Fjernstyrt drone på havets dyp: - Kan revolusjonere undervannsoperasjoner

– Du kan trygt kalle det ambisiøst. Det er mye som skal på plass og vi er en liten bedrift med syv ansatte. Vi må gjøre litt av alt. Det er mye som skal klaffe for å lage en autonom undervannsrobot, både med mekanikk, elektronikk og software. Sist, men ikke minst skal roboten demonstreres for potensielle kunder og kunne utføre ulike typer oppdrag.

Morten Bjerkholt er daglig leder for bedriften som springer ut av NTNU og SINTEF sitt miljø for slangerobotikk, et miljø med verdensledende kompetanse på sitt felt.

– Vår virksomhet startet på den måten at vi begynte å utforske hvordan dette kunne brukes kommersielt. Hvordan kan denne teknologien anvendes, hva slags industri kan ta dette i bruk? Det løsnet da vi kom i kontakt med Kongsberg Maritime og Statoil (Equinor). De hadde behov for en robot som kunne operere lenge under vann og reduserer bruk av dyre overflateskip med ROV’er, og vi tenkte at her kan det være noe, forteller Bjerkholt.

Flust med fordeler

Inspeksjon, vedlikehold og reparasjon av undervannsinstallasjoner innen offshore olje- og gassindustri, havbruk og vindkraft utføres normalt av en dykker eller en undervannsrobot som må fjernstyres fra et overflatefartøy. Felles for disse løsningene er at de tar tid å sette i gang og det er nødvendig med personell for å kontrollere og styre operasjonen. Disse operasjonene er veldig kostbare, det er ikke uvanlig med en kostnad på 1 million kroner per dag. Dette vil Underwater Intervention Drone (UID) system gjøre noe med.

– Dronen er en 3 - 4 meter lang slangeaktig robot med sensorer, lys, kamera og verktøy. Den kan operere ned til 500 meter dyp, og lade ved en docking stasjon, uten å måtte opp til overflaten. Målet er at roboten skal kunne «bo» på havbunnen i seks måneder eller mer. Systemet gjør offshore operasjoner tryggere, rimeligere og reduserer miljøbelastningen. Eelumes robot er slank slik at den lettere kommer til på vanskelig tilgjengelige steder.

Mange elementer skulle likevel på plass for å kunne satse fullt på nyvinningen:

– Med litt hjelp fra TTO (Technology Transfer Office) på NTNU fikk vi i gang en bedrift og en investeringsplan. Vi lagde en utviklingskontrakt for "trekløveret" Kongsberg Maritime, Statoil og oss selv. Så søkte vi det "vanlige" virkemiddelapparatet, det vil si Innovasjon Norge og Forskningsrådet, for å få nødvendig finansiering, sier Bjerkholt.

Pilot på prøve

Navnet Eelume er satt sammen av "ål" og "lys". Den lysende ålen kan bli starten på et lite industrieventyr, og har fått syv millioner kroner til et demonstrasjonsprosjekt fra Forskningsrådet. Et demonstrasjonsprosjekt skal hjelpe næringslivet å teste ut ny teknologi og presentere den for potensielle kunder. Prosjektene skal bidra til å sikre norsk kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping og en konkurransedyktig industri.

– Støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet er helt avgjørende for oss. Finansielt er det alltid en utfordring. Vi har tidligere mottatt midler fra FORNY, men det er mye utvikling og mye risiko. Det er sjelden du får en kunde til å ta all finansiering, så det må bli et spleiselag. Vi har fått en finansieringspakke med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og partnere som var villige til å satse på oss.

Korona har bydd på uforutsette utfordringer, særlig finansielt. Det er heller ikke mulig å reise rundt og presentere slik som planlagt, men en del kan håndteres digitalt.

– Det er klart det har konsekvenser for et lite selskap som oss. Utviklingsmessig har vi bra kontroll, vi vet hva vi skal utvikle og har et godt samarbeid med Kongsberg på teknologi og sensorikk. Det tar bare litt lenger tid. Du kan ikke forutsi alt, det dukker alltid opp noe.

Den nytenkende og løsningen har allerede vakt internasjonal oppsikt, og CNN skriver at analytikere anslår det globale markedspotensialet for undervannsroboter til å ligge på syv milliarder dollar i 2028. Dette markedet er det altså Eelume vil ha en bit av.

– Vårt drømmescenario er at vi er 30-40 ansatte i 2028 og omsetter for et par hundre millioner kroner. På lengre sikt kan vi jo drømme ennå større…