Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME)
Last ned utlysningen
Last ned maler
Viktige datoer
10. mai 2023
Frist for å sende inn obligatorisk skisse (midnatt)
4. okt. 2023
Åpen for søknad
15. nov. 2023
Søknadsfrist
APRIL 2024
Forventet svar på søknaden
1. jul. 2024
Tidligste tillatte prosjektstart
1. jan. 2025
Seneste tillatte prosjektstart
31. des. 2032
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er å etablere nye forskningssentre for miljøvennlig energi. Sentrene skal drive forskningsaktivitet på høyt internasjonalt nivå i samarbeid med brukere fra næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig. Forskningen i sentrene skal bidra til å løse sentrale utfordringer på energi- og klimaområdet og styrke innovasjonsevnen i norsk næringsliv.
Om utlysningen
Vi lyser ut midler til nye FME-er med sikte på oppstart av mellom seks og ti nye sentre fra andre halvår 2024. Sentrene skal erstatte gruppen av sentre som ble etablert 2016 og som avsluttes i 2024.
- Se presentasjonen vår om utlysningen fra informasjonsmøtet 8. februar.
- Se presentasjonen om utlysningen fra informasjonsmøtet 20. september
Hvilke mål må senteret oppfylle?
De overordnete målene for FME-ordningen, og dermed for sentrene som får støtte, er å bidra til å løse sentrale utfordringer på energiområdet, utvikle løsninger for lavutslippssamfunnet og styrke innovasjonsevnen i næringslivet.
Forskningen i sentrene må ta for seg realiseringen av Norges energi- og klimamål for 2030 og 2050. Det er viktig at blikket også rettes mot et klimanøytralt Europa, og forsyningssikkerhet blir et viktig forskningsfelt. FME-ene må forske på god utnyttelse av energiressurser for å sikre bærekraftig energiforsyning til Norge og Europa, ettersom dette er avgjørende for å nå klima- og energimålene.
Sentrene som skal etableres må ta hensyn til gjeldende energiforskningspolitikk og den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi – Energi21.
FME-ordningen skal
- øke innovasjon og verdiskaping både hos næringsliv og forvaltning som deltar i sentrene og i det norske samfunnet for øvrig
- bidra til å redusere klimagassutslipp nasjonalt og internasjonalt, mer effektiv bruk og overføring av energi og større produksjon av fornybar energi
- fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke nasjonale og internasjonale nettverk
- synliggjøre resultatene fra forskningen og bidra til en kunnskapsbasert debatt om miljøvennlig energi
I søknaden må det fremgå hvordan senteret skal bidra til å nå målene som er beskrevet i utlysningen.
Søkere må sette seg godt inn grunnlaget for utlysningen ved å lese dokumentet Krav og retningslinjer for nærings- eller samfunnsrettede sentre (pdf).
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med partnere fra andre forskningsorganisasjoner, næringsliv og offentlig sektor kan søke.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Næringsliv, forvaltning og andre samfunnsaktører skal delta som brukerpartnere.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
- Den prosjektansvarlige organisasjonen må være en godkjent forskningsorganisasjon.
- Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes inn.
- Prosjektansvarlig organisasjonen sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.
Krav til prosjektledelse
- Prosjektleder (senterleder) må dokumentere erfaring fra å lede store, komplekse prosjekter.
- Prosjektleder må være ansatt hos prosjektansvarlig eller hos en av samarbeidspartnerne.
- Tilgjengelighet og planlagt tidsbruk på oppgavene som prosjektleder, arbeidspakkeledere og eventuelle andre i senterledelsen må oppgis i søknaden.
Prosjektleder og øvrig prosjektledelses faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet, vil bli vurdert av et ekspertpanel.
Krav til samarbeidspartnere
- Forskningen i senteret skal gjennomføres av forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med relevante aktører i norsk næringsliv, forvaltning, samt øvrige samfunnsaktører. Se nærmere beskrivelse av samarbeid og roller i dokumentet Krav og retningslinjer for nærings- eller samfunnsrettet forskningssenter som du finner under "Om utlysningen".
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
- Senteret skal ha tre eller flere finansierende samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, disse omtales som brukerpartnere. Senteret kan også ha utenlandske brukerpartnere. Det må dokumenteres hvordan eventuelle utenlandske brukerpartnere vil bidra til å nå senterets mål.
- Senteret skal ha minst én utenlandsk forskningspartner, og gjerne flere.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra senteret og til å sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Antallet brukerpartnere per FME har økt og er gjennomgående høyt. Dette stiller store krav til organiseringen av senteret. Vi oppfordrer søkere til å differensiere mellom bedrifter/virksomheter som deltar aktivt i forskning og bedrifter/virksomheter som primært deltar som "lyttepost", "problemeier" eller lignende. Den første gruppen vil kunne ha status som brukerpartnere og inngå i konsortiet, mens den siste gruppen kan ha en løsere tilknytning til senteret og ikke være en del av selve konsortiet og senterbudsjettet.
- Senteret skal ha et styre der flertallet av medlemmene og styreleder kommer fra brukerpartnerne.
Hva kan du søke om støtte til?
Omfanget av støtte
Brukerfinansiering som inngår i senteret, kan ikke på et senere tidspunkt brukes som næringslivsfinansiering til andre Forskningsrådsfinansierte prosjekter. Dette gjelder også brukerfinansiering som kommer til i løpet av senterperioden.
- Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre aktiviteten i senteret. Du finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde.
- Dere kan søke om fra 120 til 200 millioner kroner fordelt over åtte år. 3/8 av Forskningsrådets finansiering vil ikke utbetales før de siste tre årene av senterperioden. Finansieringen for de siste tre årene vil avhenge av en vurdering av senteret midtveis i perioden.
- For å sikre fleksibilitet, er det et krav at minimum 10 prosent av Forskningsrådets finansiering er udisponert fra og med år tre. For de siste tre årene av senterperioden, kan inntil 25 prosent av Forskningsrådsfinansieringen være udisponert.
- Forskningsrådets finansiering kan maksimalt være to ganger finansieringen fra brukerpartnerne. Både kontantfinansiering og finansiering i form av brukerpartnernes egen arbeidsinnsats i senteret (såkalt in kind) skal inngå i brukerfinansieringen. Det er en fordel om det er en viss balanse mellom andelen "in kind" og andelen kontantfinansiering fra brukerpartnerne.
- I tillegg til finansiering fra brukerpartnere, kan prosjektansvarlig og andre forskningspartnere i senteret i tillegg bidra med egenfinansiering, men dette er ikke et krav. Det er ikke anledning til å bruke finansiering fra andre Forskningsrådsfinansierte prosjekter som del av finansieringen fra vertsinstitusjon og forskningspartnere. Omfanget av eventuell egenfinansiering fra forskningsorganisasjonene vektlegges ikke ved søknadsvurderingen.
- Utenlandsopphold for stipendiater ved senteret og opphold for gjesteforskere i Norge må dekkes innenfor rammen av prosjektet.
- Noe av finansieringen fra Forskningsrådet kan brukes på arbeidet med å etablere konsortiet fra og med 01.07.2024. Oppstart av selve forskningsaktiviteten i sentrene vil være 01.01.2025.
Forutsetninger for støtte
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i statsstøtteregelverket:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid."
Følgende retningslinjer gjelder:
- Støtte til forskningsorganisasjonene i senteret går til organisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
- Foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader. Næringslivsaktører og andre som er å regne som foretak i statsstøtterettslig forstand, får altså ikke dekket noen av sine kostnader ved deltakelse i senteret.
- Rettigheter til prosjektresultater skal reguleres slik at foretak som deltar i senteret ikke mottar indirekte støtte fra deltakende forskningspartnere. Reguleringen av rettighetene må derfor være i tråd med ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, paragraf 28 . Dette innebærer at rettigheter til IPR fra prosjektet skal allokeres til de ulike samarbeidspartnerne på en måte som fullgodt reflekterer deres arbeidspakker, bidrag og respektive interesser.
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, står i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter som du finner i sin helhet på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass før dere inngår kontrakt med oss:
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Den prosjektansvarlige organisasjonen avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet. Dette skal spesifiseres i prosjektets datahåndteringsplan.
Rapportering og utbetaling av støtte
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. For mer informasjon om finansiering, se dokumentet "Krav og retningslinjer for nærings- eller samfunnsrettede sentre" som dere finner under "Om utlysningen". All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Energi, transport og lavutslipp
Strategiske prioriteringer
Sentrene må organiseres på en måte som ivaretar muligheter for medbestemmelse fra de ulike partnerne og som stimulerer til tverrfaglighet og god interaksjon mellom forskningsmiljøene. Sentrene må sikre at det blir lagt til rette for et tett samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og forskningsinstitusjoner, og dette må beskrives i søknaden.
Et viktig trekk ved FME-ordningen er at sentrene skal kombinere den langsiktige forskningen med vektlegging av anvendelse av resultater både underveis i og etter endt prosjektperiode.
Den langsiktige forskningen i sentrene forventes å bidra til innovasjon og verdiskaping og til å nå energi- og klimapolitiske mål. Alle søkere må gjøre tydelig rede for hvordan den åpne, langsiktige forskningen skal ivaretas i senteret.
Sentrene må ha planer og prosedyrer for å stimulere til innovasjon og for hvordan de vil definere, kartlegge og følge opp forskningsresultater med innovasjonspotensial. Alle søkere må gjøre tydelig rede for hvordan innovasjon og kommersialisering skal ivaretas i senteret, f.eks. ved å se senterets aktivitet i sammenheng med andre søknadstyper i Forskningsrådet og andre deler av virkemiddelapparatet.
Internasjonalt samarbeid er sentralt innenfor energiforskning. Samarbeidet gjennom Horisont Europa er høyt prioritert, og også det bilaterale samarbeidet er viktig. FME-ordningen med sin varighet og størrelse, gir gode muligheter for deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid for alle partnere i sentrene. Sentrene må sette av tilstrekkelig midler til å ivareta internasjonalt samarbeid, nettverkssamarbeid og mobilitet. Sentrene må også være forberedt på å påta seg enkelte oppgaver for Forskningsrådet knyttet til internasjonalt FoU-samarbeid. Mål for det internasjonale samarbeidet må beskrives i søknaden.
Det vil bli stort behov for kompetanse på energiområdet framover. En viktig oppgave for sentrene er utdanning av doktorgrad- og postdoktorstipendiater og bidrag til forskningsbasert undervisning på masternivå innenfor senterets tematiske område.
Det må settes av ressurser til og legges fram planer for formidlingsarbeidet. Vi forutsetter at sentrene følger Forskningsrådets policy for åpen forskning. Det er viktig at alle partnere i senteret anerkjenner forskningens uavhengighet og senterets rolle i å delta aktivt i samfunnsdebatten og på den måten bringe kunnskapen fra senteret ut i samfunnet.
For å sikre en merverdi av at forskningen er organisert i et senter, må det settes av tilstrekkelig ressurser til administrasjon og senterbyggende fellesaktiviteter.
Teknologiutviklingen på energiområdet går raskt og feltet er sterkt påvirket av politiske og samfunnsmessige endringer. Fremover vil det stilles enda større krav til at FME-ene evner å møte endringer og nye utfordringer. Det må beskrives i søknaden hvilke mekanismer senteret vil ha for å kunne respondere på endringer og møte nye utfordringer.
Det er mulig å søke om nytt FME med utgangspunkt i et eksisterende senter. Det er viktig at det i så fall dreier seg om en reell fornyelse av senteret og forskningsaktiviteten. Det vil blant annet si at dere må gjøre endringer i konsortiet ved at nye forskningspartnere og nye brukergrupper trekkes inn. Dere må også beskrive hvordan senteret vil bygge på resultater og arbeidsformer i det eksisterende senteret og hvordan dette er tenkt videreutviklet.
Det må gå tydelig fram hva som forventes av bidrag – også utover det finansielle – fra brukerpartnernes side. Det er viktig at næringsliv og andre brukerpartnere involveres tidlig i arbeidet med søknaden, slik at de kan være med å forme senteret fra starten.
Tematiske prioriteringer
Utlysningen er rettet inn mot hele den tematiske bredden av området miljøvennlig energi. Det betyr at den dekker alle temaområdene som inngår i Energi21 og Porteføljeplanen for energi, transport og lavutslipp – delporteføljen for energi og lavutslipp.
Energi21 er Norges nasjonale strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi, og legges til grunn for prioriteringer i energiforskningen. Det ble lagt fram revidert Energi21-strategi i juni 2022, www.energi21.no. Energi21 er et viktig grunnlag for Forskningsrådets vurdering av den samlede porteføljen av FME-er.
Energiomstilling innebærer samfunnsmessige omstillinger og vil ha konsekvenser for storsamfunn, ulike samfunnsgrupper, natur og miljø. Utlysningen gjelder sentre som har hovedtyngden av sin aktivitet innenfor teknologi, men med mindre det er særskilte grunner for det motsatte, skal alle sentrene integrere ikke-teknologisk forskning med relevans for det tematiske området i senteret i sine porteføljer. Dette rommer flere disipliner, enkeltvis og/eller i samspill med hverandre. Det kan dreie seg om sosiale, økonomiske, miljø- og naturvitenskapelige, juridiske, sosial-psykologiske og politiske forskningstemaer som har betydning for energiomstillingen.
Sammenlignet med andre senterordninger er FME-ene store. Dette tilsier at den tematiske og faglige innretningen av det enkelte senter bør ha en viss bredde. Dette vil gi rom for å gjøre endringer i senteret underveis i senterperioden, blant annet som følge av nye eller endrete utfordringer på energiområdet. Dere må legge vekt på en tverrfaglig tilnærming i sentrene. Sentre er også et godt virkemiddel for å drive forskning som ser på hele verdikjeder.
Vi vil se på den samlede porteføljen av sentre når vi vurderer søknadene. Dersom det ut fra søknadenes kvalitet kan bli aktuelt med to sentre innenfor det samme tematiske området, må disse ha en tematisk og/eller faglig profil som skiller dem tydelig fra hverandre. I slike tilfeller, vil vi gå i dialog med sentrene om hvordan dette best kan løses.
Virkninger og effekter
I søknaden må dere beskrive senterets bidrag til å nå målene med FME-ordningen. Det er særlig viktig at dere gir en beskrivelse av hvordan forskningen i senteret skal bidra til
- forsyningssikkerhet og effektiv energibruk
- at norske energiressurser utnyttes på en bærekraftig måte
- at Norge når klimamålene for 2030 og 2050
Dette skal beskrives og om mulig kvantifiseres.
I tillegg må dere i søknaden beskrive
- hvordan senteret vil arbeide for å sikre at resultater fra forskningen fører til innovasjon og verdiskaping i næringsliv og forvaltning
- mål for senterets vitenskapelige arbeid, mål for stipendiater og publikasjoner skal tallfestes
- ambisjoner og planer for arbeidet med formidling av resultater og deltakelse i den offentlige debatten
Avgrensning
Utlysningen er ikke åpen for sentre som er faglig overlappende med de nylig etablerte sentrene innenfor vindenergi og hydrogen, jf egne utlysninger i 2020 og 2021. Det vil heller ikke kunne søkes om FME innenfor kjernekraft.
Aktivitet som dupliserer andre store pågående prosjekter, for eksempel i Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) eller Petrosenter skal unngås, og tilgrensende aktiviteter må koordineres. Det samme gjelder andre større, offentlig finansierte prosjekter (eksempelvis Kompetanse- og samarbeidsprosjekter eller Grønn plattform).
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal være basert på en obligatorisk prosjektskisse med frist 10. mai 2023.
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Det kan maksimalt sendes inn ti CV-er.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 20 sider. Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som du finner nederst i utlysningen.
- CV for prosjektleder (senterleder) på maksimalt 4 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
- CV for de mest sentrale personene/arbeidspakkelederne i prosjektet, på maksimalt fire sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen:
- Forskere som skal legge ved CV skal bruke malen "Template for CV researchers".
- Personer som skal sende inn CV og som ikke jobber ved en forskningsorganisasjon, kan bruke malen "Template for CV".
- Intensjonserklæringer fra prosjektansvarlig organisasjon og alle registrerte samarbeidspartnere, dvs både brukerpartnere og forskningspartnere. Intensjonserklæringer skal være på maksimalt tre sider og på engelsk. Erklæringene skal ha følgende innhold:
- Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta aktivt som partner i senteret og beskrive hvordan dette skal skje i praksis.
- Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret?
- Hvilket potensial for innovasjon og bærekraftig verdiskaping ser partneren i de forventede resultatene fra senteret
- Hvordan vil forskningsresultatene kunne anvendes?
- Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av kunnskap, kompetanse og eventuell finansiering, fasiliteter og egeninnsats over senterets levetid.
- Partneren må redegjøre for sine egne langsiktige FoU-planer og hvordan det passer med det senteret skal gjøre (strategisk forankring).
- Intensjonserklæring fra prosjektansvarlig organisasjon skal i tillegg inneholde en erklæring fra ledelsen om at organisasjonen vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet innebærer. Erklæringen må også redegjøre for hvordan senteret inngår i prosjektansvarlig organisasjons faglige strategi.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
- Forslag på inntil fem fageksperter som antas å være habile til å vurdere søknaden
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggs-type, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | FS
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad senteret har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på senterets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og senterets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad senteret tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad senteret forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FS
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og senterets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk senterets resultater.
Gjennomføring | FS
• I hvilken grad prosjektleder (senterleder) har relevant kompetanse og erfaring og er kvalifisert til å lede en satsing på denne størrelsen.
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre sentersatsingen på en effektiv måte.
Kvaliteten på senterets organisering og ledelse
• I hvilken grad det gir merverdi at forskningsaktivitetene er organisert som et senter framfor flere separate prosjekter.
• I hvilken grad senteret vil bli organisert på en effektiv måte, herunder om ressursene allokert til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med senterets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i senteret er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i senteret er organisert på en egnet måte, inkludert risikostyring og innovasjonsledelse.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av senteret.
Kvaliteten og graden på internasjonalt samarbeid
• I hvilken grad omfanget av og kvaliteten på de internasjonale samarbeidsaktivitetene er i tråd med senterets mål.
Kjønnsbalanse i senterets prosjektgruppe
• Dersom det er dårlig kjønnsbalanse i senterets ledergruppe (senterleder og forskningslederne), i hvilken grad planene for å støtte utviklingen av forskertalenter av det underrepresenterte kjønn mot kvalifisering til stillinger på seniornivå er hensiktsmessige.
Relevans for utlysningen | FME
• aktivitetene i senteret bidrar til å oppnå målene for utlysningen og for
FME-ordningen og støtte opp under nasjonale strategier og planer på
energiområdet
• aktivitetene i senteret bidrar til å sikre samspill, arbeidsdeling og bred
deltakelse i norsk energiforskning
• senteret er godt og strategisk forankret hos vertsinstitusjonen og hos
viktige samarbeidende forskningsorganisasjoner
• senteret er tilstrekkelig og robust finansiert av brukerpartnere
• aktivitetene i senteret inkluderer gode planer for koordinering,
ansvarsdeling og forpliktelser i etableringen og gjennomføringen av
senteret
• aktivitetene i senteret legger vekt på utdanning av doktorgrad- og
mastergradstudenter
Porteføljevurdering
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene beskrevet i porteføljeplan for energi, transport og lavutslipp (delportefølje energi og lavutslipp) og som bidrar til implementering av FoU-strategien Energi21.
Forskningsrådet vil under ellers like vilkår prioritere søknader med kvinnelig senterleder og sentre med god kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner.
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt, vil vi gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene eller de tematiske avgrensningene, vil bli avvist. Det samme gjelder søknader som ikke er basert på skisse sendt inn til skissefristen 10. mai 2023.
Godkjente søknader vil bli behandlet i panel sammensatt av vitenskapelige eksperter og av eksperter med næringsmessig/samfunnsmessig kompetanse på aktuelle temaer og fagområder. Ved behov vil vi i tillegg innhente eksterne ekspertvurderinger til støtte for søknadsbehandlingen.
Ekspertpanelet gjør sine vurderinger av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. De gir en omforent karakter for hvert av disse kriteriene.
Etter panelbehandlingen gjør Forskningsrådet en vurdering av søknadens relevans.
Relevansvurderingen og panelets vurderinger inngår i søknadens hovedkarakter. Hovedkarakteren er et beregnet gjennomsnitt av de fire kriteriene uten vekting.
Porteføljestyret med ansvar for energiområdet vil fatte vedtak om tildeling.
Før kontrakten signeres, vil vi i dialog med prosjektansvarlig organisasjon sikre oss at prosjektet oppfyller de overordnete rammene i utlysningen som gjelder partnersammensetning, ressursallokering, planer, osv.
Se også: Slik behandler vi søknader.
Vi forventer å publisere hvilke søknader som får bevilgning i april 2024.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Tildelte midler
- Mottatte søknader
- Innvilgede søknader
- 8
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
|---|---|---|---|---|---|
| 350370 | SINTEF Energi | FME gigaCCS - Norwegian Research Centre of Excellence for Carbon Capture and Storage | Energi og transport | 11.04.2024 | |
| 350219 | SINTEF Energi | FME-SecureEL - Secure, resilient, and sustainable electricity distribution grids - SecurEL | Energi og transport | 11.04.2024 | |
| 350347 | SINTEF Energi | FME Interplay - Integrated Hub for Energy System Analyses | Energi og transport | 11.04.2024 | |
| 350468 | NTNU | FME RenewHydro - Norwegian research center for renewal of hydropower technology | Energi og transport | 11.04.2024 | |
| 350371 | SINTEF Ocean | FME MarTrans - Norwegian R&D centre for Maritime Energy Transition | Energi og transport | 11.04.2024 | |
| 350325 | NTNU | FME ZeMe - Zero Emissions Metal Production | Energi og transport | 11.04.2024 | |
| 350244 | IFE | FME SOLAR | Energi og transport | 11.04.2024 | |
| 350373 | NTNU | FME Battery - Next generation and improved circular sustainable battery technology value chain | Energi og transport | 11.04.2024 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. desember 2024, kl. 13.21 CET