Verdens første selvnavigerende fartøy går i fast rute mellom Moss og Horten i Oslofjorden. Skipene er fulle av norsk teknologi, og kan bety starten på et nytt norsk industrieventyr.
Selvkjørende fartøy kan føre til store besparelser for maritim bransje. Ferjeselskapet Bastø Fosen, som driver passasjerferjene mellom Moss og Horten, bruker nå en utslippsfri og automatisert ferje. Den automatiserte teknologien om bord på ferjen er et resultat av forskning- og innovasjonsprosjektet Energioptimalisert konsept for hel-elektriske, utslippsfrie og autonome ferjer i integrerte transport og energisystemer, støttet av finansieringstilbudet Pilot-E. Forskningsrådet bidro med 15,1 millioner kroner av totalt 46 millioner kroner som prosjektet fikk tildelt.
Prosjektet ble ledet av Kongsberg Maritime AS, og besto videre av Grenland Energy (nå Corvus Energy), Fjellstrand verft, og ladebedriften Grønn kontakt (nå Mer), mens NTNU var forskningspartner.
Norge er verdensledende
– Dette prosjektsamarbeidet kan være starten på en ny industri i Norge, sier An-Magritt Tinlund Ryste i Kongsberg Maritime, som ledet prosjektet. - Norge er verdensledende på autonomi og batteriteknologi, og gjennom prosjektet har vi sett mulighetene for nye eksportvarer.
Kongsberg Maritime har jobbet med autonome farkoster siden 90-tallet, men ferje-prosjektet var startskuddet for autonomi-satsingen på skip. I prosjektet utviklet Kongsberg Maritime teknologien som gjør at skip kan gå fra og legge til kai, slik at hele overfarten kan gjøres uten inngripen fra mannskap.
– Vi tror at utslippsfrie og autonome ferger kan være mer konkurransedyktige enn tradisjonelle skip, fortsetter hun. - En automatisert overfart vil spare tid og gjøre det lettere å overholde rutetider. Da kan mannskapet brukes på andre måter, for eksempel til kontroll av flere skip fra land. Dette blir en global endring av hele logistikk-kjeden, både på land og til sjøs.
Nye norske eksportvarer
Samarbeidspartnere ble nøye valgt for å dra nytte av ekspertisen Norge har på dette feltet. Fjellstrand verft hadde allerede lansert den helelektriske ferja Ampere, men ønsket å optimalisere skrogdesignet for å være konkurransedyktige på enda lengre overfarter. Grenland Energy var en liten bedrift, og hadde noen av verdens fremste eksperter på batteriteknologi. Grønn kontakt hadde erfaring med hurtiglading av elbiler, og ville undersøkt hvordan de kunne møte etterspørselen om hurtigladning om bord og til lands.
Spesielt utviklingen til Grenland Energy vitner om potensialet som lå i prosjektet, forteller Ryste.
Bedriften lykkes i å realisere flere av utviklingsmålene sine gjennom prosjektperioden, og ble etter hvert kjøpt opp av Corvus Energy. Grenland hadde en ambisjon om å lage de mest energitette batterier for maritim bruk. Nå selger Corvus disse internasjonalt.
– Corvus utvikler ny teknologi og setter opp nye fabrikker. Dette er en ny eksportvare som Norge nå er verdensledende på, sier Ryste.
Også transportskipene som går mellom Horten og Moss bruker teknologien utviklet i prosjektet. Transportskipene eies av Asko, og er verdens første selvkjørende fartøy i normal drift. Når disse såkalte sjødroner går på batterier, kan de spare vareeiere og transportselskaper for tid og klimagassutslipp, og erstatte mange millioner kilometer med lastebiltransport.
Asko etablerer utslippsfri frakt av varer fra lager i Vestby via havner i Moss og Horten og helt frem til lager i Sande. Transportkjeden består av elektriske lastebiler som kjøres om bord på sjødronene og autonomi er en sentral del av løsningen. Askos prosjekt Utslippsfri intermodal logistikk kjede bil-skip-bil, ble støttet av Pilot-E med 54 mill. kroner i 2018, og har mottatt ytterligere 119 mill. kroner fra Enova til utvikling av sjødronene.
Autonomi har kommet for å bli
Norge er fremdeles ledende i verden på autonomi, ifølge Ryste. Partene i prosjektet var raske med å sette opp et selskap for operasjon av autonome skip, og de første som fikk sertifisering.
- Vi så fort potensiale i teknologien vi utviklet gjennom Pilot-E-prosjektet, og ville utnytte markedsmulighetene, sier Ryste. - I dag har vi kontrakter på en håndfull konkrete autonomi-prosjekter, og den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO jobber med et nytt regelverk for autonome skip. De har sett at dette har kommet for å bli.
Siden teknologien er såpass ny og utviklingen ligger i forkant av regelverket, er det viktig at industrien sammen med bestemmende myndigheter fortsetter den offensive satsningen og at norske myndigheter tør å godkjenne ny teknologi for kommersiell operasjon, mener Ryste. Skjer dette, kan Norge fortsette å være det førende landet på den nye teknologien.
– Norge er gode på omstilling og kreativ tenkning, sier hun. - Vi er driverne for hvordan markedet kan se ut i framtiden, og vi kan i stor grad påvirke maritim opplæring. Vi kommer til å endre den tradisjonelle måten å drive fartøy.
Nå skal Kongsberg Maritime jobbe videre med kommersialisering av teknologien, og undersøke hvordan de kan utvide bruksområdet: kontroll og overvåkning fra land, modernisere innholdet i utdanningen, og menneskets evne til å samhandle med teknologien.
– Her har Norge en gylden mulighet til å være i førersetet på ny teknologi som kutter utslipp og akselererer det grønne skiftet, sier hun.
PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Målet med ordningen er at helt nye produkter og tjenester innenfor miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet og tatt i bruk for å bidra til utslippskutt både i Norge og internasjonalt.