Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2022

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som fremmer norsk konkurransedyktig næringsliv og som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.

Vi ønsker oss prosjekter innenfor hele bredden av miljøvennlig energi slik det er definert i porteføljeplanen under tematiske prioriteringer for energi og lavutslipp (se lenke under). Den omfatter:

• energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
• fornybar elektrisitet basert på solenergi, vind- og vannkraft
• bioenergi og annen termisk energi
• infrastrukturer for energidistribusjon inkludert et integrert og digitalisert strømnett
• løsninger for energibruk i bygg og bebygde områder
• avkarbonisering av industriprosesser
• batterier og elektrifisering av transport
• hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere

Vi oppfordrer til at dere i søknaden konkretiserer prosjektets direkte og indirekte potensial for kutt i CO₂-utslipp og/eller kvantifiserer bidraget til energieffektivisering eller en mer energieffektiv verdikjede. Dette kan dere legge inn i prosjektbeskrivelsens kapittel om prosjektets bidrag til FNs bærekraftsmål.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på om prosjektet

• er innenfor minst ett av temaene nevnt over
• har en troverdig plan for finansiering av prosjektet og ambisiøse planer for utvikling, industrialisering og skalering
• skal gjennomføres av et sterkt konsortie

Porteføljevurdering og spesielt prioriterte områder i 2022 

Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over.
  
I tillegg vil vi i 2022 prioritere prosjekter som handler om 

• kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig produksjon og bruk av ren hydrogen(se Forskningsrådets informasjonsside hydrogensatsing, åpnes i eget vindu). Omtrent halvparten av årets utlyste midler vil allokeres til dette temaet
• effektivt samspill mellom elektrisk infrastruktur og annen energiinfrastruktur, for eksempel termisk, for å avhjelpe utfordringer knyttet til effekttopper

For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi prioritere prosjekter med kvinnelig prosjektleder

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi forventer å tildele mellom 275 og 300 millioner kroner til innovasjonsprosjekter innenfor miljøvennlig energi og lavutslipp i 2022.

Prosjektene kan motta mellom 2 og 20 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Gjennomsnittlig søkt støtte var 9,7 millioner kroner i 2021. For prosjekter som søker om mer enn 10 millioner kroner i støtte, vil vi stille ekstra krav til søkers gjennomføringsevne og til redegjørelsen for egenfinansieringen.

Søknader som har en sektorovergripende karakter mellom energi- og petroleumsforskning og/eller CO_2-håndtering, vil bli vurdert for samfinansiering mellom porteføljene.

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som bidrar til langsiktig og bærekraftig teknologiutvikling innenfor CO₂-håndtering. Prosjektene må fremme norsk konkurransedyktig næringsliv og samtidig bidra til bærekraftig reduksjon av klimagassutslipp.

Søknader innenfor hele temaet er relevante. Se programplanen under som går i dybden på prioriteringene.

Vi vil spesielt oppfordre til å søke dersom dere har prosjekter

• innenfor hydrogenproduksjon fra naturgass kombinert med CO₂-håndtering
• som bidrar med resultater som er relevante for gevinstrealiseringen av det norske Langskip-prosjektet for CO₂-håndtering

I tillegg vil vi prioritere prosjekter som har en troverdig og ambisiøs plan for utvikling, industrialisering og skalering og prosjekter med sterke konsortier.

Det ble opprinnelig satt av 20 millioner kroner til CO₂-håndtering i denne utlysningen. Det er imidlertid ikke lenger midler tilgjengelig for høsten 2022.

Søknader som har en sektorovergripende karakter mellom energi- og petroleumsforskning, CO₂-håndtering og/eller maritim transport, vil bli vurdert for samfinansiering mellom porteføljene. 

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som bidrar til økt verdiskaping for den maritime næringen.   

Vi ønsker prosjekter innenfor hele bredden av maritim virksomhet og offshoreoperasjoner: 

• muligheter i havnæringene  
• autonome og fjernstyrte fartøy 
• digitalisering av maritim næring 
• klima- og miljøvennlig maritim virksomhet / grønn skipsfart
• sikkerhet til havs 
• nordområdene

For mer informasjon om prioriteringene, se porteføljeplanen i Relevante planer under.

Prosjektene innenfor klima- og miljøvennlig maritim virksomhet / grønn skipsfart skal bidra til utslippsreduksjon fra sjøtransport og til grønn omstilling i maritim sektor. Som søker må du redegjøre for hva du ser for deg av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet retter seg mot å utvikle. Tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen og/eller teknologien, må dere også beskrive i søknaden og dette må ses i sammenheng med klimamålene for 2030 og 2050. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten.

Satsingen Maritim Zero 2050

Innenfor klima- og miljøvennlig maritim virksomhet / grønn skipsfart, vil vi prioritere prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050. Dette må være prosjekter som gir nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som går over lengre strekninger. Prosjektene skal bidra til bærekraftige innovasjoner og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelig nullutslippsløsninger.  

For å oppnå målet om nullutslippsløsninger over lengre strekninger, vil det være behov for innsats med aktiviteter som spenner fra grunnleggende forskning og kompetanseutvikling via anvendt forskning og utvikling, til testing og demonstrasjon av løsninger. For å få til et godt og integrert samarbeid om slike aktiviteter, vil vi invitere forskningsmiljøer og bedrifter om å gå sammen i konsortier og lager sammensatte prosjekter der en del inneholder aktiviteter som egner seg for et kompetanse- og samarbeidsprosjekter mens andre deler egner seg for én eller flere innovasjonsprosjekter eller demonstrasjonsprosjekter.

Slike sammensatte prosjekter som består av alle disse prosjekttypene/søknadstypene vil bli vurdert i sammenheng i søknadsrunden våren 2022 med samtidig behandling og vedtak av porteføljestyret i juni. Innenfor satsingen Maritim Zero 2050 vil vi derfor også prioritere prosjekter hvor søker og de bedriftene som er samarbeidspartnere, deltar som samarbeidspartnere i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv med søknadsfrist 9. februar 2022 (se Andre relevante utlysninger med samme tema under) for tilgrensede prosjekter og aktiviteter til det aktuelle innovasjonsprosjektet.

Til satsingen Maritim Zero 2050 er det satt av cirka 40 millioner til sammen for denne utlysningen og for utlysningene Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet 2022.  

Prioriteringer innenfor hele temaet maritime næringer

Innenfor hele temaet maritime næringer prioriterer vi søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører for å nå målene og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen.

For å gjennomføre fullskala testing av forsøksteknologi på skip/anlegg i kommersiell drift, kan du i denne utlysningen av Innovasjonsprosjekter i næringslivet, søke om støtte til demonstrasjonsaktiviteter der flere industriaktører samarbeider om å utstyre slike skip med nye teknologikonsepter for testing og videreutvikling. Støttegraden for slike demonstrasjonsaktiviteter vil i utgangspunktet være begrenset til 25 prosent av prosjektkostnadene, da dette er FoU-aktivitet som klassifiseres som "Eksperimentell utvikling" i statsstøtteregelverket.  

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt avsnittene ovenfor er oppfylt. Beskrivelsen av relevans under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen vil bli vektlagt.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av om lag 60 millioner kroner til maritime næringer.

Prosjektene kan motta mellom 3 og 16 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. 

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som skal øke kunnskapen om økosystemene i hav- og kystområdene og hvordan menneskelig aktivitet påvirker havmiljøet. 

For mer informasjon om prioriteringer for dette temaet, se porteføljeplanen i Relevante planer under. 

Innenfor dette temaet prioriterer vi prosjekter som bidrar til utvikling av løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, innenfor fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene, vil telle positivt i vurderingen av søknadene. 

Behandlingstid

Vi behandler alle søknader som er relevant for dette temaområdet etter fristen 14. september 2022, med forventet svar på søknaden innen midten av desember.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av om lag 20 millioner kroner til fiskeri og andre marine næringer inkludert foredling av fangstet sjømat. 

Prosjektene kan  motta mellom 2 og 10 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen. Prosjekter innenfor alle oppdrettsarter og hele verdikjeden fra fôrråvarer til foredling av havbruksprodukter, er aktuelle. Både produsentbedrifter og leverandører til næringen kan søke.

For mer informasjon om prioriteringene, se porteføljeplanen i Relevante planer under.

Innenfor dette temaet prioriterer vi prosjekter som bidrar til å nå målene om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen. For søknader fra leverandører, vil vi prioritere prosjekter som har sluttbruker (produsent) med som partner.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av om lag 40 millioner kroner til innovasjon i havbruksnæringen.
Prosjektene kan motta mellom 2 og 10 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Midlene skal gå til prosjekter som omfatter utvikling og utveksling av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene, dvs. maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje, gass og fornybar energi, og nye havbaserte næringer.

I søknaden må dere beskrive hva slags utvikling og/eller utveksling av kompetanse og/eller teknologi mellom havnæringene prosjektet vil bidra til. Søknader som retter seg inn mot disse midlene må beskrive hvilke havnæringer kompetansen eller teknologiutviklingen er relevant for.

Ved prioritering mellom søknader vil vi, i tillegg til å vurdere kvaliteten på hver enkelt søknad til temaet Havteknologi på tvers av havnæringene, også legge vekt på prioriteringer gitt for andre temaer lyst ut for havnæringene i denne utlysningen.

Vi forventer å se prosjektsamarbeid mellom aktører på tvers av de ulike havnæringene. Vi oppfordrer spesielt til at dere inkluderer sluttbrukere i samarbeidet.

Søknader til dette temaet må også ha relevans for minst ett av de andre temaene i denne utlysningen – primært innenfor havnæringene. I søknaden må dere derfor også møte kriteriene som er angitt for dette andre temaet. Søknader som er relevante for temaet Havteknologi på tvers av havnæringene, vil kunne bli flyttet til et annet tema innenfor denne utlysningen uten at vi ber om godkjenning for dette hos søker.

Behandlingstid

Vi behandler alle søknader som er relevant for dette temaområdet etter fristen 14. september 2022, med forventet svar på søknaden innen midten av desember.

Tilgjengelig beløp

Vi har satt av om lag 10 millioner kroner til Havteknologi på tvers av havnæringene. Midlene vil delfinansiere prosjekter som møter kravene til dette temaet. Resten av Forskningsrådets finansiering blir dekt av et annet tema i denne utlysningen.

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor bredden av norsk næringsliv. Prosjektene skal være forankret i bedriftenes egne strategier og utfordringer. Støtten skal bidra til økt verdiskaping gjennom oppbygging av nytt, kunnskapsbasert næringsliv eller til fornyelse og omstilling av etablert næringsliv.

Industri og tjenestenæringer er komplementær med de andre temaområdene i denne utlysningen. Dette betyr at vi ønsker prosjekter fra alle sektorer, fag- og teknologiområder som ikke dekkes av de andre temaområdene som deltar i utlysningen Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Helseporteføljen i Industri og tjenester omfatter kun human helse.

Det vil telle positivt at prosjekter planlegger for deling og spredning av kunnskap slik at resultatene fra prosjektet kan komme flere bedrifter og miljøer i Norge til gode. Det kan gjøres gjennom at prosjekter har et bredt samarbeid, for eksempel mellom aktører langs en verdikjede eller på tvers av sektorer og temaer/fag eller gjennom planlagt faglig publisering, formidling til relevante brukergrupper eller næringsklynger. Den utløsende effekten støtten vil ha for gjennomføring av prosjektet, samarbeidskonstellasjon og spredning av resultater, er avgjørende for å få støtte.

Vi ser etter gode konsortier der næringslivet samarbeider med relevante norske forskningsorganisasjoner og næringslivsaktører for å bidra til bærekraftig omstilling av eksisterende næringsliv eller legger grunnlaget for nytt næringsliv. Det teller positivt om bedrifter bruker bærekraft og grønn omstilling til å styrke sin nasjonale og internasjonale konkurransekraft, for eksempel gjennom økt eksportpotensial. Vi ønsker at hele landet tas i bruk.

Vi ønsker å oppnå en balansert portefølje av prosjekter fra hele landet i bredden av industri- og tjenesteområder, også på tvers av bransjer, sektorer, fagområder, og langs verdikjeder. Vår målsetning er at rundt 40 prosent av midlene skal gå til bedrifter som ikke tidligere har mottatt støtte til innovasjonsprosjekter, enten som søkere eller bedriftspartnere. Vi vil også prioritere næringsområder eller regioner som er svakt representert i porteføljen. 

Vi vil prioritere prosjekter med et stort potensial for bærekraftig verdiskaping i Norge, i tråd med FNs bærekraftmål, for eksempel innenfor sirkulær økonomi, bærekraftig produksjon og forbruk eller nye forretningsmodeller.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Beskrivelsen av relevans under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen vil bli særlig vektlagt.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av 530 millioner kroner til bærekraftig omstilling av norsk næringsliv.Prosjektene kan motta mellom 2 og 16 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

20 millioner kroner er øremerket plast

Handelens Miljøfond bidrar med 20 millioner kroner øremerket plast. Aktuelle problemstillinger er blant annet forbruksreduksjon, avfallsforebygging og mer sirkulær plastbruk. Vi vil kontakte aktuelle prosjekter for å be om samtykke til at vi kan dele søknaden med Handelens Miljøfond, som har en rådgivende rolle når det gjelder tildelingen av disse midlene.

Midlene skal gå til prosjekter som omfatter forskningsbaserte innovasjoner for produksjon, verdikjeder og forbruk av landbasert mat og næringsmidler, skog og trebruk og andre landbaserte bioressurser.

Næringslivet, inkludert de biobaserte næringene på land, har en nøkkelrolle i arbeidet med å realisere en bærekraftig framtid slik det er beskrevet i de globale bærekraftsmålene og i ambisjonene om en grønn omstilling av Norge. Vi ønsker derfor prosjekter som bidrar til å begrense global oppvarming, bevare naturmangfoldet, redusere avfall og forurensing og sikre god matforsyning. Da må vi også tenke nytt om produksjon, verdikjeder og forbruk.

Eksisterende løsninger, teknologier og verdikjeder må utfordres, omstilles og forbedres, og samtidig er det behov for helt nye innovasjoner og teknologier. Vi ønsker å finansiere prosjekter som kan danne grunnlag for nytt næringsliv i Norge, og som også gjerne kan skaleres opp i et internasjonalt marked. Vi ønsker å støtte bedrifter som leder an i realiseringen av grønn omstilling og en bærekraftig framtid. 

For mer utfyllende informasjon om prioriteringer for dette temaet, se porteføljeplanen i Relevante planer under.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av om lag 43 millioner kroner til landbasert mat, miljø og bioressurser. Oppdatert 10.08.22: Det er imidlertid ikke lenger midler tilgjengelig for høsten 2022.

Prosjektene kan motta mellom 2 til 10 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. 

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede. I tråd med FNs bærekraftsmål omfatter bærekraftig matproduksjon både økonomiske og sosiale forhold, og miljø- og klimahensyn. 

Forskningen skal bidra til å nå de landbrukspolitiske målene, og prosjektene bør være knyttet opp mot ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016–2017) og Prop. 1 S (2020–2021). I søknadene må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull. Dere må vise til hvordan prosjektet konkret vil svare på dette, og hvordan de vil medvirke til at målene nås.

Vær oppmerksom på at det kan bli justeringer i forbindelse med eventuelle føringer i årets jordbruksoppgjør.

Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel og mål og et sammendrag på norsk.

Matsikkerhet og beredskap

Hovedmålene er å sikre forbrukerne trygg mat og å styrke matvareberedskapen. Problemstillinger rundt dette har fått ny aktualitet med Covid-19-pandemien.

Særlig relevant er prosjekter innenfor:

• norsk landbruks forsyningsevne i krisesituasjoner
• økt produksjon og utnyttelse av norske fôrressurser
• forhold som påvirker matjordas produksjonsevne (jordhelse)
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
• bærekraftige materialer og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
• overføring av helseskadelige forbindelser til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft og vann
• risiko for norsk plante- og dyrehelse knyttet til internasjonal handel

Landbruk i hele landet

Landbruk i hele landet kan oppnås ved å legge til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for arbeidsplasser og bosetting. Tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering både til jordbruket og til mat- og drikkeindustrien i hele landet, kan bidra til dette. Særlig relevant er prosjekter som forsker på

• økt beitebruk i utmarka
• mer kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
• økt bærekraft i norsk landbruk og matproduksjon knyttet til arbeidskraft og/eller menneskelige ressurser
• mer kunnskap om muligheten for å nå de landbrukspolitiske målene gjennom effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler rettet mot landbrukets verdikjede, dette inkluderer både produksjon, marked, miljø og klima

Økt verdiskaping

Landbrukspolitikken skal legge til rette for lønnsomme og bærekraftige verdikjeder i landbruk og matindustri, inkludert bondens inntektsmuligheter og evne til å investere i gården, og bidra til en effektiv og lønnsom utnytting av gårdens samlede ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes, og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge må videreutvikles som matnasjon.

Særlig relevant er prosjekter innenfor

• utvikling av kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
• kartlegging av muligheter for økt norsk matproduksjon og konkurransedyktighet for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked som er i endring
• kartlegging av innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
• utvikling av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, slik som for eksempel automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
• økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold, helse og ernæring

Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp

Et bærekraftig landbruk innebærer bærekraftig bruk og vern av landbrukets areal- og ressursgrunnlag. Kulturlandskapet og naturmangfoldet må ivaretas, og forurensingen og klimagassutslippet fra landbruket må reduseres. Vi må i tillegg øke CO₂-opptaket og gjennomføre gode klimatilpasninger.

Særlig relevant er prosjekter innenfor

• ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder – fra primærleddet til forbrukeren
• ny kunnskap om klimatilpasset produksjon og tilpasningsstrategier
• bedre kunnskapsgrunnlag om ulike produksjoners klimapåvirkning
• kartlegging av, og løsninger på, miljøutfordringer som følge av jordbrukets påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
• økologisk produksjon

Hvilke prioriteringer gjør vi når vi velger hvem som skal få støtte?

Styrene for FFL/JA prioriterer søknader ut fra kvalitet, relevans til utlysningen og nytteverdi for landbruks- og matnæringa. I tillegg prioriteres søknadene ut fra næringens FoU-behov, pågående forskning og bransjefordeling. Bakgrunnen for dette er at forskningsprosjektene finansieres av næringen selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Bidraget fra de ulike bransjene skal derfor gjenspeiles i prosjektporteføljen.

Forskningen skal være tilpasset norske forhold og prosjekter med tverrfaglig samarbeid vurderes positivt. Styrene legger vekt på at resultatene fra forskningen skal komme næringen til nytte så raskt som mulig. Nyskapende og brukervennlige formidlingstiltak vurderes positivt. Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringen og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt. Det er likevel et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

Styrene for FFL/JA behandler alle søknader med relevans til FFL/JAs del av utlysningen etter fristen 14. september 2022, med forventet svar på søknaden innen midten av desember.

For mer informasjon, se nettsiden lenket under.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av 55 millioner kroner til forskning på jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Prosjektene kan motta mellom 2 og 10 millioner kroner i støtte.

Vi lyser ut midler til innovasjonsprosjekter for kunnskap- og teknologiutvikling innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer.

Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer er en viktig driver for innovasjon og næringsutvikling. I søknaden må dere beskrive hvordan utviklingen av ny kunnskap og teknologi innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og/eller avanserte materialer skal føre til den planlagte innovasjonen i dette prosjektet.

De store samfunnsutfordringene og bærekraftsmålene preger den politiske agendaen. Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer er ikke avgrenset til spesifikke anvendelser og kan være relevant for alle FNs bærekraftsmål.

Det er ofte usikkerhet knyttet til hva som er de faktiske effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Bruk av ny teknologi kan i tillegg til å løse samfunnsutfordringer også være med på å skape, eller forsterke, slike effekter. I søknaden skal dere derfor reflektere over – og diskutere – både tilsiktede og mulig utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler. Dere må legge til rette for å involvere relevante brukere og andre interessenter, og utvikle løsninger, produkter og/eller prosesser i tråd med forventinger om ansvarlig forskning og innovasjon.

Dersom dere i prosjektet har utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet må dere beskrive dette tydelig, der det er relevant.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av om lag 60 millioner kroner til nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer.

Prosjektene kan motta mellom 2 og 16 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Rammen for bevilgninger i første periode vil begrenses med inntil 60 prosent av utlyst budsjett.

Søknaden må ha meget god kvalitet på forskning og innovasjon og høy relevans for temaet nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer for å være aktuell for bevilgning.

Vi lyser ut midler til innovasjonsprosjekter som skal få fram radikalt nye teknologier og konsepter på tvers av de muliggjørende teknologiene. Bioteknologi, IKT og nanoteknologi er typiske eksempler på muliggjørende teknologier, men hver for seg representerer de ikke teknologikonvergens.

Teknologikonvergens er ikke avgrenset til spesifikke anvendelser og kan være relevant for alle FNs bærekraftsmål. De store samfunnsutfordringene og bærekraftsmålene preger den politiske agendaen, og det er forventet at ny teknologi skal bidra med løsninger. Muliggjørende teknologier er blant sentrale drivere for endring og transformasjon.

Prosjektene skal være nyskapende og rettet mot å oppnå radikale innovasjoner. Prosjektene kan gjerne ha høy risiko for ikke å lykkes fullt ut med sine radikale målsettinger (high risk–high gain). Dere må likevel beskrive i søknaden hvordan dere vil håndtere ulike risikoelementer knyttet til gjennomføringen av prosjektet.

Det er ofte usikkert hva som er de faktiske effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Bruk av ny teknologi kan i tillegg til å løse samfunnsutfordringer også være delaktig i å skape eller forsterke dem. I søknaden skal dere derfor reflektere over og diskutere både tilsiktede og potensielt utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler. Dere må legge til rette for å involvere relevante brukere og andre interessenter ("stakeholdere"), og utvikle løsninger, produkter og/eller prosesser i tråd med forventinger om ansvarlig forskning og innovasjon.

Dersom dere i prosjektet har utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet, må dere beskrive dette tydelig.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av om lag 50 millioner kroner til teknologikonvergens. Prosjektene kan motta mellom 2 og 16 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Rammen for bevilgninger i første periode vil begrenses med inntil 60 prosent av utlyst budsjett.

Søknaden må ha meget god kvalitet på forskning og innovasjon og høy relevans for temaet teknologikonvergens for å være aktuell for bevilgning.

Midlene skal gå til prosjekter som omfatter forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri, er også landanleggene relevant.

Dere kan søke prosjekter innenfor følgende temaområder for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel:

• Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
• Undergrunnsforståelse
• Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
• Produksjon, prosessering og transport
• Storulykker og arbeidsmiljø

For mer informasjon om prioriteringene, se porteføljeplanen under. Vi vil særlig prioritere prosjekter innenfor Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel.

Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel

På tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, Innovasjonsprosjekt i næringslivet (denne utlysningen), Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv ønsker vi i 2022 å bevilge minst 35 millioner kroner til prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

I søknaden må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.

Sektorovergripende samarbeid

Vi ønsker at prosjektene vi støtter til sammen skal føre til en god sammenheng mellom porteføljene. Søknader som har en reell sektorovergripende karakter mellom energi- og petroleumsforskning og/eller CO₂-håndtering, vil bli vurdert for samfinansiering mellom porteføljene.

FNs bærekraftsmål

Vi vil vektlegge i hvilken grad dere konkret beskriver hvordan prosjektet vil bidra til å nå ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Vi har under beskrevet hvilke bærekraftsmål som vi mener kan være relevant for forskjellig tematikk, men dere må selv gjøre en vurdering av hvordan prosjektet deres kan bidra til å nå målene.

En bærekraftig forvaltning av petroleumsressursene forutsetter at sektoren lykkes med klimamålene næringen har satt seg. Omstilling mot fremvoksende havnæringer, slik som havvind eller produksjon av blå hydrogen med CCS, vil også være viktig for petroleumsnæringen. Følgende bærekraftsmål kan være relevant: FNs Bærekraftsmål 7 som skal sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris og Bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene. 

FNs Bærekraftsmål 8: Å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, vil i hovedsak være relevant for prosjekter som gjelder helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Bærekraftsmål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre og Bærekraftsmål 14, som tar for seg det å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling kan være relevant for prosjekter som medvirker til reduserte utslipp til sjø. Søknader til utlysningen kan også være relevant inn mot Bærekraftsmål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur.

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Beskrivelsen av relevans under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen vil bli særlig vektlagt.

Tilgjengelig beløp og støtte

Vi har satt av om lag 87 millioner kroner til petroleum. Prosjektene kan motta mellom 2 til 16 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.