Åpne data er fremtidens gull
Statens vegvesen og SINTEF vil gjøre Norge og verden bedre med såkalte "åpne data". – Vi har kartlagt hva som må til for at verdifulle data lettere kan deles og skape innovasjon, sier Hilde Austlid i Vegvesenet.
• Bruk tid på god forankring hos deltakerne og sikre at prosjektet er strategisk viktig for dem
• Bruk tid på å jobbe sammen med deltakerne og andre relevante aktører for å fremskaffe innsikt – ting er ofte annerledes enn hva man tror. Få innspill på behov og ønsker og ta hensyn til disse
• Få med deltakere som utfyller hverandre i kompetanse og fokus
• Åpenbart, kanskje, men vanskelig: Sett av nok tid til å følge opp på en ordentlig måte
• Kultur er viktig for innovasjon. Finn de rette personene som brenner for saken. Få entusiastene på banen!
EU-direktiver sier at offentlige data skal være åpne. Formålet er gi fart til innovasjon, nye tjenester og applikasjoner som samfunnet har brukt for. Data skal ligge tilgjengelig og brukervennlig slik at en hvilken som helst aktør kan nyttiggjøre dem. Så langt har dette skjedd i mindre grad enn forventet, men det finnes altså engasjerte aktører som ser potensialet og vil vise vei.
– Innovasjonsprosjektet Open Transport Data har gitt oss mer kunnskap om hva brukere av data ønsker seg, og hva som skal til for å gjøre data lettere å bruke. Det vil igjen gjøre det lettere å tilby data på gode måter i fremtiden. Generelt har vi veldig nytte av at kunnskapen og engasjementet om åpne data blir større både i offentlig sektor og ellers i samfunnet, forteller senioringeniør Austlid.
Vegvesenet har lenge vært flinke til å dele data med andre, og med Nasjonal vegdatabank skapte de den første "store stjernen i klassen". Her ligger det omfattende mengder veidata tilgjengelig. Denne gangen har de gått i kompaniskap med andre aktører innen transportsektoren.
– Det er lettere for oss å bli flinkere når vi har gode fagmiljøer å sparre med. En av grunnene til at prosjektet har fungert godt, er at vi har hatt med oss mange ulike aktører, små og store. En start-up, Oslo kommune, Kystverket, ITS Norge. Det er veldig nyttig at gruppen er bredt sammensatt, å høre hvilke problemer og løsninger andre har.
Smartere byer og samfunn
Seniorforsker Marit Natvig hos SINTEF Digital hadde ideen til prosjektet. Hun er godt kjent med transportområdet fra før, og ønsket å se nærmere på data på dette feltet. Vegvesenet, Bymiljøetaten i Oslo og Kystverket har bidratt med sine data. Det tre år lange prosjektet har inkludert mange ulike aktiviteter, seminarer, workshoper og presentasjoner.
– Jobber du med digitale løsninger, er data gull. Tanken er å se på åpne data som har med transport å gjøre og tilgjengeliggjøre dem. Skal vi skape smarte byer og smarte samfunn, kan ikke det offentlige lage alle tjenestene selv. Start-ups og næringsliv må også kunne lage tjenester, da er det viktig at data gjøres tilgjengelig. Vi har kartlagt barrierer, både for de som publiserer og de som skal bruke data. Nå har vi kunnskap til å si noe om hvordan det bør gjøres.
Verdifull innsikt
Ifølge Natvig ligger Vegvesenet langt framme på verdensbasis på åpne data. Statlige aktører i Norge har vært ganske flinke, men kommunale data er en stor utfordring. Det finnes mye åpne data, men manglende koordinering på tvers gjør at de ikke kan brukes. En start-up må kunne lage løsninger basert på data fra flere kommuner, og da er det en fordel om dataene er samordnet.
- Innsikten vi har fått viser at vi har kommet mye kortere enn det mange tror. Ikke bare når det gjelder det tekniske, men også kultur og innstilling og måter å operere på. Mange innser ikke hvilken verdi åpne data kan ha. De tenker ikke på at deres data kan være nyttig for andre. Men det koster penger å åpne data, og det kan være bortkastet om de ikke blir brukt. Det er derfor viktig å ha kompetanse for å gjøre det på riktig måte.
Prosjektet har vist at det er store forskjeller mellom ulike virksomheters praksis. Noen er modne, andre er mer i startgropa.
– De siste har ofte kun fokus på å få ut data og har ofte ikke tenkt på brukerne. De publiserer data som det kan være vanskelige å finne og bruke, og som det ikke er behov for. Mange åpne data blir derfor ikke brukt. Vi må vekke og bevisstgjøre offentlig sektor på dette. Og da tenker jeg ikke bare på åpne data om transport.
Tør å tenke stort
Natvig mener forskere må lytte til hvilke problemer som finnes i offentlig sektor og hjelpe med å se potensiale.
– Vi må samarbeide om hvordan vi kan ta steget mot fremtidens måter å gjøre ting på. Det er viktig å finne de rette personene, de som brenner for en sak. Det har også mye med ledelse å gjøre, hvilke interesser de har og hvilke muligheter de ser. Det er mange entusiaster i offentlig sektor, få dem på banen.
“– Jobber du med digitale løsninger, er data gull.
Marit Natvig, SINTEF
Open Transport Data har ikke funnet alle svar, det har resultert i enda flere spennende forskningsprosjekter: Prosjektet SamÅpne ser på samordnet åpning av data på tvers av kommuner og hvordan dataene skal gi næringsutvikling. Prosjektet ReiseNavet ser bl.a. på åpne data om nye transportformer som bysykler, delingsbiler, bestillingstransport mm.
Austlid har ambisjonene på plass:
– Vi er fornøyde, men vi er langt fra i mål, vi vil mer. Det er veldig bra hvis vi kan hjelpe andre framover med våre funn. Vi vil gjøre Norge og verden bedre, ellers er vi på feil sted. Så håper jeg bare vi får nok tid og penger til å gjøre de forbedringene som vi ønsker oss. Tid er et nøkkelord. Hvis du alltid skal være forferdelig effektiv akkurat nå, kan du ikke bruke tid på å bli briljant i morgen.
Prosjekt: Open Transport Data
Deltakere: Statens vegvesen, SINTEF, Urbalurba, Kystverket, Bymiljøetaten i Oslo kommune og ITS Norge
Mer informasjon om prosjektet: opentransportdata.wordpress.com
Resultater fra prosjektet finner du på OpenDataLab.no og OpenTransportDataProject.
10 mill kr i støtte fra Forskningsrådet
Søknadstype: Innovasjonsprosjekt i Offentlig sektor (IPO)
Meldinger ved utskriftstidspunkt 3. desember 2024, kl. 18.43 CET