Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag om arealene og arealressursene våre. I prosjektene må dere se på konsekvenser av, og/eller løsninger for, bruk og forvaltning av arealer og arealbaserte ressurser i Norge. Dere må se kunnskap på tvers av sektorer, som for eksempel fornybar energi, jordbruk og skogbruk.

Dere kan søke om 4–14 millioner kroner i støtte per prosjekt. Vi ser for oss å bevilge fem–sju prosjekter.

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

«Arealer under press» er knyttet til samfunnsutvikling og behov for naturressurser, bit for bit arealendringer og målkonflikter. Konsekvensene for naturmangfold er dokumentert i flere rapporter, senest i OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022. Disse midlene skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan vi bruker og forvalter Norges landbaserte arealer og arealbaserte ressurser. Bedre kunnskap om dette er helt avgjørende for at vi får til det grønne skiftet og at vi får sikret en sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling av arealene våre.

Prosjektet må falle inn under minst ett av disse områdene

• Samlet belastning: Kunnskap om konsekvenser av og/eller løsninger for å forebygge at arealendringer skjer bit for bit, sumeffekter av arealutvikling for klimautslipp, naturmangfold, og samspillseffekter mellom klimatiltak, areal- og naturforvaltning, dvs. naturmangfold, reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning
• Risikovurdering: Kunnskap om og løsninger knyttet til samfunnsrisikoen som følger av sammenhengen mellom arealbruk og -endringer og klimaendringer, endringer i økosystemer, naturinngrep og naturtap
• Verdsetting: Kunnskapsgrunnlag om konsekvenser og/eller løsninger knyttet til verdsetting av ikke-markedsmessige, instrumentelle, relasjonelle og iboende naturverdier og egenskaper i arealspørsmål/arealforvaltning

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vurdere hvorvidt dere i prosjektet

• oppfyller alle krav og føringer i utlysningen
• har hovedsakelig landbaserte problemstillinger. For fornybar energi vil det også kunne inkluderes tematikk som berører havvind.
• vektlegger press på arealer/arealproblematikk/arealforvaltning
• vektlegge klima- og naturutfordringer
• har sektorovergripende problemstillinger med søkelys på sameksistens og samhandling på tvers

Noen ordforklaringer

• Med tverrfaglig mener vi prosjekter med problemstillinger på tvers av fagdisipliner, for eksempel naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora, teknologi m.m.
• Med sektorovergripende mener vi at prosjektenes problemstilling må strekke seg utover en sektor, som for eksempel landbruk, fornybar energi, klima miljø.
• Med samfunnsrisiko mener vi hendelser og /eller situasjoner som kan inntreffe og som har konsekvenser for noe som er av verdi for samfunnet.
• Med samspillseffekter mener vi evnen til å se klimagassutslipp, biologisk mangfold, klimatilpassing og energiomstilling i sammenheng.

Midlene skal gå til prosjekter som faller inn under området "Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur" slik dette er definert kapittel 4.1 a) i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp (se Relevante planer under).

Utlysningen er ikke åpen for prosjekter som skal utvikle ny teknologi eller har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Velg temaet Inntil 160 millioner til forskning på miljøvennlig energi (lenken åpnes i nytt vindu).

Ta kontakt med oss dersom du er i tvil om hvilken utlysning du skal søke på.

Vi gjør oppmerksom på at vi også lyser ut inntil 64 millioner kroner til forskning på arealer under press gjennom utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (lenken åpnes i nytt vindu).

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet 

• vil bidra betydelig til utfordringene beskrevet i kapittel 4.1 a) som vist til over
• har stor betydning for energiutfordringene i Norge
• skal se på problemstillinger der offentlig sektor og forvaltningen er de viktigste brukerne av resultatene
• er av en slik art at det ikke er i næringslivets interesse å bidra med delfinansiering av forskningsorganisasjonenes kostnader
• omfatter doktorgradsutdanning
• har bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere

Når kravet vårt om partnere kan svekke prosjektets uavhengighet og troverdighet

Under "Hvem kan delta i prosjektet?" i utlysningen står det at prosjektet må gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører fra én eller flere samfunnssektorer. I noen tilfeller er imidlertid problemstillingene i prosjektet av en slik art at deltakelse fra enkelte relevante aktører kan skape tvil om prosjektets uavhengighet og troverdighet.

I slike tilfeller vil ikke manglende deltakelse av sentrale aktører eller de aktørene eller institusjonene det skal forskes på påvirke vurderingen av prosjektet negativt. Legg merke til at dere fortsatt må oppfylle medvirkningskravet gjennom deltakelse fra andre samarbeidspartnere. Deres deltakelse, og hvorfor sentrale aktører ikke er involvert, må dere begrunne ekstra godt i søknaden.

Porteføljevurdering og prioriteringer

Karakterene på de fire hovedkriteriene vil være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.

For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2023 prioritere prosjekter som 

• bygger kunnskap om kraftmarkeder, om reguleringer og andre rammer for aktørenes handlinger i markedet og om konsekvenser for forsyningssikkerhet og fordelingsvirkninger
• tar for seg kontroversielle temaer med motstridende samfunnsinteresser

Midlene skal gå til forskning som bidrar til økt transportsikkerhet. Utlysningen åpner for temaer knyttet til både "safety" og "security".

Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.

Utviklingen til et mer digitalisert og integrert transportsystem, radikale endringer i samspillet mellom transportmiddel og menneske, i tillegg til overgang til mer sykkel, gange og nye mobilitetsformer, gir nye sikkerhetsutfordringer. Et nytt trusselbilde i Europa og et mer ekstremt klima, bidrar også til at risikobildet er i rask endring. Transportsikkerhet er et sentralt mål i Nasjonal transportplan og for porteføljen vår for Energi, transport og lavutslipp.

Prosjektene som får bevilgning skal gi kunnskap om årsaker til ulykker og hendelser, men de skal også føre til tiltak, virkemidler og løsninger som gir et tryggere transportsystem.

Vi er åpne for prosjekter som omhandler problemstillinger som er felles for sektoren eller som omhandler transportsystemet. Det er også åpent for søknader innenfor de enkelte transportformene (vei, bane, sjø og luft), og for prosjekter som omhandler fysisk eller digital infrastruktur. Vi ser etter prosjekter innenfor alle fag og teknologier som bidrar til det transportpolitiske målet om et trygt transportsystem. Vi ønsker særlig prosjekter som er tverrfaglige og/eller tverrsektorielle. Prosjekter som omhandler offshore-operasjoner, fiskeri eller generell teknologiutvikling knyttet til maritim sektor vil ikke få støtte.

Der det er relevant, ber vi om at dere beskriver konsekvenser for arealbeslag og naturmangfold i søknaden.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vektlegge om prosjektene

• vil bidra til økt transportsikkerhet. Det må komme tydelig fram og sannsynliggjøres i søknaden på hvilken måte prosjektet skal bidra til dette.
• har doktorgradsutdanning, dvs. doktorgradsstipendiat(er) finansiert gjennom prosjektet
• har aktivt samarbeid med minst én internasjonalt forskningsorganisasjon. I søknaden må dere beskrive konkrete planer for samarbeidet, samarbeidspartnerens rolle i prosjektet samt hvordan dennes innsats skal finansieres.

Midlene skal gå til prosjekter med samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer som bidrar til raskere grønn omstilling og styrking av verdiskaping og eksport i norsk maritim næring. En del av midlene er øremerket til satsingen Maritim Zero 2050.

Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte per prosjekt. 

Samarbeidspartnere som er norske bedrifter, kan få dekket inntil 50 prosent av kostnadene sine. Andre samarbeidspartnere utenfor forskningsmiljøene må finansiere kostnadene sine selv.  

Prosjektet må falle inn under minst ett av disse tre områdene:

• Digitalisering av maritim næring
• Grønn skipsfart
• Sikkerhet til havs 

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Hav.   

Innenfor Grønn skipsfart er en del av midlene satt av til prosjekter som er rettet mot Maritim Zero 2050. Dette gjelder prosjekter som bidrar til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger. Prosjektene skal få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelige nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten. Til satsingen Maritim Zero 2050 er det satt av ca. 40 millioner til sammen for denne utlysningen og for utlysningen av Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2023.

Søknader innenfor Grønn skipsfart bør beskrive og kvantifisere potensiell utslipps- og/eller kostnadsreduksjon som følge av implementering av resultatene fra prosjektet. 

Vi vil vektlegge søknader som   

• har aktivt samarbeid med norske maritime bedrifter, og der det er disse bedriftene som oppfyller kravet om at minst to samarbeidspartnere utenfor forskningsorganisasjonene skal stå for minst 10 prosent av prosjektets kostnader
• har problemstillinger som er viktige for større deler av næringen, og som krever at mange bedrifter langs verdikjeden og flere forskingsmiljøer arbeider sammen
• har doktorgradsutdanning, dvs. doktorgradsstipendiater finansiert gjennom prosjektet

Midlene skal gå til forskning og innovasjon som kan bidra til kunnskapsbaserte helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling, rehabilitering og tjenester i kommunene. Forskningen skal være praksisnær og få fram god og relevant kunnskap om hvordan tiltak kan implementeres, og hvilke forutsetninger som må være til stede for at tiltakene skal ha ønsket effekt.

Prosjektet må være forankret i kommunale kunnskapsbehov og tjenester, og minst én samarbeidspartner må være fra kommunal sektor. Prosjektets resultater skal bidra til å styrke kommunenes folkehelsearbeid og kvaliteten i behandling og tjenestetilbudene og bør ha overføringsverdi til hele kommunesektoren. 

Dere kan søke om 8–16 millioner kroner i støtte per prosjekt. Vi ser for oss å bevilge 10–16 prosjekter.

Det er behov for forskning om tiltak som bidrar til å løse store folkehelseutfordringer i kommunene for å sikre innbyggerne god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Vi ønsker også ulike typer kliniske studier i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i fylkeskommunenes tannhelsetjeneste. I tillegg har vi behov for forskning om praksis, organisering og styring i de kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. I prosjektene, bør dere legge til rette for godt samarbeid mellom tjenestenivåer og sektorer for å bedre utnytte potensialet for forskning og innovasjon i de kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenestene.

Vi vil prioritere forskning som bidrar til

• å løse de store helseutfordringene i kommunene, som psykisk helse, aldring og sosial ulikhet i helse og velferd
• forebygging og behandling av sykdommer med stor sykdomsbyrde, som følges opp av fastlege og de øvrige kommunale tjenestene
• at kommunene planlegger og gjennomfører nødvendige tiltak for å løse utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen
• samhandling både innad i kommunesektoren og mellom kommunal sektor og andre sektorer, som statlige helse- og velferdsaktører, næringsliv og frivillig sektor

Dette utelukker ikke at ellers gode søknader som retter seg mot andre utfordringer i kommunene kan få støtte.

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

Demografiske endringer i den norske befolkningen medfører store utfordringer for helse-, omsorgs- og velferdssektorens bærekraft. For å nå målet om en bærekraftig helse-, omsorgs- og velferdssektor, må potensialet de kommunale tjenesteområdene har som forsknings- og innovasjonsarena utnyttes bedre. Dette krever nytenkning og innovative løsninger for å levere gode kommunale tjenester når befolkningssammensetningen endres. Kommunene må derfor formulere kunnskapsbehov og etterspørre forskning i tett samarbeid med FoUI-aktører.

Dere må involvere sluttbrukere i forskningen

I tillegg til formelle samarbeidspartnere (kommune, annen offentlig aktør, næringsliv eller frivillig organisasjon), skal dere involvere sluttbrukere av forskningen i prosjektet. I søknaden skal dere beskrive hvordan både samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere (f.eks. ansatte og arbeidsgivere, innbyggere, pårørende, pasienter eller interesseorganisasjoner) er involvert i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet, og i utnyttelsen av resultatene.

Prosjektene som det er aktuelt å finansiere, må være knyttet til kommunale ansvarsområder og falle inn under minst ett av disse tre områdene:

• helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
• diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer
• kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Helse og de tilgjengelige midlene vil bli fordelt mellom disse tre områdene.

Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere hvorvidt dere i prosjektet

• oppfyller alle krav og føringer i søknadstypen
• inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
• gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger
• er tverrfaglige og/eller inkluderer humaniora og samfunnsvitenskap
• inkluderer samfunns- og helseøkonomiske perspektiver
• utnytter relevante infrastrukturer som PraksisNett, der det er relevant 

Vi vil ikke finansiere prosjekter som

• er epidemiologiske studier for å kartlegge sykdommers utbredelse og årsaksforhold som ikke inkluderer en forebyggende intervensjon
• har en stor pre-klinisk komponent som for eksempel studier som ikke skal evaluere resultater i en klinisk setting

Midlene skal gå til prosjekter innenfor temaet omstilling i matsystemer, og da med relevans til hele spennet fra jord til bord og tilbake til jord.

Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

Omstilling av matsystemer krever forskning og innovasjon for nye løsninger som utfordrer eksisterende deler av systemet. Hvordan ser et bærekraftig matsystem ut? Vi vet ikke, annet enn at det er snakk om et matsystem som er mer bærekraftig – både klima- og miljømessig og økonomisk og sosialt. Og at det skal levere nok, trygg og sunnere mat. Oversikter over internasjonale trender, kan gi inspirasjon til relevante temaer og prosjektutvikling:

• nye tilnærminger til primærproduksjon og distribusjon
• smart jordbruk
• innovative produksjonssystemer
• nye modeller for verdiskaping
• en engasjert og sunn konsument
• nye verktøy for bærekraftige matsystemer som logistikksystemer, smart sporing, muliggjørende teknologier, emballasje, sirkularitet, sosialt entreprenørskap, politikk og styring, lovverk og avtaler, med mer.

Prosjektene vi vil finansiere innenfor dette temaet, må oppfylle følgende kriterier:

• Prosjektet må ha tyngdepunkt i den landbaserte delen av det norske matsystemet for å behandles.
• Prosjektet må ha høy nyhetsgrad og betydning: Vi ønsker prosjekter med høy nyhetsgrad og dermed betydning for omstilling av det norske matsystemet. Hvis du er usikker på om ditt tema er relevant for utlysningen, ta kontakt med de ansvarlige for utlysningen i Forskningsrådet.
• Dere må innarbeide og planlegge ansvarlig forskning og innovasjon i prosjektet: Det er mye usikkerhet knyttet til effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Bruk av ny teknologi kan, i tillegg til å løse samfunnsutfordringer, også bidra til å skape eller forsterke dem. I søknaden skal dere beskrive hvordan dere i prosjektet vil diskutere og håndtere tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av løsningene dere utvikler. Dere må legge til rette for reell samproduksjon ved at aktørene i prosjektet jobber sammen om å utvikle gode løsninger. Vi oppfordrer til tverrfaglige tilnærminger.

I tillegg vil vi vektlegge søknader som

• har aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon
• har konkrete planer for internasjonalt samarbeid
• har doktorgradsutdanning, dvs. doktorgradsstipendiater finansiert gjennom prosjektet
• er tverr- eller flerfaglige

Porteføljevurdering og prioriteringer

Vi ønsker en god spredning i tematikk i porteføljen av prosjekter som det investeres i, også sett opp mot prosjekter som allerede er finansiert innenfor dette temaet. Hvis du er usikker på om temaet ditt er relevant for utlysningen og/eller overlapper med løpende prosjekter, ta kontakt med oss (se Kontakter under).

Dette temaet utgår fra denne utlysingen og dere kan ikke søke om disse midlene.

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon – i tråd med FNs bærekraftsmål – omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Vi ønsker prosjekter som inkluderer livssyklus- og bærekraftsanalyser og metodikkutvikling der det er relevant.

Dere kan søke om 4–15 millioner i støtte per prosjekt.

Forskningen skal bidra til å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene og 
søknadene bør svare til ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016–2017). Det er også føringer i Prop. 120 S (2021–2022) om økt innsats innenfor matsikkerhet og beredskap og om kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad.

Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. I søknaden må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og til hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås.

Matsikkerhet og beredskap

De viktigste målene med dette området er å sikre forbrukerne trygg mat og å styrke matvareberedskapen.

Følgende områder er særlig relevante:

• forsyningsevnen i norsk landbruk og matindustri
• økt produksjon og utnyttelse av norske mat- og fôrressurser
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
• bærekraftig bruk av emballasje og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
• overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft, vann eller produksjonsprosesser
• overvåkning av plante- og dyrehelse, og forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer
• produktutvikling og -foredling som bidrar til økt utnyttelse av norske råvarer til både mat og fôr
• muligheter og trusler knyttet til nye matprodukter og produksjonssystemer
• praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse

Landbruk i hele landet

Landbruk i hele landet kan oppnås ved at vi legger til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Både tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet, kan bidra til dette.

Følgende områder er særlig relevante:

• forutsetninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
• kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
• teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
• effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler for å nå de landbrukspolitiske målene rettet mot landbrukets verdikjede, herunder produksjon, marked, miljø og klima
• sortsutvikling og planteforedling samt dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold

Økt verdiskaping

Landbrukspolitikken skal legge til rette for bondens inntektsmuligheter og evne til å investere i gården, og bidra til en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av gårdens samla ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.

Følgende områder er særlig relevante:

• utvikle kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
• kartlegge muligheter for økt norsk matproduksjon og økt konkurransekraft for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring
• kartlegge innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
• utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi. For prosjekter som omfatter primærjordbruket er det spesielt viktig med kostnadseffektiv teknologi tilpasset regionale forhold.
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
• økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold og matens rolle for helse og ernæring

Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp i hele verdikjeden

I utviklingen av mer bærekraftig landbruk og matindustri er det viktig med helhetlige vurderinger knyttet til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Dette innebærer å gjøre avveininger mellom mål knyttet til matproduksjon, økonomi, helse, miljø, natur og klima. Forskning som kan bidra til å identifisere og synliggjøre motsetninger og dilemmaer, og bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte og helhetlige løsninger, vil bli viktig fremover.

Følgende områder er særlig relevante:

• ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder
• kunnskap om ulike produksjoners og produkters klima- og miljøpåvirkning, klimatilpasset produksjon og tilpasningsstrategier, samt effekter av tiltak og eventuelle positive eller negative tilleggseffekter
• sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø for mer målrettet virkemiddelbruk
• problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft
• ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
• kartlegge og løse miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
• teknologi- og metodikkutvikling
• energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger 

Følgende føringer vil inngå i relevansvurderingen

• Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
• I søknadene bør dere inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt.
• Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Det er positivt om dere kan vise til at dere i prosjektet har lagt opp til brukervennlige og målretta formidlingstiltak.
• Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.
• Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, såfremt næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet.

Prosjektene blir finansiert av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering mellom søknader, vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, pågående forskning og bransjefordeling.

Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene

• Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere fra næringslivet (bedrifter, næringsorganisasjoner m.m.) skal utgjøre minimum 20 prosent av søknadsbeløpet i prosjektet.
• Medvirkning fra offentlige aktører vil ikke inngå i kravet om 20 prosent medvirkning, men vil kunne telle positivt der det er relevant.
• Vi tildeler ikke statsstøtte under dette temaet. Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, må finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
• Unntaksvis kan kravet til medvirkning fra næringslivet modereres. Dette gjelder prosjekter som ivaretar viktige kollektive kunnskapsbehov for hele næringen, særlig innenfor miljø, klima og dyrevelferd, hvor deltakelse ikke kan forventes fra enkeltaktører. Brukerforankring og -medvirkning må fortsatt være god i prosjektet, og årsaken til at 20 prosent-kravet ikke er innfridd, må i slike tilfeller begrunnes godt.

Dette må dere gjøre for å få korrekt oppstartsdato i søknadsskjemaet

Tidligste oppstart for kompetanse- og samarbeidsprosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2024.

 Legg merke til at det ikke er samsvar mellom dato for oppstart i den generelle teksten og i teksten under temaet Jordbruk og matindustri. Årsaken er tekniske begrensninger i søknadsskjemaet som gjør at systemet ikke aksepterer at 01.01.2024 legges inn som oppstartsdato. Gjør dette:

• Legg inn 01.12.2023 som oppstartsdato. I alle budsjettabeller vil dermed 2023 ligge som første prosjektår.
• Legg inn 0 kroner i alle budsjett-tabeller for 2023.

Husk å inkludere vedlegg

Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel og mål og et sammendrag på norsk.

Midlene skal gå til prosjekter ved forskningsorganisasjoner som utvikler kunnskap og metodikk innenfor industriell bioteknologi.

Dere kan søke om inntil 15 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

Klima- og miljøkrisen er nært knyttet til moderne industriproduksjon. Det er et stort behov for å utvikle mer bærekraftige industriprosesser basert på lavere energiforbruk og gjenbruk av knappe ressurser i sirkulære kretsløp. Industriell bioteknologi kan bidra til denne typen bærekraftige industriprosesser.

I industriell bioteknologi benyttes enzymer og mikroorganismer til å fremstille ulike produkter, som for eksempel farmaka, kjemikalier, fôr, tekstiler og energi. Det er et stort potensial for verdiskapning fra industriell bioteknologi knyttet til den fremvoksende bioøkonomien, som omfatter prosessering og foredling av fornybare biologiske ressurser.

Dere må ha samarbeid med industrien

Vi ønsker at teknologiene som utvikles gjennom prosjektene skal ha høy relevans for industrien. Alle prosjekter skal derfor inkludere industrisamarbeid.

Det er mye usikkerhet knyttet til effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Bruk av ny teknologi kan, i tillegg til å løse samfunnsutfordringer, også bidra til å skape eller forsterke dem. I søknaden skal dere beskrive hvordan dere i prosjektet vil diskutere og håndtere tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler. Dere må legge til rette for reell samproduksjon ved at aktørene i prosjektet jobber sammen om å utvikle gode løsninger.

Forskning på etiske, samfunnsmessige og politiske dimensjoner ved teknologiutviklingen kan inngå i prosjektene, men det er ingen krav om dette.

Det må fremgå tydelig i søknaden hvordan prosjektet vil lede til ny innsikt og potensielt nye løsninger i møte med de globale bærekraftsmålene.

Vi vil vektlegge søknader som

• svarer på alle de generelle kravene i utlysningen
• er innenfor industriell bioteknologi
• har industrisamarbeid slik vi har beskrevet over

Dersom dere får innvilget støtte

Vi oppfordrer de prosjektene som mottar støtte og som er relevante for Senter for digitalt liv Norge (DLN), til å knytte seg til senteret.

Midlene skal gå til prosjekter som styrker forskningen ved barnehage-, grunnskole- og yrkesfaglærerutdanningen. Vi etterspør strategisk og praktisk rettet forskning med relevans for profesjonsutøvelsen av læreryrket. Målet er å styrke forskningen og samspillet mellom utdanningene, forskning og praksis. Det kan også være med samarbeid mellom relevante lærerutdanninger. Prosjektene skal styrke strategisk viktige forskningsområder for lærerutdanningen.

Dere kan søke om 6–10 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Krav til søkere av disse midlene

Det er bare universiteter og høyskoler som utdanner barnehagelærere (BLU), grunnskolelærere (GLU 1–10) og/eller yrkesfaglærere (YFL) som kan være prosjekteier og sende inn søknad. I søknaden må dere legge inn prosjektansvarlig på fakultets-/instituttnivå.

Prosjektene skal styrke kunnskapsgrunnlaget og bygge forskningskapasiteten ved lærerutdanningene. Alle samarbeidspartnerne skal bidra aktivt i planleggingen, oppfølgingen og spredningen av resultatene fra prosjektet. Alle skal også være med å sikre at ny kunnskap tas i bruk. Vi oppfordrer dere til å involvere studenter i forskningsarbeidet.

Vi vil prioritere søknader som

• har minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, hvorav en av disse må være en norsk barnehageeier/skoleeier  
• samarbeider aktivt med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon som også kan være en annen lærerutdanning
• har prosjektsamarbeid med utenlandsk forskningsorganisasjon
• inkluderer rekrutteringsstillinger  
• oppfyller søknadstypens krav og kriterier

Vi oppfordrer dere til å samarbeide med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen. 

Vi ønsker å finansiere minst ett prosjekt fra de tre ulike lærerutdanningene.

Midlene skal gå til forskning på tiltak, virkemidler og tjenester for inkludering i arbeidslivet for å møte behov i praksisfeltet og i forvaltningen. Forskningen bør også på sikt bidra til politikkutforming.

Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte per prosjekt.

Resultatene fra prosjektet skal gi kunnskap om virkninger og hva som bidrar til treffsikre tiltak, virkemidler og tjenester for inkludering i arbeidslivet. Det er særlig viktig at målet med prosjektet er å bidra til økt arbeidsdeltakelse og å hindre frafall og eksklusjon fra arbeidslivet. Det er spesielt relevant med forskning på tiltak som har som mål å bidra til at folk står lenger i arbeid. Det er også spesielt relevant med tiltak som fremmer et inkluderende arbeidsliv og arbeidsdeltakelse for unge under 30 år og/eller personer med helseutfordringer.   

Vi vil prioritere minst ett prosjekt som har som mål å effektivisere og forbedre arbeidsrettede arbeids- og velferdstjenester. Her vil det telle positivt med forskning på hvordan tiltak skal implementeres for ønsket effekt. Resultatene fra prosjektet bør ha overføringsverdi til andre deler av sektoren. Hovedmålet for prosjektet må være forbedring av arbeids- og velferdstjenestene. Prosjekter som omhandler samhandling mellom arbeids- og velferdstjenester og andre tjenestetilbud, er likevel også relevant.

Vi vil ikke finansiere prosjekter som i hovedsak er årsaksforskning.

Forskningssamarbeid og tverr- eller flerfaglighet teller positivt

Dersom søknaden er innenfor rammene vi har beskrevet over, vil vi også vurdere det som positivt om prosjektet 

• har aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal eller internasjonal forskningsorganisasjon. I søknaden må dere beskrive konkrete planer for samarbeidet, som for eksempel sampublisering eller mobilitet og samarbeidspartnernes rolle.
• er tverr- eller flerfaglig

Det er viktig at dere utdyper disse punktene i prosjektbeskrivelsen.

Dere må involvere brukere i forskningen

Forskningen skal ha tydelig brukermedvirkning. I prosjektet må brukernes perspektiver være godt ivaretatt. De skal delta aktivt i planlegging, gjennomføring og spredning av resultater. Eksempler på brukere er offentlig sektor, arbeidstakere og/eller arbeidsgivere, tjenestemottakere, tjenesteytere, og/eller frivillige organisasjoner og næringsliv.

Ta kontakt om dere er usikre på hvor relevant prosjektet deres er for temaet

Områdene for forskningen som vi har beskrevet over, er utdypet i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn. Det kan også være relevant å lese porteføljeplanen for Helse der vi også omtaler arbeids- og velferdstjenester. Dersom dere er usikre på tematisk relevans, anbefaler vi å ta kontakt med oss, listen over kontaktpersoner finner du rett under på siden.  

Vi minner om kravene til søknadstypen. Prosjektets problemstillinger skal være strategisk forankret hos samarbeidspartnerne som ikke er forskningsorganisasjoner. Disse må være involvert i planlegging, gjennomføring og spredning av resultatene.