Forskningsrådet har evaluert forskningen ved institusjoner som har rettsvitenskap som en vesentlig del av sin virksomhet. Både kvaliteten på forskningen, relevansen for utdanning og samfunnsbidraget er vurdert.
Hovedmålet med evalueringen var å vurdere kvaliteten på norsk rettsvitenskapelig forskning. Den belyser også rammebetingelsene for rettsvitenskapelig forskning i Norge og dens relevans for sentrale samfunnsområder. Evalueringen inneholder anbefalinger til institusjonene, Forskningsrådet og departementene.
Evalueringskomiteen har levert til én overordnet nasjonal rapport og institusjonsrapporter for hver av de seks institusjonene som har deltatt i evalueringen
- Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
- Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
- Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
- Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Forskningsrådet bruker evalueringen som pilot for en ny modell for fagevaluering. Den nye evalueringsmåten gir muligheter for tilpasning av mandat og evalueringskriterier til institusjonenes strategier og formål. Forskningsrådet har våren 2020 arbeidet sammen med de involverte institusjonene i planlegging av evalueringen. Selve datainnsamlingen vil foregå høsten 2020 etter at institusjonene har vedtatt sine mandater for evalueringen. Resultatet av evalueringen ble presentert på et lanseringsseminar 25. november 2021.
Bakgrunn for evalueringen
Forskningsrådet skal ifølge sine vedtekter evaluere norsk forskning. Den siste evalueringen av rettsvitenskapelig forskning ble gjort i 2009. Forskningsrådet inviterte alle forskningsinstitusjoner med forskning innenfor rettsvitenskap til å delta i evalueringen. Det er i alt seks institusjoner fra universitets- og høgskolesektoren som har valgt å bli med i evalueringen:
- Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
- Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
- Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
- Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Involvering av institusjonene
For at evalueringen skal være nyttig for forskningsinstitusjonenes strategiske utvikling, skal det utvikles evalueringsmandater for hver enkelt institusjon. Det innebærer at institusjonene deltar i planleggingen og utformingen av mandatet og i utvelgelse av relevante evalueringsdata og indikatorer.
Institusjonene vil også ha ansvar for innsamlingen av data som skal brukes som grunnlag for å vurdere de evalueringskriteriene som defineres lokalt.
Evalueringskomité
En evalueringskomité er nedsatt av Forskningsrådet for å vurdere de innsamlede dataene og gi anbefalinger til den enkelte institusjon og til nasjonale myndigheter som Forskningsrådet og departementene. Evalueringskomiteen er satt sammen etter innspill fra miljøene som skal evalueres.
Evalueringskomiteen har kompetanse på rettsvitenskapens hovedområder og ulike sider ved organisering og ledelse av forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Komiteen består av 7 medlemmer om er knyttet til institusjoner i utlandet som driver med rettsvitenskapelig forskning:
- Henrik Palmer Olsen, Københavns Universitet, Danmark (leder)
- Hanne Søndergaard Birkmose, Aarhus Universitet, Danmark
- Sten Bønsing Aalborg Universitet, Danmark
- Malgosia Fitzmaurice, Queen Mary University of London, Storbritannia
- Anna-Sara Lind, Uppsala Universitet, Sverige
- Jens Scherpe, University of Cambridge, Storbritannia,
- Karsten Åstrøm, Lunds universitet, Sverige
Sekretariat
Forskningsrådet har tildelt NIFU rollen som faglig sekretariat for evalueringen. Sekretariatet skal blant annet koordinere datainnsamlingen fra institusjonene og bearbeide og analysere det innsamlede materialet. Forskningsrådet vil sammen med NOKUT sørge for analyser av data som allerede finnes i nasjonale databaser som CRIStin, NIFUs forskerpersonalregister, DBH og Studiebarometeret.
Slik foregår evalueringen
Forskningsrådet har laget en evalueringsprotokoll (engelsk pdf) som beskriver roller, prosesser og ansvarsfordeling i evalueringsarbeidet. Protokollen legger rammer for utformingen av evalueringsmandater for hver enkelt institusjon ved å angi overordnede evalueringsdimensjoner og felles evalueringskriterier.
Målet for fase 1 er å utforme evalueringsmandater for den enkelte institusjon. Institusjonene tar utgangspunkt i evalueringsprotokollen og tilpasser mandatet til institusjonens egne strategier og rettsvitenskapens egenart. Denne fasen foregår fra desember 2019 til august 2020.
I fase 2 arbeider institusjonene og Forskningsrådet med å samle inn data til evalueringen. Dataene hentes delvis fra nasjonale databaser og delvis lokalt. Forskningsrådet vil sørge for analyser av datagrunnlaget som skal brukes til å vurdere felles obligatoriske evalueringskriterier, mens institusjonene samler inn andre data som skal brukes som grunnlag for å vurdere egne strategier. Datainnsamlingen foregår fra september til desember 2020.
I fase 3 vil evalueringskomiteen vurdere dataene som er samlet inn. Komiteen vil lage en rapport til hver av institusjonene som blir evaluert basert på evalueringsmandatet for hver enkelt institusjon. I tillegg vil komiteen skrive en sammenfattende vurdering av rettsvitenskapelig forskning i Norge. Vurderingen foregår fra januar 2021.
Oppfølging av evalueringen
Hver enkelt institusjon vil ha ansvar for å følge opp anbefalingene som gjelder egen institusjon. Forskningsrådet vil benytte evalueringens vurderinger og anbefalinger i utviklingen av finansieringsvirkemidlene og i rådgiving overfor departementene. Basert på evalueringens anbefalinger vil Forskningsrådet også drøfte med institusjonene om det er behov for tiltak på nasjonalt nivå.