– Forskningsrådet har gitt meg mange muligheter

Forskeren har et stort engasjement for innovative og bærekraftige vann- og avløpsløsninger. Da Bruasets tidligere veileder ved NTNU tok kontakt med forslag om en offentlig sektor-ph.d., skulle det bli starten på både et personlig karriereløft og gode nyheter for norsk drikkevann.

– En offentlig finansiert ph.d. ga meg mulighet til å løfte karrieren til neste nivå, jeg ville ikke hatt mulighet ellers. Det gir respekt og anerkjennelse i bransjen å ha kommet gjennom nåløyet og ordet sprer seg. Det har løftet mine muligheter masse etterpå, folk tar kontakt for å få meg med på andre prosjekter.

Det vellykkede karriereveivalget har egentlig vært veldig tilfeldig, forteller han, men har hatt mye å gjøre med menneskene han har truffet underveis.

- Da jeg gikk på videregående visste jeg at jeg ville bli sivilingeniør, men ikke innen hvilket fagområde. Rådgiveren på skolen tipset meg om faglinjen bygg og miljøteknikk ved NTNU, det er morsomt å tenke på nå hva det har ført til.

Ved NTNU hadde Bruaset også en veileder som ble veldig viktig.

- Han var en god mentor for meg. Jeg skrev masteroppgave om vannkvalitet sammen med SINTEF som senere ga meg muligheten til å jobbe hos dem.

Store ringvirkninger

Vann og avløpsanlegg utgjør en viktig del av samfunnets kritiske infrastruktur. En nyere rapport fra Norsk Vann viser at det vil koste 332 milliarder kroner frem til 2040 å oppgradere alle vann- og avløpsanleggene i hele landet til et nivå slik at drikkevannet sikres. Dette er det altså Bruaset brenner for å finne løsninger på. Han understreker hvor viktig doktorgraden har vært for karrieren videre.

– Doktorgraden er selvsagt veldig viktig for det akademiske og kompetanseutviklingen det innebærer, men jeg fikk også nye kontakter i både det offentlige og det private som jeg ellers ikke ville fått. Bransjen synes det er veldig positivt at noen går foran og "får det til". Dette nettverket har jeg bygget videre på. Jeg hadde heller ikke klart å lande senere prosjektsøknader om jeg ikke hadde den erfaringen gjennom doktorgraden.

I tillegg til Forskningsrådet var ti kommuner med å finansiere doktorgraden, Framtidig investeringsbehov i Norske VA-nett. Senere har det blitt hele tre innovasjonsprosjekter finansiert av Forskningsrådet.

– Vi så et behov der og syntes emnet er spennende. Samarbeidet fungerte så bra med både kommunene og Forskningsrådet at det har vi tatt med oss videre . Nå leder jeg spin off-prosjektet B for VA-Nett - Bærekraftig fornyelse av vann- og avløpsnett - et videre samarbeid mellom meg selv, fire av kommunene og noen konsulentselskaper. Vi skal utarbeide et verktøy som skal hjelpe kommuner å investere i fornyelse av ledningsnett til rett tid.

Størst mulig nytteverdi

Brukervennlighet er et nøkkelord for SINTEF-forskeren. Å gå fra teoretisk forskning til noe som kommunene faktisk kan ta i bruk er en viktig faktor. Bruaset står bak initiativet til prosjektet RENVANN - Gravefri renovering av vannledninger ved bruk av strømper.

– Fokus er på hva kommunene ønsker, hva har de behov for. Ideen er å skape et praktisk verktøy de kan bruke i det daglige for å planlegge fornyelse. Å legge opp etter behov gir størst nytteverdi.

Bruasets drømmemål er å gjøre norsk vannforsyning sikker og mer bærekraftig.

– I dag er det ikke godt nok. Vi må forvalte de systemene vi har fått på en så fornuftig og bærekraftig måte at vi med god samvittighet kan sende det videre til generasjonene etter oss. Vi må finne gode løsninger, og det handler ikke bare om å spytte inn penger, det må gjøres smart også. Mange små kommuner kan ikke håndtere utfordringene alene, og det private og offentlige må samarbeide mer enn de har gjort hittil.

Viktig å tørre

Å pushe bransjen framover, sørge for innovasjon og utvikling, ta steget og tørre å få til noe nytt. Det er noen av Bruasets motivasjonsfaktorer. Han er nå prosjektleder for både LeakNor, B for VA Nett og Digital Water City Norway.

– Treffer du på behovet er det lettere å slå gjennom og få med partnere. Innovasjonsprosjektet vi starter på nå - LeakNor – Lekkasjereduksjon i Norges drikkevannsnett - har sin opprinnelse i lekkasjer i det norske drikkevannsnettet. Det er et stort problem og har vært en diskusjon i lengre tid i bransjen. Det finnes mange løsninger, men de er ikke nødvendigvis gode nok og må testes. Jeg tok kontakt med interesseorganisasjonen for vann i Norge, Norsk Vann, som kjenner bransjens behov godt. De er med i alle mine prosjekter, de er en fin partner og en viktig brikke.

Ideen og prosjektet viste seg å være så spennende at stadig flere partnere både i det offentlige og det private ønsker å bidra. Nå teller LeakNor hele tyve partnere, elleve av dem er kommuner . Oslo kommune eier prosjektet. Det handler om å bringe de rette folka sammen, dele kompetanse og erfaring, lære av hverandre. Se muligheter.

– Vi må gå sammen om vi skal ha mulighet til å finne bærekraftige løsninger på så store samfunnsutfordringer. Forskning er dyrt, enkeltkommuner kan ikke betale SINTEF for å hjelpe dem. Jeg snur på det og sier til kommunene: Dere kan jobbe med dette problemet alene, eller bli med på dette prosjektet og få "sponset" forskningen. Dere gjør uansett det samme dere gjør til vanlig.

Se mulighetene!

Når bransjen selv ikke har store summer å bruke på FoU, men behovet er stort, er Forskningsrådets virkemidler en god vei å gå, mener Bruaset.

– Det er en god mulighet til å koble behov mot finansiering. Folk må se muligheten, det handler om å komme opp med de gode ideene og de innovative løsningene. Hvis du lar prosjektet springe ut fra et stort behov, skaper det engasjement.

Det mangler ikke på engasjement hos SINTEF-forskeren som altså har tatt initiativ til og leder en rekke innovasjonsprosjekter.

– Doktorgraden har betydd veldig mye, det sprang så mye ut av det. Det er veldig givende å få det første prosjektet. Det å skrive søknad i seg selv er vanskelig, det er stor konkurranse. Å få prosjektet er en anerkjennelse i seg selv, i tillegg synes bransjen det er en stor ting. Det "sprer" seg og jeg har blitt bedt med på prosjekter fordi jeg kan skrive søknad. Etter doktorgraden tenkte jeg at "dette er ikke umulig, dette kan jeg få til!"