Forskerprosjekt for fornyelse

Midlene skal gå til å fremme fri, dristig og nyskapende forskning og vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront. Gjennom FRIPRO støtter vi både grunnleggende og anvendt forskning med mål om vitenskapelig fornyelse, hvor ideene kommer fra forskerne selv.

I FRIPRO stiller vi ingen krav om potensial for samfunnsmessige virkninger og effekter i prosjektene vi finansierer. Vi vurderer bare søknadene på dette punktet hvis slike mulige effekter er beskrevet i søknaden.

Prioritering mellom søknader

Konkurransen i FRIPRO er svært hard. Hvert år mottar vi langt flere støtteverdige søknader enn vi har midler til å innvilge. Selv blant de toppvurderte søknadene, er det kun en liten andel som blir innvilget.

Vi setter derfor et karakterkrav for å bli vurdert for finansiering fra FRIPRO. Kun søknader som får karakter 6 eller 7 fra panelene på alle vurderingskriteriene, er kvalifisert. I 2022 estimerer vi at  om lag én av seks av disse vil få finansiering.

Blant de kvalifiserte søknadene legger vi mest vekt på kriteriene Kvalitet i FoU-aktiviteter og Potensial for å flytte forskningsfronten når vi velger ut søknader for finansiering.

Søknader med en prosjektleder som ikke har et pågående prosjekt i FRIPRO, vil bli prioritert framfor søknader med prosjektleder som har pågående prosjekt i FRIPRO dersom de to søknadene har tilnærmet lik vurdering. Med pågående prosjekt mener vi alle prosjekter med sluttdato 01.01.2023 eller senere i opprinnelig kontrakt.

Midler med spesielle føringer

Innenfor dette temaområdet inngår 24 millioner til fornybar energi og fangst og lagring av karbondioksid (videre kalt energimidlene). Dette er midler fra Klimaforliket i Stortinget. Beløpet tildeles relevante søknader sendt inn til FRIPRO i de tre utlysningene Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for unge talenter og Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.

Dersom du ønsker at søknaden din skal vurderes for energimidlene, må du skrive ordet "Energy" i feltet "Andre relevante utlysninger" i søknadsskjemaet.

Behandlingsprosedyre

Energimidlene tildeles etter at FRIPROs ordinære midler er fordelt. Prioritering mellom søknadene er som for de ordinære FRIPRO-midlene, slik det er beskrevet lenger opp.

Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om muligheter og utfordringer ved økonomisk omstilling som et ledd i å oppnå Norges mål og forpliktelser med hensyn til klima, natur og miljø. Dette kaller vi videre “det grønne skiftet”. Det grønne skiftet skal skje på en måte som gir arbeidsplasser, verdiskaping, energiomlegging, rettferdig fordeling av byrder og gevinster og gode levevilkår og livskvalitet for alle innenfor planetens tåleevne.

Prosjekter må falle inn under én eller begge av disse prioriteringene:

Samfunnsøkonomiske effekter av tiltak for det grønne skiftet

Målet er å forbedre forståelsen av de ulike samfunnsøkonomiske effektene av tiltak for det grønne skiftet, for eksempel med hensyn til økonomisk fordeling, arbeidsplasser, ressursknapphet, internasjonal handel, natur, helse og annen velferd. Både vedtatte og foreslåtte tiltak er relevante, og det samme er tiltak på ulike forvaltningsnivåer – dvs. kommunale, regionale og statlige.

Tiltak presentert i det offentlige ordskiftet som bidrag til det grønne skiftet, slik som CO₂-avgifter, nettariffer eller endringer i politikken for norsk sokkel, så vel som andre tiltak der du kan sannsynliggjøre tilsvarende effekter, slik som hjemmekontor eller regnskapsnormer, er relevante.

En bærekraftig økonomi for å akselerere det grønne skiftet

De siste årene har det kommet flere samfunnsøkonomiske bidrag som har sett nærmere på hva et bærekraftig økonomisk system innebærer. Samfunnsøkonomi som fag har også over tid utviklet seg i mange retninger, både metodisk og teoretisk, også i kombinasjon med andre fag. Målet med midlene er å utvikle og fremskaffe kunnskap om hvordan ulike samfunnsøkonomiske perspektiver, metoder og teori – både etablerte og nye – kan være med på å realisere det grønne skiftet.

Innenfor begge prioriteringene åpner vi både for

• empiriske prosjekter, f.eks. basert på "naturlige eksperimenter" med tanke på atferd, forbruk og arbeid
• metodeutvikling, f.eks. verdsettingsmetoder
• teoriutvikling, f.eks. sammenlikning av ulike former for kapital og deres avkastning

Vi oppfordrer til tverr-, fler- og transfaglighet der det vil være med på å løfte kvaliteten på prosjektet.

Når vi vurderer søknadens relevans vil det telle positivt at dere i prosjektet har

• økonomifaglig forskningskompetanse
• kompetanse og planer for kommunikasjon rettet utover akademia

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Andre aktuelle utlysninger som også har kobling mot klima og det grønne skiftet:

• Prosjekter som omhandler omstilling og tilpasning til klimaendringene kan søke på temaet Inntil 83 millioner for å omstille Norge til et nullutslippssamfunn tilpasset de globale klimaendringene i denne utlysningen.
• Prosjekter som omhandler perspektiver knyttet til sirkulær økonomi kan søke på temaet Inntil 70 millioner til sirkulær økonomi i produksjon og forbruk av ferdigvarer i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
• Prosjekter som omhandler perspektiver spesifikt knyttet til konsekvenser, bruk og/eller bevaring av arealer, kan søke på temaet Inntil 105 millioner til forskning på arealer under press i havet og kystsonen i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.

Pengene skal gå til forskning rettet mot Asia i endring, slik som det er beskrevet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner, i vedleggene Asia i endring, faglige og tematiske prioriteringer og International relations, foreign and security policy and Norwegian interests (UTENRIKS). Prosjekter må være innenfor "Order and the International System" og/eller "Security". Men prosjekter som utforsker forbindelser mellom disse to områdene og andre områder beskrevet i Asia i endring-vedlegget, vil også være aktuelle.

Forskningsrådet har fått disse midlene over bistandsbudsjettet, og prosjekter må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance (ODA)-midler. For at et prosjekt skal regnes som ODA, må det ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land listet opp av OECDs Development Assistance Committee (DAC). Mer informasjon om ODA finner du her på nettsidene til OECD.

Når vi vurderer søknadens relevans vil det telle positivt at prosjektet

• har minst en internasjonal samarbeidspartner
• har kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter rettet mot relevante brukergrupper

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og delmålene under dette. Søknader innenfor dette temaet til Forskerprosjekt for fornyelse og til utlysningen Samarbeidsprosjekt innenfor global helse konkurrerer om til sammen 80 millioner kroner.

Prosjektene må vise at de har potensiale til

• å bidra, direkte eller indirekte, til vesentlig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
• å redusere ulikhet i helse i LLMICs 
• å gi innsikt på et nivå som gjør den relevant for politikkutforming og praksis også utenfor de rammer og den kontekst forskningen ble utført i

En detaljert beskrivelse av disse punktene finnes i kapittel 2.1 i vedlegget "New Priorities on Global Health", se Relevante planer under.

I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs".

Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte.

I vedlegget "Relevance to the topic" må dere svare konkret på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav for likeverdig partnerskap :

• rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs
• planer for likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
• inkludering av konkrete planer for hvordan prosjektet vil bidra til å styrke individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs
• beskrivelse av felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet

I vedlegget må dere også beskrive graden av brukerinvolvering slik det er beskrevet i kapittel 4.1. av vedlegget "New Priorities on Global Health".

Er søknaden relevant for det som er beskrevet over, vil vi prioritere prosjekter som inkluderer ph.d.-kandidater og/eller postdoktorer ved en norsk forskningsorganisasjon og/eller ved en institusjon i et LLMIC. 

I Forskerprosjekt for fornyelse er det ikke tillatt med partnere som er utenfor akademia/ikke er forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene, f.eks. som referansegrupper. Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid utenfor akademia, skal søke på utlysningen Samarbeidsprosjekt innenfor global helse.

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning på matsikkerhet og klimasmart landbruk i utviklingsland. Prosjektene vi finansierer skal ha søkelys på småskala matprodusenter.

Forskningsrådet har fått disse midlene over bistandsbudsjettet, og prosjekter må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance (ODA)-midler. For at et prosjekt skal regnes som ODA, må det ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land listet opp av OECDs Development Assistance Committee (DAC). Mer informasjon om ODA finner du her på nettsidene til OECD.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere må  

• bidra til matproduksjon i et velfungerende økosystem
• inkludere småskala matprodusenter i matsystemene
• bidra til forbedret ernæringssituasjon i utviklingsland, særlig for kvinner og barn
• ha aktivt samarbeid med minst én forskningsorganisasjon fra et utviklingsland
• tydelig inkludere klima og biomangfold i matsystemene
• bidra til arbeidet med å oppfylle bærekraftsmålene lokalt i de aktuelle utviklingslandene

Du kan lese mer om disse områdene i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og i dokumentet Norway – Global partner (NORGLOBAL2), se Relevante planer under.

Dersom vi vurderer søknaden som relevant for punktene over, vil det telle positivt om prosjektet har

• en god kommunikasjonsplan
• forskning som involverer ett eller flere av de prioriterte landene for norsk utvikling

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til samfunnsvitenskapelig forskning på forhold av betydning for politikkutforming og norske interesser i Arktis, innenfor temaer som internasjonale relasjoner, institusjoner og forvaltning i Arktis, og ikke-arktiske staters og institusjoners aktivitet og interesser i Arktis.  

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse områdene:

• internasjonale relasjoner
• institusjoner og forvaltning i Arktis
• ikke-arktiske staters og institusjoners aktivitet og interesser i Arktis

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Pengene skal gå til forskning om forekomst og effekter av forurensninger og andre menneskeskapte påvirkninger på naturmangfold, økosystemer, populasjoner og arter i det marine miljøet.

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling startet i 2021, og har som mål å øke kunnskapen om havet og å sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk slik at vi når bærekraftsmålene. I våre porteføljeplaner, som du finner i Relevante planer under, kan du lese mer om de kunnskapsbehovene som ligger til grunn for disse utlyste midlene – og som forskningen deres skal være med på å løse.

Prosjektene må handle om forskning i de åpne havområdene eller den norske kystsonen og forskningen må være relevant for Norge.

De geografiske områdene for dette temaet er:

• de polare havområder slik de er beskrevet i porteføljeplanen for Klima og polar
• Norges hav-, fjord- og kystområder

Påvirkninger og effekter på marine arter, populasjoner eller økosystem

Prosjektene skal handle om påvirkninger og deres effekter på marine arter, populasjoner eller økosystem innenfor minst ett av disse områdene:

• transportveier for miljøgifter og andre typer forurensninger fra land eller via hav- og/eller luftstrømmer, deres spredning, fordeling og konsentrasjoner i marine økosystemer
• tilførsler, transport og spredning av andre påvirkninger enn de nevnt over mellom kyst-, fjord- og havområdene
• effekter av lokale utslipp som følge av menneskelig aktivitet fra f.eks. offshore petroleumsvirksomhet, annen industri og næringsvirksomhet, havbruk, landbruk og kommunalt avløp
• samvirkende effekter av ytre påvirkninger fra f.eks. klimaendringer, miljøgifter, plast, havforsuring, ferskvannstilførsler og/eller ulik næringsaktivitet
• effekter av endringer i fysiske, vannkjemiske og/eller biogeokjemiske forhold som følge av f.eks. temperaturøkning, ferskvannstilførsler

Påvirkninger kan være forurensende stoffer, varme, kulde, fremmede arter, ferskvannstilførsler, klimaendringer og annet som kan medføre effekter i det marine miljøet.

Relevante søknader må omfatte én eller flere av kulepunktene nevnt over, de må være innenfor det geografiske området for utlysningen og de må være relevante for Norge. Det gir ikke høyere relevanskarakter om søknaden dekker flere av kulepunktene over.

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Vi har som mål å finansiere minst ett prosjekt innenfor hvert av disse områdene:

• kystnære forhold
• polare forhold
• samvirkende effekter av ytre påvirkninger

Det er ønskelig at prosjektene som får støtte involverer seg i havforskningstiåret. Dette bør dere i så fall inkludere i kommunikasjonsplanen, og vi vil i tillegg gå nærmere inn på dette med prosjektene som får støtte.

Vi lyser ut midler til Forskerprosjekt for fornyelse innenfor Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk og Fiskehelse og -velferd som beskrevet under.

I tillegg lyser vi også innenfor havbruksforskning ut følgende med frist i februar 2022:

• Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv: Produksjons- og foredlingsteknologi (lenken åpnes i et nytt vindu) 
• Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv: Arealer under press i havet og kystsonen (lenken åpnes i et nytt vindu)

For å være aktuell for finansiering må søknaden falle inn under minst ett av de to områdene/tematiske prioriteringene beskrevet under.

Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk – tematisk åpen utlysning

Midlene skal gå til forskning som kan bidra til økt kunnskap om, og forståelse av, oppdrettsorganismenes produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i vedlegget til porteføljeplan for Hav, programplan for Havbruksforskning som du finner under Relevante planer under.

Prosjekter innenfor dette forskningsområdet kan omfatte alle oppdrettsarter. Vi lyser ut midler både for Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen) og Forskerprosjekt for unge talenter, og søknadene vil konkurrere på tvers av disse to utlysningene. Vi forventer å finansiere totalt fem prosjekter fordelt på disse to. 

Fiskehelse og -velferd – bakteriesykdommer

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til kunnskap og økt forståelse av viktige bakteriesykdommer i norsk havbruk. Generelt er situasjonen når det gjelder bakteriesykdommer i norsk havbruksnæring relativt god og forbruket av antibiotika holder seg lavt.

Bakteriesykdommer er likevel en utfordring hvor særlig vintersår bidrar til velferdsutfordringer og dødelighet hos laks. Antall anlegg med utbrudd av pasteurellose har vært økende de siste årene, og pasteurellose er nå rangert i Fiskehelserapporten 2020 som det tredje viktigste økende problemet i matfiskfasen. For torskeoppdretterne har francisellose tidligere vært et alvorlig problem, og med dagens forventninger til økt produksjon kan denne sykdommen på nytt bli en utfordring. Utlysningen omfatter alle oppdrettsarter og alle stadier av disse.

Vi forventer å finansiere to prosjekter under fiskehelse og -velferd.

Vurdering av relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans vil vi vektlegge:

• graden av tematisk treff på forskningsområdet (dette vektes tyngst)
• om dere har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel deltakelse i prosjektarbeidet, sampublisering eller mobilitet
• om dere har personer i rekrutteringsstillinger som skal delta aktivt i prosjektarbeidet

I Forskerprosjekt for fornyelse/Forskerprosjekt for unge talenter er det ikke tillatt med partnere som er utenfor akademia/ikke er forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper.

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning som kan bidra til å sikre gode helsetilbud for alle og redusere ulikhet i helse. Prosjekter kan omhandle forskning i spekteret fra tidlig diagnose, behandling og rehabilitering, til hvordan helse-, omsorgs- og velferdstjenestene best tilpasses utsatte grupper.

Med utsatte grupper mener vi:

• barn og unge (0–25 år)
• minoriteter
• personer med psykisk uhelse
• personer med nedsatt funksjonsevner og/eller med flere kroniske sykdommer
• rusavhengige
• personer med demens

Det er behov for forskning som gir kunnskap om behandling- og tjenesteforløp forankret i, og tilpasset utsatte brukeres/pasienters behov. Mange utsatte pasientgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier som evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering.

Det er derfor behov for mer forskning som kan bidra til at disse pasientgruppene får god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering. Mer klinisk forskning, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, er nødvendig. Studier av hjemmebehandling, kliniske studier og studier av integrerte tjenester på flere nivå, kan være eksempler på hvordan behandling og tjenestesystem kan tilpasses utsatte grupper.

Vi vil prioritere prosjekter som retter seg mot barn og unge. Dette utelukker ikke sterke søknader som retter seg mot de andre gruppene i listen over.

Krav til brukermedvirkning

Vi krever at sluttbrukere er representert i alle faser av prosjektet. I søknaden må dere beskrive hvordan samarbeidspartnere og eventuelle andre brukere, som innbyggere, pårørende, pasienter eller frivillige organisasjoner, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene. God brukermedvirkning er viktig for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis. Prosjektene må være begrunnet i brukernes behov.

Etiske aspekter knyttet til samtykkekompetanse og datainnsamling/-håndtering er særlig viktig i forskning på utsatte grupper, og må være ivaretatt. Prosjektene som omhandler barn og unge, skal ivareta deres perspektiv, behov og rettigheter.

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene:

• kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
• diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Helse.

Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere hvor godt prosjektet

• omhandler samordning og koordinering av tjenester på tvers av sektorer og mellom tjenestenivåer
• er tverrfaglige, og inkluderer humaniora og samfunnsvitenskap der det er relevant
• inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
• gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger

Pengene skal gå til forskning om forekomst og effekter av forurensninger og andre menneskeskapte påvirkninger på naturmangfold, økosystemer, populasjoner og arter i det marine miljøet.

Fullstendig tekst om dette temaet finner du her under temaområdet Hav.

Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om hvordan tilpasningsløsninger kan gjøre det norske samfunnet mindre sårbart overfor globale og lokale klimaendringer og hvordan Norge kan omstilles til et bærekraftig samfunn med netto nullutslipp. Forskningen skal bygge på kunnskap om klimasystemet og konsekvensene av klimaendringer, og skal rettes  mot samfunnsmålene til porteføljeplan for Klima og polarforskning.

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene:

• bærekraftige løsninger for klimatilpasning, utslippsreduksjon og/eller økt opptak/lagring av klimagasser, inkludert naturbaserte løsninger
• klimapolitiske virkemidler, og de miljømessige, sosiale og kulturelle effektene og byrdefordelingene av disse
• holdninger og kulturelle dimensjoner i møte med klimaendringer, klimatilpasning og klimaomstilling – som forståelse, aksept og handling hos befolkningen
• kunnskapsbaserte tiltak som forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn kan iverksette for omstilling og/eller tilpasning til klimaendringer og effekter av klimaendringer, både innenfor og utenfor Norges grenser
• klimarisiko og håndtering av denne (fysisk risiko, opplevd risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko)
• forebygging og beredskap for god samfunnssikkerhet i møte med klimaendringene

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvorvidt og hvor godt dere:

• har redegjort for hvordan målsetningene i prosjektet vil se FNs bærekraftsmål i sammenheng og hvordan forskningsresultatene vil bidra til at vi i fellesskap når bærekraftsmålene
• har referansegruppe bestående av de som skal ta resultatene i bruk, for eksempel kommuner, fylkeskommuner, direktorater, ideelle organisasjoner og næringsliv
• studerer problemstillinger med bakgrunn i politiske beslutningsprosesser, for eksempel arbeidet som skal gjøres i Klimautvalget 2050
• der hvor dere velger å samarbeide med internasjonale partnere, skal dere vise konkrete ambisjoner for hvordan dette samarbeidet kan gjennomføres med minst mulig fotavtrykk på klima og natur

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Utlysningen er åpen for alle fag og disipliner og forskningsmetodiske tilnærminger, inkludert fler- og tverrfaglighet. Vi prioriterer ikke rene teknologiprosjekter eller prosjekter som er ment å resultere i kommersielle produkter og tjenester for markedet i løpet av prosjektperioden, dvs. prosjekter med høy teknologimodenhet (høyt TRL-nivå).

Vi vil vektlegge en balansert prosjektportefølje som best mulig dekker bredden i områdene som er presentert over, faglig spredning og ulike brukergruppers behov for kunnskapen som utvikles.

Andre aktuelle temaer som også har kobling mot klima:

• Prosjekter som omhandler perspektiver knyttet til sirkulær økonomi kan søke på temaet 80 millioner til sirkulær økonomi i produksjon og forbruk av ferdigvarer i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
• Prosjekter som omhandler perspektiver spesifikt knyttet til konsekvenser, bruk og/eller bevaring av arealer, kan søke på temaet 110 millioner til forskning på arealer under press i havet og kystsonen i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
• Prosjekter som forsker på energiomstilling kan søke på temaet 50 millioner til energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
• Prosjekter som forsker på økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet kan søke på temaet 60 millioner til forskning på økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet i denne utlysningen.

Midlene skal gå til å bygge kunnskap for en raskere implementering av lavutslippsteknologi innenfor norsk petroleumsvirksomhet, eller for forbedret sikkerhet og arbeidsmiljø knyttet til petroleumsindustrien på norsk sokkel.

Prosjektet må falle inn under minst ett av disse to temaene:

• samfunnsvitenskapelig eller tverrfaglig kunnskap om implementering av teknologi som kraftig kan redusere klimagassutslipp i oppstrøms petroleumsvirksomhet
• storulykker og arbeidsmiljø i petroleumsindustrien

Er søknaden relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som kan dokumentere at forskningen ligger innenfor minst ett av disse to områdene:

• områder hvor det er interessekonflikt, der uavhengig forskning uten industrideltagelse vil være en styrke for forskningen
• områder der industrien ikke har stor egeninteresse av forskningen, men der samfunnseffektene er store og viktigere enn effektene for verdiskaping og nytte direkte hos industrien

Prosjekter der det er hensiktsmessig – og en styrke å etablere samarbeid med industrien – skal søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Forskning som retter seg mot reduksjon av klimagasser eller energieffektivisering innenfor petroleum, har også en mulighet til å søke om Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til ny forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnet sitt.

Prosjekter innenfor alle områdene i programplanen er relevante, men vi ønsker spesielt å styrke forskning som faller inn under området språk, slik det er beskrevet i programplanens kapittel 3.4. I tillegg teller det positivt at forskning på kulturell resiliens er inkludert i prosjektet.

Områdene er utdypet i programplanen for Samisk III, se Relevante planer under.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge at dere i prosjektet har

• samarbeid mellom institusjoner og/eller lokale eller regionale samiske forskningsmiljøer
• rekrutteringsstillinger
• internasjonale komparative problemstillinger med utgangspunkt i eller i relasjon til samiske forhold

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning om, og for, hele utdanningssektoren og alle utdanningsnivåer, fra barnehage og skole til høyere utdanning og læring i og utenfor arbeidslivet. Også prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv, er relevante. 

Målet er å bygge kunnskap med relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt, og bidra til kunnskapsbasert utvikling. Vi oppfordrer til prosjekter som er fler- og tverrfaglige. 

Prosjekter må falle inn under ett eller flere av disse områdene:

1. læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte 
2. praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling 
3. styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse 
4. utdanning, samfunn og arbeidsliv 

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse i kap. 2.2. Siste avsnitt om område B i porteføljeplanen omhandler forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger og er ikke relevant for denne utlysningen. Se porteføljeplanens kap. 2.2 for nærmere beskrivelse av områdene.

Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere hvorvidt dere har

• aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon
• aktivt internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning som gir kunnskap om, og bidrar til å håndtere og løse, samfunnsutfordringer innenfor utenforskap, ulikhet og inkludering i arbeidslivet og gjennom rettsvitenskapelig velferdsforskning. Målet er å bygge kunnskap med relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt.

Prosjekter må falle inn under ett eller flere av disse områdene:

• inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet. Dette omhandler også samhandling på tvers av helse- og velferdstjenester som skal bidra til inkludering i arbeidslivet
• forebygge sykefravær, frafall og utenforskap fra arbeidslivet for personer med helseutfordringer, spesielt viktig her er unge som står utenfor
• pensjon, eldre og arbeidsliv, inkludert tiltak for å få personer til å stå lengre i arbeid
• rettsvitenskapelig forskning på områdene arbeidsliv, integrering, barn og familie, og EØS-rettens betydning for norsk trygdelovgivning

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn og i vedleggene Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester og Velferd, arbeidsliv og migrasjon.

Vi ønsker at dere bruker ulike metoder for å måle effekter av tiltak og virkemidler som har som mål å øke inkludering i arbeidsliv og redusere ulikhet og ekskludering. Dette gjelder ikke punktet om rettsvitenskapelig forskning i listen over.

Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere det som positivt om prosjektet har

• konkrete planer for internasjonalt samarbeid
• rekruttering

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning som utfordrer og utvider det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om sosiale og kulturelle dimensjoner ved teknologiutviklingen. Målet med forskningen er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til å forstå og håndtere sentrale samfunnsutfordringer knyttet til teknonologibruk og -utvikling, jf. vedlegg til porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn (se Relevante planer under).

Skal prosjekter være relevante, må de

• utforske problemstillinger knyttet til hvordan teknologisk utvikling på mange områder har skapt store framskritt og forbedringer, men også nye samfunnsutfordringer og rammer og begrensninger for menneskelig atferd
• ta utgangspunkt i de utfordringene teknologiutviklingen gir oss som individer og samfunn

Den aktuelle forskningstematikken er utdypet i et vedlegg til porteføljeplanen som omtaler Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL), se kapittel 4.2.2 i dette. Søkere må aktivt forholde seg til "SAMKUL-perspektivet", kapittel 4.1 i vedlegget. Vi gjør oppmerksom på at problemstillinger knyttet til materielle omgivelser ikke er prioritert i denne utlysningen.

For at vi skal kunne vurdere søknaden som svært relevant, må den i tillegg til å svare på de tematiske prioriteringene ovenfor, også ha et tydelig innslag av humanistiske fag og perspektiver.

Når vi endelig fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge hvorvidt

• prosjektet er tverrfaglig på tvers av fagområder
• dere planlegger for konkret samarbeid med minst én annen nasjonal og én internasjonal forskningsorganisasjon eller forsker

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Vi vil ikke prioritere søknader

• hvor prosjektleder ved søknadsfristen 02.02.2022 allerede leder et pågående prosjekt finansiert av SAMKUL
• som overlapper tematisk med pågående eller nylig avsluttede SAMKUL-finansierte prosjekter