temaene.
- Kontantfinansiering fra utenlandske næringslivspartnere (inkludert norskregistrerte utenlandske foretak) eller offentlig forvaltning vil ikke telle som del av kravet om kontantfinansiering.
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte i denne utlysningen. Det vil si at midler fra Forskningsrådet kun kan finansiere forskningsorganisasjonenes prosjektkostnader.
Vi dekker ikke kostnader hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, enten de er norske eller utenlandske. Deres kostnader skal dere derfor holde utenfor budsjettabellene. Aktivitetene som de skal utføre, med tilhørende kostnader, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen, under avsnitt 3.2.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere.
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriet for Forskningskvalitet. I malen for prosjektbeskrivelse er det et eget punkt som omhandler dette. Beskrivelsen av etikk er først og fremst en forsikring til fagfellene om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Dersom dere har behov for å beskrive dette mer detaljert, kan det gjøres andre steder i prosjektbeskrivelsen, eksempelvis under metodevalg, eller dere kan gjøre det i datahåndteringsplan(er) (se under).
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jfr. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid).
Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om bevilgning, innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass
- Vi krever årlige prosjektregnskapsrapporter som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtaler med samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalene skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalene skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har ph.d.- og postdoktorstipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Fra 2022 skal forskningsorganisasjoner som mottar tilskudd (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer frem i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Dere må årlig sende inn en prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte kostnader og hvordan de er finansiert.
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. Du vil få mer informasjon om dette hvis prosjektet skulle få tildelt midler fra oss.
All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Tematekstene inneholder spesielle krav og føringer som vil bli vektlagt i vurderingen av søknaden.
Flere temaer kommer.
Energi og transport
Midlene skal gå til prosjekter som støtter en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som bidrar til omstilling til nullutslippssamfunnet og som fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Avgrensinger
Prosjektet må omhandle minst ett av de åtte delområdene nedenfor. Det er stort behov for forskning relatert til samhandling og systemintegrasjon på tvers av områdene, og prosjektet kan gjerne omhandle samspill mellom flere av disse områdene:
- ny fornybar energiproduksjon basert på solenergi, vind/hav, vannkraft, bioenergi og annen termisk energi
- infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
- løsninger for effektiv energibruk i bygg, anlegg og bebygde områder
- energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser
- batterier og elektrifisering av transport
- hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere, samt biodrivstoff
- energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Delområdene er definert i kapittel 4.1 i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp (se Relevante planer under).
Det er mulig å søke om både kortvarige prosjekter på særlig aktuelle problemstillinger og brede, mer langsiktige prosjekter.
Vi anbefaler at dere søker om mellom 8–14 millioner fra Forskningsrådet.
Dere kan ikke benytte overskuddsfinansiering fra senterordninger (FME, SFI, e.l.) som del av kontantfinansieringen til prosjektet. Med overskuddsfinansiering menes industrifinansiering som inngår som en del av samarbeidsavtalen for et forskningssenter. Eventuelle støttebrev fra forskningssentre vil ikke bli vurdert.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på om prosjektet vil bidra betydelig til minst ett eller flere av de tematiske områdene beskrevet over, i tillegg til om prosjektet:
- omfatter doktorgradsutdanning (for langsiktige, store prosjekter) og/eller bidrar til rekruttering til og utdanning innenfor energifagene også på bachelor- og masternivå
- har flere finansierende partnere, gjerne fra konkurranseutsatt næringsliv, og hvor flere av partnerne bidrar med betydelige deler av finansieringen og har støttebrev som viser både finansiering og strategisk forankring
- vil bidra til samspill mellom de ulike delene av energisektoren
- har samarbeid med relevante internasjonale forskningsmiljøer
- har et omfang som er innenfor anbefalt søkt beløp
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering til energiforskningen oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere. Vi anbefaler at dere kombinerer dette med en mentorordning og at dere beskriver dette i prosjektbeskrivelsen under punkt 3.1.
Porteføljevurderinger
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av FoU-strategien Energi21.
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2025 prioritere prosjekter som skal bidra til effektiv og fleksibel energibruk innenfor bygg, anlegg, områder og landbasert industri eller som skal bidra til realisering av Norges havvindambisjoner, inkludert sikkerhets- og sikringsaspekter.
Vi vil tilstrebe en god kjønnsbalanse blant prosjektledere i porteføljen vår. Det innebærer også at vi ved ellers like forhold vil prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse.
Kontaktpersoner
Batterier og elektrifisering av transport
Solenergi
Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Vannkraft
Infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
Hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Vindkraft
Energieffektivisering og avkarbonisering av industri
Bygg og bebygde område
Bioenergi og biodrivstoff
Annen energirelatert tematikk ikke nevnt over
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til prosjekter som omfatter grunnforskning og/eller anvendt forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri er også landanleggene relevant.
Avgrensinger
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:
- reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- undergrunnsforståelse
- boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- produksjon, prosessering og transport
- storulykker og arbeidsmiljø
Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Petroleum.
I 2025 vil vi prioritere prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I søknaden må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
Alle søknader må helt tydelig rette seg mot petroleumsindustrien. Porteføljen for Petroleum vil utelukkende prioritere prosjekter der teknologien er direkte anvendt i norsk petroleumsvirksomhet og koblet til de tematiske prioriteringene gitt i porteføljeplanen for petroleum. Søknader som hovedsakelig retter seg mot fornybar energisektor, inklusiv bl.a. CCS, geotermi, havvind og hydrogen, skal ikke søke temaområde petroleum. Søknader som faller utenfor temaet, vil bli avslått uten vurdering av fageksperter.
Dere skal unngå aktiviteter som dupliserer andre, pågående prosjekter og sentre. Det er ikke anledning til å benytte overskuddsfinansiering fra senterordninger (FME, SFI eller PETROSENTER) som del av kontantfinansieringen til prosjektet. Med overskuddsfinansiering menes industrifinansiering som inngår som en del av samarbeidsavtalen for et forskningssenter. Eventuelle støttebrev fra forskningssentre vil ikke bli vurdert.
Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8 – 16 millioner i støtte, for å sørge for at hovedtyngden av prosjektene er av en viss størrelse.
Relevans
Vi vil vektlegge søknader som
- bidrar betydelig til minst ett eller flere av de tematiske områdene beskrevet over
- inkluderer forskerutdanning av doktorgrad- og/eller postdoktorstipendiater, og som bidrar til forskningsbasert undervisning på masternivå
- inneholder samarbeid med en annen, norsk forskningsorganisasjon i tillegg til minimumskravet til deltagelse fra organisasjoner i næringslivet
- har konkrete planer for internasjonalt samarbeid
- har industripartnere hvor alle er godt integrert i prosjektet og bidrar med vesentlig finansiering
- har et omfang som er innenfor anbefalt søkt beløp
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering innenfor petroleumsforskning, oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere, forutsatt at dere kombinerer dette med en mentorordning slik at erfaring og kompetanse er ivaretatt i prosjektteamet.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens generelle krav og kjennetegn.
Porteføljevurderinger
Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i temaområdene beskrevet over og som bidrar til implementering av porteføljeplanen for petroleum og FoU-strategien OG21. KSP-søknader med relasjon til pågående forskningssentre eller andre løpende prosjekter skal være klart avgrenset og tydelig nytt.
Kontakt
Relevante planer
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk, unntatt relevansvedlegget som kan være på norsk.
- Alle obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i PDF-format.
- Prosjektet må starte mellom 1.10.2025 og 1.4.2026. Prosjekter som har fått vedtak om tildeling, men som ikke starter i løpet av denne perioden, vil kunne miste tildelingen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider Du må bruke malen for 2025.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle samarbeidspartnerne. Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår. Kontantbidraget fra næringsaktører må spesifiseres i intensjonsbrevet. Kontantbidrag som er ført opp i prosjektbudsjettet, men ikke spesifisert i intensjonsbrevet, vil ikke bli regnet med når vi vurderer søknaden.
- Beskrivelse av relevans på maksimalt én side. Lastes opp som vedleggstype “Annet”
Dere må bruke standardmaler for alle obligatoriske vedlegg. Malene finner dere nederst i utlysningen.
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Valgfritt vedlegg
Legg gjerne ved forslag på inntil tre fagpersoner (evt. fagmiljøer) som du mener har kompetanse til å vurdere søknaden, eller en kort beskrivelse av den kompetansen som du mener vil egne seg til å vurdere den. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov. Vi oppfordrer til kjønnsbalanse i forslagene.
Alle vedlegg må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for valgt tema
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller eventuelle andre prioriteringer i temateksten.
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn.
Når søknadsfristen er gått ut, vil vi først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
Der hvor kravene er oppfylt, gjør vi søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig i en nettportal for fagpersoner som hver for seg vurderer kriteriene "forskningskvalitet", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Deretter møtes fagpersonene i tematiske paneler hvor de kommer frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Dersom fagpanelet bedømmer samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere, vil søknaden også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet.
Vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter for søknaden. Forskningsrådets administrasjon lager så rangeringslister basert på denne karakteren.
Til slutt er det porteføljestyrene som vedtar om søknadene skal få tildeling eller avslag. Deres vedtak er basert på rangeringslistene og en helhetlig porteføljevurdering. Under de enkelte temaene i denne utlysningen vil det komme frem hvilke hensyn som porteføljestyrene tar.
Porteføljestyrene skal i utgangspunktet ha vedtaksmøter etter sommeren 2025. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. desember 2024, kl. 03.07 CET