Innovasjonsprosjekter i næringslivet: Mat og bioressurser

Dere kan søke om inntil 10 millioner kroner. 

Vi planlegger følgende fordeling av de utlyste midlene (102 millioner kroner) til temaer i porteføljen:  

• 2/5 til skog og trebruk 
• 2/5 til havbruk  
• 1/5 til fiskeri  

 Tilgjengelig utlyst beløp vil endres i takt med bevilgede søknader. Forskningsrådet gjennomfører en rekke utlysninger, og midler fra én utlysning kan i enkelte tilfeller flyttes til en annen utlysning, for eksempel denne utlysningen. Dette vil i så fall framgå av oppdatert utlysningstekst.  

 Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som til sammen gir en bredde innenfor tematikken i utlysningen. Dersom to prosjekter vurderes som ellers like gode, vil prosjektet som er mest bærekraftig med hensyn til effekter på klima, miljø og samfunn, prioriteres.  

Norske bedrifter som skal være samarbeidspartnere må oppfylle kriteriene under "Hvem kan søke?" for å kunne delta i prosjektet og motta støtte. Samarbeidspartnere skal inngå i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig, noe som blant annet innebærer at de deler både risikoen og resultatene som kommer ut av prosjektet. Samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine kostnader gjennom støtten fra Forskningsrådet, blir mottakere av statsstøtte.  Les mer om faktisk samarbeid under Artikkel 25: Viktige definisjoner. 

Alle samarbeidspartnere må ha synliggjort kostnader i prosjektet, men de kan velge ikke å få dekket kostnadene gjennom tildelingen.  

Selv om enkeltpersonforetak ikke kan være prosjektansvarlig for søknader til denne utlysningen, kan de være samarbeidspartnere. For slike foretak finnes det egne regler for hvilke kostnader vi kan dekke.  

Norske og utenlandske forskningsorganisasjoner og andre kompetansemiljøer kan delta i prosjektet som FoU-leverandører, med ansvar for å utføre FoU-arbeid på oppdrag fra bedriftene i prosjektet. FoU-leverandører skal ikke bidra til å finansiere prosjektet, og har derfor vanligvis ikke rettigheter til prosjektresultatene. De leverer et arbeid på oppdrag, og får betalt for dette arbeidet til markedspris. Dersom en FoU-leverandør likevel skal ta del i rettigheter til prosjektresultatene, må prisen på det avtalte oppdraget justeres ved at markedsverdien på rettighetene trekkes fra prisen.  

Der doktorgradsarbeid inngår i FoU-leverandørens arbeid med prosjektet, kan dere ikke legge restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet, med unntak av eventuelt en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.  

Siden forskningsorganisasjonenes arbeid i innovasjonsprosjektene skjer på oppdrag, er universiteters og høyskolers arbeid i slike prosjekter definert som oppdragsfinansiert aktivitet. Dette innebærer at også arbeid som ph.d.-kandidater utfører, skal faktureres til markedspris. Prisene for dette arbeidet er ikke bundet til Forskningsrådets faste satser for stipendiater. Eventuelle stipendiater som utfører arbeid i disse prosjektene, har ikke de samme rettighetene til å få dekket utenlandsopphold som stipendiater som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet.  

Aktører som ikke er beskrevet ovenfor, slik som andre internasjonale og offentlige aktører, kan delta i prosjektet, men dere skal ikke legge dem inn som partnere i søknadsskjemaet. Denne typen samarbeid skal dere i stedet omtale i prosjektbeskrivelsen, under punkt 3.2 eller 3.3.  

Les mer om samarbeidsavtaler, samarbeidspartnere og FoU-leverandører.  

Artikkel 25 i EUs Gruppeunntaksforordning beskriver i mer detalj hvilke aktiviteter som kan støttes og hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes. Støtten kan dekke direkte og indirekte prosjektkostnader i den grad de er kostnader ved industriell forskning eller eksperimentell utvikling.   

Les mer om statsstøtte her: Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter.  

Prosjekter som primært skal teste ny teknologi (tidligere kalt demonstrasjonsprosjekter i næringslivet) vil i hovedsak omfatte eksperimentell utvikling. Slike prosjekter skal demonstrere og verifisere en konkret innovasjon hos bedriftene som deltar i prosjektet. Demonstrasjon og kvalifisering skal gjøres under reelle betingelser, og dere skal inkludere en klar og tydelig plan for dette i prosjektbeskrivelsen.  

Dere kan søke om støtte til å dekke inntil 50 prosent av kostnadene til hver enkelt av bedriftene i prosjektet. Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader innenfor rammen på 50 prosent er avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter.  

Legg merke til at vi ikke utnytter handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut. På den måten får vi innvilget flere innovasjonsprosjekter. Statsstøtteregelverket tillater at en liten bedrift får dekket opptil 70 prosent for IF, og en mellomstor opptil 60 prosent for det samme. Innenfor denne utlysningen kan likevel ingen av dem få mer enn 50 prosent selv om alle aktivitetene er industriell forskning.  

• Eksempel 1: en liten bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien IF: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan bidra med 70 prosent av kostnadene, men bedriften får kun dekket 50% gjennom et innovasjonsprosjekt i næringslivet.  
• Eksempel 2: en mellomstor bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 35 prosent av kostnadene, og det er det bedriften kan få dekket.  
• Eksempel 3: en liten bedrift med halvparten av kostnadene innenfor kategorien IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 57,5 prosent av de samlede kostnadene, men vi dekker bare inntil 47,5 prosent av dem.  
• Eksempel 4: en mellomstor bedrift med halvparten av kostnadene innenfor IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 47,5 prosent av kostnadene, men vi dekker bare inntil 42,5 prosent av kostnadene.  

Siden Forskningsrådet kun tildeler inntil 50 prosent til industriell forskning selv om bedriften kunne fått dekket inntil 70 prosent, kan dere søke om ytterligere støtte fra andre offentlige ordninger, slik som Innovasjon Norge og SkatteFUNN.   

Endelig støttebeløp og -prosent blir fastsatt når vi inngår kontrakt med dere.  

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriene våre. Det dere skriver om etikk i søknadene, er først og fremst en forsikring til de som vurderer den om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jfr.  Lov om organisering av forskningsetisk arbeid).   

Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer dermed ingen forskningsetisk godkjenning. 

I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildelt midler fra oss:  

• Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være fire måneder etter at dere får beskjed om tildelingen. Prosjekter som ikke har startet innen dette tidspunktet, kan miste tildelingen.  
• Støtte fra andre offentlige aktører til prosjektet eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil kunne påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte.  
• Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 100 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte (lenken åpnes i nytt vindu).  
• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier. 
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.  
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.  
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.  

I hvilken grad prosjektet representerer en ambisiøs innovasjon som understøttes av relevante FoU-aktiviteter av god kvalitet.

• I hvilken grad innovasjonen representerer noe nytt.
• I hvilken grad innovasjonen retter seg mot tydelige behov eller nye markedsmuligheter for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet bygger på relevant og oppdatert kunnskap.
• I hvilken grad prosjektet benytter relevante og anerkjente FoU-metoder.
• I hvilken grad FoU-aktivitetene er ambisiøse og nødvendige for å lykkes med innovasjonen.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til forskningsetiske problemstillinger og/eller kjønnsperspektivet i forskningen.

I hvilken grad prosjektet legger til rette for en bærekraftig utvikling, positive virkninger og effekter for samfunnet og prosjektpartnerne, og i hvilken grad dette er godt beskrevet og sannsynliggjort.

• I hvilken grad prosjektet bidrar til å nå FNs bærekraftsmål.
• I hvilken grad prosjektet kan gi positive eksterne effekter for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet generelt.
• I hvilken grad prosjektet vil gi betydelige bedriftsøkonomiske gevinster for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere.
• I hvilken grad planen for implementering av FoU-resultatene og realisering av gevinster er relevant og dekkende.

I hvilken grad FoU-prosjektplanen gir et godt grunnlag for å gjennomføre aktivitetene.

• I hvilken grad FoU-prosjektplanen har solide og gjennomarbeidede mål, arbeidspakker, milepæler, ressursinnsats og relevante risikovurderinger.
• I hvilken grad prosjektet vil ha tilgang til nødvendig FoU-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre FoU-oppgavene.
• I hvilken grad prosjektleder har egnet kompetanse og erfaring for å lede FoU- prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet har en egnet prosjektorganisering med tydelig og relevant fordeling av budsjett, roller og ansvar.
• I hvilken grad prosjektet fremstår som strategisk forankret hos prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere.
• I hvilken grad budsjettet og finansieringsplanen er realistiske og gjennomførbare.