Oslo
Oslo har ikke vært igjennom store endringer som følge av regionreformen, men i og med at Viken er etablert, er Oslo nå omgitt av ett fylke og ikke fire som tidligere. Ved utgangen av 2019 var det bortimot 700 000 innbyggere i Oslo, og det er dermed etter Viken nå blitt Norges nest største fylke. Oslo skiller seg fra andre fylker ved andelen bedrifter som har tyngdepunktet sitt i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift (27,8 prosent) og personlig tjenesteyting (13,7 prosent). Sammenlignet med andre fylker er det naturligvis en adskillig lavere andel bedrifter innen primærnæringene (0,4 prosent) og industri (0,1 prosent). I 2018 var de samlede FoU-utgiftene i Oslo på cirka 20 mrd. kr (figur 1) og fordelt slik: 8,8 mrd. i UoH-sektoren, 7,5 mrd. i næringslivet og 3,6 mrd. kr i instituttsektoren. Totalt utgjorde FoU-utgiftene i Oslo 27,4 prosent av de nasjonale FoU-utgiftene, og næringslivets FoU-utgifter utgjorde 22,4 prosent. Sammenlignet med 2007 har Oslos andel gått ned fra 30 prosent. Oslo har mest FoU-aktivitet i alle de tre ovennevnte sektorene sammenlignet med de andre fylkene, og FoU-sektorene samlet er nesten dobbelt så store som i Trøndelag, som er det fylket som har nest høyest FoU-utgifter. Det er bare i Troms at UoH-sektoren har en slik dominerende rolle i den samlede FoU-aktiviteten. Instituttsektoren i Oslo er relativt stor, men skiller seg ut i forhold til mange fylker ved at en forholdsvis stor andel av instituttene utfører hovedtyngden av oppdrag for det offentlige.
Figur 1 Relativ fordeling av FoU-utgifter på fylker og sektorer i 2018. Totalt beløp i mill. kr per fylke i parentes.
Kilde SSB og NIFU
Sju utvalgte funn
- Oslo hadde høyest FoU-utgifter i alle FoU-sektorene i 2018.
- Det har vært en positiv utvikling når det gjelder andelen forskere med doktorgrad i næringslivet i Oslo de siste ti år, og nå ligger fylket over det nasjonale gjennomsnittet.
- Næringslivet i Oslo er det næringslivet som i 2019 mottok mest FoU-støtte fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og Horisont 2020, også etter at man har korrigert for sysselsatte.
- Fra 2015 til 2019 har næringslivets skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen hatt størst vekst med en dobling i Oslo.
- Oslos fylkesandel av FoU-utgiftene i Norge har gått ned fra 30 prosent i 2007 til 27,4 prosent i 2018.
- I 2019 utgjorde bevilgningene til næringslivet per forskerårsverk med master- og doktorgrad i Oslo 95 813 kr, noe som var 10 414 kr lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Korrigert for sysselsatte er det fem fylker som har høyere FoU-utgifter per sysselsatt enn Oslo.
FoU-utgifter i næringslivet
I utgangspunktet skal vi sammenligne tall fra det siste året vi har tall fra. I SSB og NIFU er de ferskeste tallene fra 2018, mens tallene fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og EU er fra 2019. Totalt utførte næringslivet FoU for 7,5 mrd. kr i 2018 i bedrifter med mer enn ti ansatte. I tillegg kjøpte næringslivet FoU for 2,3 mrd. kr. Oslo er det fylket med mest FoU i næringslivet målt i kroner, og dette er en posisjon Oslo har hatt de siste ti årene: Men, når vi kompenserer for sysselsatte i privat sektor, er det likevel fem fylker som har høyere FoU-intensitet enn Oslo (figur 2). Oslo ligger dermed bare litt over gjennomsnittet for Norge. I tillegg til egenutført FoU kjøpte også næringslivet inn FoU for 2 341 mill. kr, som er relativt mye sammenlignet med andre fylker.
Figur 2 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 2018 fordelt på fylker.
Beløp i 1000 kr.
Kilde SSB
SSB ber hvert år næringslivet om å fordele sin FoU-innsats på en del tematiske og teknologiske koder. Totalt utgjør næringslivets FoU-utgifter i Oslo cirka 24 prosent av de nasjonale. Av de tematiske områdene er det spesielt to områder der næringslivet i Oslo har relativt høye FoU-utgifter sammenlignet med resten av landet. Innen helse og landbruk hadde næringslivet i Oslo FoU-utgifter på respektive 1 017 og 238 mill. kr, noe som utgjorde henholdsvis 49 og 31 prosent av FoU-utgiftene innen disse temaene i Norge. Næringslivet brukte 305 mill. kr innen energi- effektivisering og ‑omlegging i Oslo, som er det tematiske området med nest høyest FoU-utgifter i Oslo, men dette utgjør likevel kun 19,3 prosent av de nasjonale FoU-utgiftene på dette området.
Innen bioteknologi og IKT utgjør næringslivets FoU-utgifter henholdsvis 37,3 og 32,3 prosent av de nasjonale FoU-utgiftene som er 2 058 mill. for bioteknologi og 15 672 mill. kr for IKT. Næringslivet i Oslo og Viken har totalt 63 prosent av FoU-utgiftene innen IKT i Norge, og ingen andre teknologiområder er så konsentrert rundt en region som det IKT er. Nasjonalt er ellers IKT det teknologiområdet med størst vekst i IKT-utgiftene.
Som tidligere nevnt er det næringslivet i Oslo som hadde de høyeste FoU-utgiftene i næringslivet blant alle fylkene, men når vi kompenserer for sysselsatte og ser på de økonomiske regionene, blir det annerledes (figur 3). FoU-utgiftene i bedrifter med mer enn 10 ansatte var i 2018 på 48 800 kr per sysselsatt. Oslo er dermed blant 13 av 84 økonomiske regioner som har FoU-utgifter per sysselsatt over det nasjonale gjennomsnittet på 42 000 kr. Det er likevel godt under nivået vi finner i Kongsberg, Bærum/Asker og Trondheim (henholdsvis med 181 100, 130 200 og 82 500 kr per sysselsatt). Med noen få unntak er rangeringen mellom fylkene relativt lik den vi hadde for ti år siden.
Figur 3 FoU-utgifter per sysselsatt fordelt på økonomiske regioner som er høyere enn gjennomsnittet for Norge i 2018.
Beløp i 1000 kr.
Kilde SSB
Finansiering av FoU i næringslivet
Når det gjelder offentlige FoU-bevilgninger til næringslivet i 2019 i Oslo, var disse på 2,2 mrd. kr og fordelt slik: Forskningsrådet (392 mill. kr), SkatteFUNN (budsjettert skattefradrag på 1 645 mill. kr) og EU-Horisont 2020 (206 mill. kr). Ifølge SSB utgjorde FoU-utgiftene i næringslivet i Oslo 23 prosent av de nasjonale utgiftene, men andelen støtte til næringslivet gjennom Forskningsrådet og SkatteFUNN utgjorde 27,4 prosent for førstnevnte og 26,0 prosent for sistnevnte av de nasjonale utgiftene, noe som betyr at næringslivet i Oslo er relativt flinke til å benytte offentlige støtteordninger når det gjelder FoU-utgiftene. Næringslivet i Oslo er den klart største mottakeren av FoU-midler gjennom disse ordningene, også når vi ser bevilgningene samlet og korrigert for sysselsatte. Men når vi korrigerer for sysselsatte, er det likevel bare i SkatteFUNN-ordningen at Oslo rangerer øverst (figur 4). Trøndelag ligger foran når det gjelder støtte fra Forskningsrådet, og Østfold ligger foran når det gjelder støtte fra EU.
Støtten fra Forskningsrådet til næringslivet i Oslo i perioden 2016–2018 lå på rundt 410 mill. kr, men i 2019 var det en nedgang på cirka 20 mill. kr i forhold til dette nivået. I 2019 utgjorde bevilgningen til næringslivet i Oslo 25,6 prosent av den totale bevilgningen til næringslivet. Så langt ligger bevilgningene i 2020 på over 500 mill. kr. I 2019 ble 138 mill. kr bevilget til helsenæringen i Oslo, og det utgjør over 50 prosent av de samlede bevilgningene i Norge til denne næringen. Etter helsenæringen er det energinæringen og IKT-næringen i Oslo som mottok mest i kroner, med henholdsvis 55 og 53 mill. kr i 2019, men dette utgjør likevel bare 23,2 og 26 prosent av bevilgningene til disse næringene i Norge.
Figur 4 Bevilgninger til næringslivet fra Horisont 2020, Forskningsrådet, og forventet skattefradrag gjennom SkatteFUNN fordelt per fylke i 2019, korrigert for sysselsatte (arbeidsplass).
Beløp i kr.
Kilde Forskningsrådet og SSB
Spesielt når det gjelder SkatteFUNN, har det vært en kraftig vekst i Oslo (figur 5). Selv om det har vært vekst i SkatteFUNN i nesten alle fylker, har ingen andre fylker hatt tilsvarende økning som Oslo. Det har vært en dobling i SkatteFUNN-fradraget mellom 2015 og 2019. Til tross for at veksten stoppet opp i mange fylker i 2019, var det fremdeles god vekst i Oslo.
Korrigerer vi Forskningsrådets bevilgninger for FoU-årsverk med lang høyere utdanning, ligger Oslo med 96 000 kr under landsgjennomsnittet på 106 000 kr. Næringslivet i Oppland, Vest-Agder og Østfold mottok i 2019 over 200 000 kr per forskerårsverk med lang høyere utdanning. Årsaken til at Oslo ligger under landsgjennomsnittet, er blant annet at mange av FoU-årsverkene i Oslo ligger i IKT-sektoren, der det er mye utviklingsarbeid og mindre forskning.
Figur 5 Budsjettert skattefradrag i mill. kr per år i perioden 2015 til 2019 fordelt på fylker.
Kilde Forskningsrådet
De fire største næringssektorene i SkatteFUNN er IKT, marin og sjømat, petroleum (olje er petroleum) og helse, men det er bare IKT og helse som er store i Oslo (figur 6). Prosjekter innen IKT hadde et samlet budsjettert skattefradrag på 636 mill. kr i 2019 i Oslo, og vi finner nesten halvparten av Norges SkatteFUNN-prosjekter innen IKT i Oslo. Men en enda større andel av SkatteFUNN-prosjektene er å finne innen helse, der næringslivet i Oslo i 2019 hadde 50,3 prosent av prosjektene, noe som utgjorde et budsjettert skattefradrag på 289 mill. kr. Administrasjon, varehandel og finans/bank/eiendom er andre næringssektorer der næringslivet i Oslo har en høy andel av prosjektene med et budsjettert skattefradrag på mellom 47 og 49 prosent av det nasjonale. Men samlet skattefradrag til disse næringene i Oslo er likevel bare 140 mill. kr.
Figur 6 Fordeling av budsjetterte skattefradrag i SkatteFUNN-prosjekter i Oslo i 2019 fordelt på næringssektorer.
Beløp i mill. kr.
Kilde Forskningsrådet
I SSBs inndeling etter tema og teknologikoder er det IKT og helse som er de to sektorene der næringslivet i Oslo har relativt stor andel av FoU-utgiftene i Norge. I Forskningsrådet er det spesielt innen helse, der næringslivet har over 50 prosent av prosjektene, at Oslo skiller seg fra andre fylker. Innen IKT mottar næringslivet i Oslo 55,5 mill. kr, det utgjør bare 26 prosent av bevilgningen til IKT fra Forskningsrådet til næringslivet i Norge.
Forskningskapasitet i næringslivet
I 2018 var det registrert 5267 FoU-årsverk i Oslo i bedrifter med mer enn 10 ansatte (figur 7), hvorav 445 med doktorgrad og 3645 med mastergrad. Andelen med master- og doktorgrad lå på 78 prosent i 2018, og bare næringslivet i Akershus hadde da en høyere andel med forskere i næringslivet med lang høyere utdanning (82 prosent) enn Oslo. Fra 2010 har andelen med lang høyere utdanning ligget over 73 prosent i Oslo med en positiv utvikling fram til 2018. Det nasjonale gjennomsnittet var på 69 prosent i 2018 og har ligget rundt dette nivået de siste årene.
Figur 7 Relativ fordeling av utdanningsbakgrunn til FoU-personalet i næringslivet i 2018 (antall FoU-årsverk per fylke i parentes).
Kilde Forskningsrådet
Andel med doktorgrad blant FoU-personell har hatt en positiv utvikling i Oslo og ligger nå over det nasjonale gjennomsnittet etter å ha ligget under de siste ti årene. I 2018 var det 445 årsverk med doktorgrad blant FoU-personell i Oslo, og det utgjorde 26,2 prosent av doktorgradene i næringslivet i Norge. Fra 2010 til 2018 har det vært en vekst i antall doktorgrader i Oslo på 84 prosent, noe som er vesentlig mer enn det nasjonale gjennomsnittet på 47 prosent.
Det er seks fylker som har en høyere andel med doktorgrad enn Oslo, men det er kun Akershus som har en større andel FoU-årsverk med lang høyere utdanning.
Med 65,7 prosent av befolkningen med lang høyere utdanning i aldersgruppen 30–39 år i 2018 er Oslo i en særstilling. Landsgjennomsnittet er 48,9 prosent, og Akershus er nærmest med 51,9 prosent. Det er spesielt når det gjelder andelen med master- og doktorgrad, at Oslo skiller seg ut, med 32,6 prosent mot et landsgjennomsnitt på 18,5 prosent. I 2009 hadde Oslo en andel med master- og doktorgrad på 23,8 prosent mot et nasjonalt gjennomsnitt på 12 prosent. Det betyr at næringslivet bør ha gode muligheter for å rekruttere personer med lang høyere utdanning.
Siden ordningen med Nærings-ph.d. ble etablert, har næringslivet i Oslo benyttet denne ordningen mer enn noe annet fylke. Det kan forklare at andelen med doktorgrad blant forskerne i næringslivet nå ligger over landsgjennomsnittet
Næringslivets FoU-samarbeid med annet næringsliv og FoU-institusjoner
I 2018 kjøpte næringslivet ifølge SSB FoU for 7,6 mrd. kr i Norge, hvorav innkjøpt FoU fra norske FoU-miljøer utgjorde 18 prosent av totalt innkjøpt FoU. Innkjøpt FoU utgjør cirka 19 prosent når man ser egenutført FoU i næringslivet og innkjøpt FoU samlet. I Oslo utgjorde innkjøpt FoU 24 prosent, noe som tyder på at det er mer FoU-samarbeid i prosjektene i Oslo enn i landet for øvrig.
I SkatteFUNN utgjorde innkjøpt FoU fra FoU-miljøene 3,9 prosent av de totale prosjektkostnadene. Denne andelen var vesentlig høyere tidligere, men har ligget omtrent på dette nivået siden 2016. I SkatteFUNN-prosjektene i Oslo utgjorde denne andelen 4,0 prosent. Andelen innkjøpt FoU er størst i Oppland med 10,6 prosent, og det er ellers ingen klar sammenheng mellom andelen innkjøpt FoU og nærheten til FoU-miljøer.
I 2019 var det totalt 533 innovasjonsprosjekter (med næringslivet som kontraktspartner) i Forskningsrådet. I disse prosjektene var 1037 samarbeid med andre bedrifter og 1026 innkjøp av FoU fra FoU-institutter og bedrifter. 119 av prosjektene hadde en prosjektansvarlig fra Oslo, og i disse prosjektene ble det samarbeidet med 230 bedrifter og kjøpt 232 FoU-tjenester fra FoU-institusjonene i Norge. I tillegg hadde 68 samarbeid med aktører i utlandet. Næringslivet i de ulike fylkene samarbeider mest med næringslivet i eget fylke. Det gjelder også næringslivet i Oslo, men dette er ikke like markant som i andre fylker, og bedriftene i Oslo samarbeider nesten like mye med bedrifter i Viken.
Totalt utgjorde næringslivets innkjøp av FoU fra FoU-institusjonene 1037 unike innkjøp. 42,3 prosent av FoU-innkjøpet ble kjøpt fra FoU-institusjonene fra Trøndelag, 16,3 prosent fra Viken og 14,9 prosent fra Oslo. I de 119 FoU-prosjektene fra Oslo var det 232 FoU-innkjøp fra FoU-institusjonene. Totalt var det flest FoU-innkjøp fra FoU-institusjonene fra Trøndelag (39 prosent). Etter Trøndelag er det mest FoU-innkjøp fra institusjonene i Oslo og Viken, med henholdsvis 28 og 18 prosent.
Klyngene er viktige for mobilisering til FoU. Oslo har to klynger med NCE-status (Norway Health Tech og Oslo Cancer Cluster). I tillegg er det fire klynger som har «Arena» eller "Pro Arena"-status med finansiering fra klyngeprogrammet (Construction City, Norwegian Fashion Hub, The Life Science Cluster, Arena Oslo). I tillegg er det flere klynger som har kontoradresse utenfor Oslo, men som har mange bedriftsmedlemmer i Oslo, for eksempel NCE Energy Technology, Solenergiklyngen som har «Pro Arena»-status, og Sustainable Autonomous Mobility Systems Norway som har «Arena»-status.
Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Av de totalt 17 SFI-ene som er i sving, er det tre prosjekter som har kontraktspartnere i Oslo. Disse prosjektene er ledet av henholdsvis Norsk Regnesentral, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Av landets sju forskningssentre for miljøvennlig energi er det ett med en prosjektansvarlig i Oslo: Universitetet i Oslo.
