NTNU-professor Annemie Wyckmans leder et samarbeidsprosjekt mellom EU og Kina om smart bærekraftig byutvikling, med finansiering fra EUs rammeprogram Horisont 2020.
Allsidig internasjonal erfaring hos prosjektlederen og strategisk satsing på temaet smarte byer ved NTNU har vært viktig for gjennomslaget i Horisont 2020. Wyckmans har også benyttet hele bredden av Forskningsrådets mange virkemidler i sine aktiviteter.
- Delta i nettverk og gjerne tverrfaglige samarbeid, og skaff deg kompetanse på å samarbeid i gruppe.
- Benytt deg av ekspertene, både Forskningsrådets NCP-er og andre du har tilgang til.
- Benytt virkemidlene du har mulighet til, som prosjektetableringsstøtte, reisestøtte, nettverksstøtte og annet.
- Skaff deg erfaring med Horisont 2020. Delta i søknader.
- Gjør deg gjerne kjent med hvordan Horisont 2020 fungerer.
Wyckmans er professor i bærekraftig arkitektur og prodekan ved NTNUs fakultet for arkitektur og design. Hun leder en strategisk satsing ved universitetet - NTNU Smart Sustainable Cities.
Her leder hun også et norsk EU-nettverk som jobber med temaet smarte byer. Et norsk EU-nettverk (tidligere kalt "skyggegruppe") fungerer både som et praktisk samarbeid og som en treningsarena for deltagelse i europeiske prosjekter og nettverk.
EU-nettverket ved NTNU har som mål å øke norsk deltagelse i EU-finansiert forskning på tema knyttet til smarte byer.
“Lavterskel-muligheten er å delta i EU-søknader som partner – som kommune, bedrift eller ung forsker med postdoktor-stipend – for å lære hvordan opptre i et EU-prosjekt før du søker selv som leder.
Annemie Wyckmans
På tvers av fag, sektorer og land
Rollen Wyckmans og NTNU har i prosjektet URBAN-EU-CHINA er resultat av målrettet arbeid fra universitetets side og lang erfaring som Wyckmans har opparbeidet seg. NTNU har satset på å utvikle kompetanse og kunnskap om smarte byer og har mye erfaring med samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor.
Wyckmans har gjennom mange år engasjert seg i tverrfaglige tilnærminger til ulike problemstillinger på byutviklingsområdet. Hun har skaffet seg god kompetanse på samarbeid i grupper og nettverk.
– I nettverket organiserer vi møter og workshoper, gir innspill, oppsummerer andres innspill og kommer fram til noe felles. Sett fra dem som mottar søknader, forstår man hvor mye enklere det er å forholde seg en samlet prosjektbeskrivelse fra en gruppe som har utformet et felles prosjektforslag, fremfor at deltagere leverer hver sine forslag som ikke har vært gjennom den samme bearbeidelsen i et nettverk. Det har vært en viktig lærdom, sier Wyckmans på spørsmål om hva som skal til for å lykkes med en prosjektsøknad i Horisont 2020.
Nettverk er for henne en vesentlig investering for å utvikle gode prosjektsøknader til EUs rammeprogram.
Leder og ekspert
Wyckmans har i tillegg påtatt seg oppgaver som leder og koordinator av grupper eller nettverk, og som ekspert.
Hun sa ja da EU-kommisjonen og EERA Joint Programme Smart Cities inviterte henne til å delta som ekspert i utviklingen av partnerskapet mellom EU og Kina på bærekraftig byutvikling.
Hun bidro dessuten som ekspert på vegne av Forskningsrådet i utviklingen av et ERA-NET cofund-program for fellesutlysninger på smarte byer i Europa og Kina.
– Å ha vært med i de innledende rundene og lære hvordan man bygger opp et finansieringsprogram, være med i alle prosessene, har gitt meg god innsikt i hva som er viktig – hvorfor man utlyser, hvordan man som søker skal lese utlysningen og hva som er hensikten med den. Jeg kan anbefale andre å delta som ekspert i utviklingen av et program.
Benyttet virkemidlene og ekspertene
For å få til alt har Wyckmans benyttet seg av de fleste av Forskningsrådets virkemidler som har vært relevante å søke på - prosjektetableringsstøtte, prosjektstøtte, reisestøtte og nettverksstøtte, Medvirkningsordningen, dessuten UTFORSK- og INTPART-programmene for bilaterale samarbeid (Mer om mulighetene for Horisont 2020-søkere, se Støtte til søkere).
Wyckmans har også benyttet seg av ekspertene – både Forskningsrådets nasjonale kontaktpunkter (NCP-er) og Brussel-kontorene til NTNU, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Midt-Norge.
– De er jo der, og man må bruke dem! sier Wyckmans.
Wyckmans har også benyttet seg av H2020-kurs som Forskningsrådet arrangerer sammen med institusjonene om å sende søknad til Horisont 2020, der man får viktig trening i hvordan lage budsjetter, skrive impact-seksjoner og skape gode konsortier, blant annet.
Ikke vær redd for å feile
– Det er ikke så vanskelig å komme i gang, begynner Wyckmans og fortsetter:
– Lavterskel-muligheten er å delta i EU-søknader som partner – som kommune, bedrift eller ung forsker med postdoktor-stipend – for å lære hvordan opptre i et EU-prosjekt før du søker selv som leder. Det er ikke så vanskelig å delta, og man kan være med i diskusjoner, møte folk på seminarer og bli invitert med i prosjekter.
– Hvis du ønsker å lede et prosjekt selv, krever det mer, sier Wyckmans.
Hun har mer enn ti års erfaring som gruppeleder, med nettverksarbeid og altså i roller som ekspert i programmer og evaluator av søknader i 7. rammeprogram (7RP) og Horisont 2020. Men hun begynte med å delta i prosjekter under andres ledelse og har vært med på prosjektsøknader som fikk dårlig score og ingen prosjektpenger.
Suksess betyr ikke at man ikke feiler underveis. Deltagelsen som ekspert i utviklingen av programmer og utlysninger, og rollen som evaluator, har tilført den ekstra kunnskapen om hvordan søke Horisont 2020 - og lykkes.
Et sted å begynne hvis du skal søke Horisont 2020, er Forskningsrådets kurs. Vi har kurs på tre nivåer, for forskere, rådgivere, deg som er i næringslivet eller offentlig sektor.