Samarbeidsprosjekt innenfor global helse
Last ned utlysningen
Last ned maler
Viktige datoer
15. des. 2021
Åpen for søknad
9. feb. 2022
Søknadsfrist
Viktige datoer
Siste oppdateringer
Antatt tilgjengelige midler er økt fra 40 til 48 millioner.
Formål
Målet med utlysningen er å støtte forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og delmålene under dette. Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid utenfor akademia skal søke på denne utlysningen.
Om utlysningen
Søknader til denne utlysningen konkurrerer med søknader til temaet global helse i utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse om til sammen 80 millioner kroner.
Se omtale av temaet global helse under Aktuelle temaområder lenger ned.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner og/eller private organisasjoner, kan søke.
Vi gir ikke støtte til partnere fra næringslivet i denne utlysningen.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må være en norsk forskningsorganisasjon, godkjent av Forskningsrådet (se over).
Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen.
Har du ikke godkjent doktorgrad, men førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren eller i helseforetak, kan du også søke.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Samarbeidsprosjekt innenfor global helse (denne utlysningen), Samarbeidsprosjekt innenfor antimikrobiell resistens i et én-helse perspektiv, Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (frist 9. februar 2022), Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for unge talenter eller Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (frist 2. februar 2022 for de tre siste).
Krav til samarbeidspartnere
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, og/eller andre private organisasjoner. Vi gir ikke støtte til partnere fra næringslivet i denne utlysningen.
Prosjektet skal ha minimum to samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner hvorav minst én må være fra lav – og lavere mellominntektsland (LLMIC-land). Dette skal være samfunnsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring og sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet. Samarbeidspartnerne kan komme fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner eller andre private organisasjoner.
LLMICs er definert i OECD DAC listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs".
Organisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan til sammen få maksimalt 30 prosent av vår totale støtte.
Medvirkningskravet
Minimum 10 prosent av prosjektets totalkostnader skal forbrukes hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Dette kan være i form av lønnskostnader eller andre prosjektkostnader.
Det er viktig at samarbeidspartnerne bidrar aktivt inn i prosjektet. Deltagelsen bekrefter behovet for forskningen og at kravet om faktisk samarbeid er oppfylt. Kostnader relatert til samarbeidspartnernes deltagelse, eller arbeidsinnsats i prosjektet, skal føres inn i budsjettabellene.
Medvirkningskravet gjelder for andelen av kostnader og er uavhengig av hvordan prosjektet blir finansiert.
Krav om faktisk samarbeid
Prosjektansvarlig må gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid med samarbeidspartnerne sine. Faktisk samarbeid innebærer at uavhengige parter samarbeider for å nå et felles mål basert på arbeidsdeling , der partene i fellesskap definerer omfanget av prosjektet, bidrar til gjennomføringen og deler risikoer og resultater. Dersom prosjektet får midler fra oss, skal prosjektansvarlig og samarbeidspartnere avtale fordeling av rettigheter og plikter knyttet til prosjektgjennomføringen og resultatene som genereres i prosjektet. Denne avtalen inngår i kontrakten som prosjektansvarlig har med Forskningsrådet, noe som betyr at samarbeidspartnerne ikke kan byttes ut uten at dette klareres med oss på forhånd.
Andre krav
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal dere bekrefte i intensjonsbrevene.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller en referansegruppe der samarbeidspartnerne som representerer samfunnsutfordringen er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
- Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som prosjektansvarlig og samarbeidspartner eller underleverandør i samme prosjekt.
Hvilke samarbeidspartnere kan telle med som en av de to påkrevde samfunnsaktørene?
- De skal være samfunnsaktører fra Norge eller utlandet som bidrar med erfaring og kunnskap om de utfordringer dere skal arbeide med i det felles prosjektet.
- Norske samfunnsaktører må være registrert i Brønnøysundregisteret.
- Noen forskningsorganisasjoner, som for eksempel helseforetak, har i tillegg til forskningsvirksomheten oppgaver av mer driftsmessig karakter som gjør at de kan inngå i et prosjekt som representant for samfunnsutfordringen. Det er viktig å merke seg at det ikke er mulig å opptre både som forskningsorganisasjon og som samarbeidspartner utenfor forskningssektoren i det samme prosjektet. Hvis de opptrer som forskningsorganisasjon vil de ikke telle med i beregningen av medvirkningskravet. Rollene må derfor tydelig fremgå i prosjektbeskrivelsen slik at misforståelser unngås når søknaden skal vurderes.
- Offentlige etater eller enheter kan regnes som forskjellige samarbeidspartnere i prosjektet selv om juridisk eier er den samme. Vi forutsetter da at de bidrar med forskjellig brukerperspektiv. Dette må komme fram i prosjektbeskrivelsen.
Hva kan du søke om støtte til?
Du kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Du finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde. Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Forskningsrådet gir tilskudd til doktorgradstipendiatstillinger for inntil tre årsverk. Postdoktorstipendiatstillinger kan finansieres for en periode på minimum to til maksimalt fire år. Dette gjelder også for stipendiatstillinger i utlandet.
Foretak kan delta som samarbeidspartnere, men de kan ikke få finansiering fra Forskningsrådet. Prosjektet kan kjøpe tjenester av norske og utenlandske bedrifter på vanlige vilkår. Bedriftene er da underleverandører til prosjektet og ikke samarbeidspartnere.
Samarbeidspartnernes kostnader vil i hovedsak være knyttet til timeforbruk, og føres da inn som personal- og indirekte kostnader. På nettsidene våre finner du informasjon om hvordan personal- og indirekte kostnader skal føres, avhengig av om samarbeidspartnerne er fra instituttsektoren, UH-sektoren eller om de er samfunnsaktører. Her finner du også veiledning for å beregne personal- og indirekte kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere.
Det er mulig for samarbeidspartnerne å finansiere sine egne kostnader i prosjektet. Vi gjør oppmerksom på at en eventuell egenfinansiering av kostnader ikke påvirker minimumskravet til medvirkning.
Når en forskningsorganisasjon opptrer i rollen som "samfunnsaktør", skal timene føres tilsvarende som offentlig sektor og andre virksomheter som ikke er forskningsorganisasjoner.
Vi gir ikke støtte til kostnader som ikke kan gjenfinnes i prosjektansvarliges eller samarbeidspartneres offisielle regnskap. Utstyr, datasett eller liknende som stilles til rådighet for prosjektet uten at det må betales, kan ikke legges inn som kostnad i prosjektet.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det allerede foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan midler til forskningsopphold i utlandet inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder også søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet dersom disse planene legges senere i prosjektperioden.
Forutsetning for støtte
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at finansieringen kun skal gå til den ikke-økonomiske aktiviteten deres. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet er på plass. Våre forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner du i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Dersom prosjektet blir tildelt midler skal prosjektansvarlig etablere samarbeidsavtaler med alle samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalene skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller samarbeidspartner. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
Dersom du får innvilget prosjektet, må følgende på plass når du reviderer søknaden:
- Dere må levere en årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse.
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP)tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- Du må utarbeide en datahåndteringsplan for eventuelle forskningsdata som blir håndtert i prosjektet. Dataene skal gjøres tilgjengelige i tråd med FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable and Reusable).
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Global utvikling og internasjonale relasjoner
Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og delmålene under dette. Søknader til denne utlysningen Samarbeidsprosjekt innenfor global helse og innenfor temaet global helse til Forskerprosjekt for fornyelse konkurrerer om til sammen 80 millioner kroner.
Søknader som omhandler antimikrobiell resistens i et én helse-perspektiv og implementeringsprosjekter innenfor ikke-smittsomme sykdommer vil ikke bli prioritert. Disse skal rettes mot andre aktuelle utlysninger med ulike frister i 2022, du finner lenker under Andre relevante utlysninger med samme tema under.
Utlysningen av midler innenfor klima, miljø og helse gjennom Belmont forum er utsatt til 2023, og dermed er slike søknader relevante for denne utlysningen.
Prosjektene må vise at de har potensiale til
- å bidra, direkte eller indirekte, til vesentlig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
- å redusere ulikhet i helse i LLMICs
- å gi innsikt på et nivå som gjør den relevant for politikkutforming og praksis også utenfor de rammer og den kontekst forskningen ble utført i
En detaljert beskrivelse av disse punktene finnes i kapittel 2.1 i vedlegget "New Priorities on Global Health", se Relevante planer under.
I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs".
Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte.
I prosjektbeskrivelsen under tittel 0. Relevance to the call må dere svare konkret på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav for likeverdig partnerskap:
- rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs
- planer for likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
- inkludering av konkrete planer for hvordan prosjektet vil bidra til å styrke individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs
- beskrivelse av felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet
Her må dere også beskrive graden av brukerinvolvering slik det er beskrevet i kapittel 4.1. av vedlegget "New Priorities on Global Health".
Er søknaden relevant for det som er beskrevet over, vil vi prioritere prosjekter som inkluderer ph.d.-kandidater og/eller postdoktorer ved en norsk forskningsorganisasjon og/eller ved en institusjon i et LLMIC.
Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid utenfor akademia, skal søke på denne utlysningen Samarbeidsprosjekt innenfor global helse og ikke Forskerprosjekt for fornyelse.
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist som blir behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i pdf-format.
- Krav til prosjektleder og prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Krav til tidligste og seneste dato for prosjektoppstart å være oppfylt.
- Du må søke om midler fra Forskningsrådet for 2022.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen. Du må bruke malen for 2022.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfelle det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som bidrar fra et samfunnsperspektiv.
- Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
Søknader som ikke oppfyller kravene over, vil bli avvist.
Valgfrie vedlegg
Hvis du ønsker, kan du legge ved forslag på inntil tre fageksperter som du mener vil egne seg til å vurdere din søknad, basert på faglig kompetanse og habilitet. Forskningsrådet plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vær nøye med å laste opp riktig vedleggs-type, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen temaet etterspør
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller de tematiske føringene og avgrensningene.
Utlysningens krav og kjennetegn
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller utlysningens, og temaets øvrige, krav og kjennetegn
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller formålet om kompetansebygging i forskningsmiljøene.
Behandlingsprosedyre
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Kort oppsummert er prosessen slik: Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist. Søknadene fordeles så i tematiske paneler for en vurdering av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. Etter panelbehandlingen gjør vi en vurdering av søknadens relevans for utlysningen.
Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til følgende faktorer:
- Karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene.
- Fordelingen av prosjekter på temaets prioriterte områder.
- Sammenhengen mellom søknader innenfor andre utlysninger, innenfor samme temaområde. I denne utlysningen vil søknadene konkurrere om midler med søknader som har søkt tema global helse i utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse.
- Eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen.
- At prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt.
Søknader til denne utlysningen vil bli behandlet i porteføljestyremøte i august 2022. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 155 320 000
- Tildelte midler
- Kr 36 000 000
- Mottatte søknader
- 14
- Innvilgede søknader
- 3
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
336566 | UiB | Toxic exposures in early life, growth, and development: An exposome study in Nepal. | Global utvikling og internasjonale relasjoner - Global Helse | Kr 12 000 000 | 29.08.2022 |
336422 | UiB | Pesticides and exposures from traditional textile industry associated with own and offspring health in indigenous Guatemalan communities | Global utvikling og internasjonale relasjoner - Global Helse | Kr 12 000 000 | 29.08.2022 |
336383 | UiO | Developing national and global agendas for the ethics of post-trial arrangements in LMICs during pandemics/epidemics | Global utvikling og internasjonale relasjoner - Global Helse | Kr 11 999 000 | 29.08.2022 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. november 2024, kl. 10.12 CET