En oppskrift for ERC-suksess

Universitetet i Oslo fikk sine første tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) i 2008. Siden har det blitt en eller to tildelinger hvert år, helt til institusjonen slo til med seks Starting Grant i 2018. Fire av disse gikk til forskere ved SV-fakultetet.

Med to nye Starting Grant har Psykologisk institutt seks ERC-tildelinger i alt. Instituttet har lenge hatt et aktivt forhold til ERC.

– En av forskningslederne våre, Anne Inger Hilmen Borge, meldte seg som ekspert og ble invitert med i en "Advisory Group" (rådgivende organ) for Helse, demografiske endringer og velferd, et av sju temaer i Samfunnsutfordringer-pilaren. Det var i 2013, rett før Horisont 2020 avløste 7. rammeprogram. Det ga oss verdifull innsikt i og forståelse av hvordan Horisont 2020 fungerer, hvordan vi skal forstå utlysningstekstene og utforme søknadene, dessuten tilgang på informasjon og nettverk. Vi inviterte ERC-ansatte fra Brussel til oss for å holde foredrag om evalueringsprosessen, hvordan søke, og andre nyttige temaer, sier rådgiver Vera Østensen. Hun har permisjon fra rådgiverjobben ved Psykologisk institutt for å fylle et toårig vikariat ved OsloMets EU-kontor.

For rådgiveren er den uformelle praten med forskeren en del av jobben, for å finne ut om forskeren har nye prosjektideer på gang.

– Kandidater som har potensial oppmuntrer vi til å søke både EUs ERC og Forskningsrådets FRIPRO. Vi finner ut hva de trenger for å styrke mulighetene sine.

Østensen forteller dette gjelder blant annet

• CV
• pilotering
• nettverk
• publisering
• frikjøp

Kartlegger søknadskandidater

– Fakultetet kartlegger hvert år hvem som har mulighet til å søke Starting Grant og Consolidator Grant. Vi snakker med kandidatene om mulighetene for å skrive en søknad. Den som skal søke ERC, skriver ned ideene til prosjektet på et par sider, som utgangspunkt for planleggingen, sier Johannes Elgvin, seksjonsleder for forskning og kommunikasjon ved SV-fakultetet.

– Vi har et godt samarbeid mellom faglig ekspertise og de profesjonelle rådgiverne i administrasjonen ved fakultetet. Et godt samarbeid mellom de ulike delene av støtteapparatet er viktig for å oppnå best mulig resultat av ERC-søknader, forteller han. 

Alle forskere ved SV-fakultetet får tilbud om kurs for å lære hvordan de skal utforme en ERC-søknad og bygge en CV. Alle som har en idé å jobbe med, får personlig veiledning.

– Det er fakultetets dyktige EU-rådgiver Konstantinos Chilidis som utvikler og holder kursene. Alle som har en idé å jobbe med, får også personlig veiledning av Chilidis, forteller Elgvin.

Forskningsrådet tilbyr en rekke gratis kurs på ulike nivåer for deg som skal søke eller bistå søkeren.

Fem viktige faktorer for å få prosjektmidler fra ERC

Chilidis har identifisert fem elementer som bør være på plass for å oppnå prosjektmidler fra ERC, forteller Elgvin

• ideen må være god
• søkeren må vise potensial
• dessuten må timingen være god, det vil si at ERC har grunn til å støtte nettopp dette prosjektet akkurat nå
• søkeren må få profesjonell faglig og administrativ støtte
• ha litt flaks!

– Alle som søker ERC-midler har en svært sterk indre motivasjon. ERC er den mest prestisjefylte finansieringen en forsker kan oppnå. En tildeling gir forskeren en fantastisk mulighet til å kunne fordype seg i det han eller hun virkelig brenner for. Denne motivasjonen er en sterk drivkraft, og den viktigste komponenten i en suksesshistorie. Dernest trengs et profesjonelt støtteapparat der alle delene anses som like viktig og samarbeider godt — det omfatter administrasjonen, den faglige ledelsen, rådgivningen og bidrag fra kollegaer med ERC-erfaring, mener Elgvin.

– Vi ser at mange søknader endrer karakter ganske mye etter å ha vært innom både kolleger og administrative rådgivere. Jeg tror det er helt essensielt for å lykkes, at søknadene blir gjennomgått av både administrative og faglige eksperter. Det er viktig at forskeren kan formidle prosjektet sitt til eksperter som ikke er eksperter på forskerens fagfelt. Det kan sitte helt andre i panelet som skal vurdere søknaden, og disse må forskeren klare å overbevise om at prosjektet fortjener støtte, sier seksjonslederen.

– Mange forskningsrådgivere har spesialisert seg på EU-søknader, og jobber lokalt ved instituttene og sentrene. EU-rådgiveren ved fakultetet er dedikert til denne rollen og skjermes fra mye annet administrativt arbeid, sånn at han kan jobbe fram gode søknader sammen med forskerne. Han tar til gjengjeld hånd om mange typer oppgaver relatert til ERC-søknader, fra personlig veiledning til å organisere kurs og workshoper – også sammen med UiO, NARMA og Forskningsrådet, forteller Elgvin.

Forventer at alle forskerne søker

– Dekanen forventer at alle vitenskapelig ansatte tar sikte på å søke ERC. Fakultetsledelsen ser på det å skrive ERC-søknader som ledd i det å utvikle ideer og forskningsprosjekter, og i å formulere muligheter i sin egen forskning. Årlig har vi et seminar for nyansatte der vi blant annet snakker om å søke EU-midler, og om støtteapparatet vi har, forteller Elgvin.
Instituttet har satt seg helt konkrete ERC-mål.

– Psykologisk institutt har vedtatt et mål om å oppnå tre ERC-tildelinger i strategiperioden 2017 - 2019. Nå har vi tre, medregnet et Consolidator Grant i fjor. Vi har sendt en ny søknad til Starting Grant denne høsten, planlegger en til fristen i 2019 og har en Consolidator Grant-søknad i "pipeline", sier Østensen.

• Starting Grant: Søknadsfrist 16. oktober 2019
• Consolidator Grant: Ny utlysning ventes 24. oktober 2019

Intervjutrening

– Alle UiOs søkere som går videre til andre runde i ERCs søknadsbehandling, får tilbud om prøveintervju. Både Starting Grant og Consolidator Grant krever at kandidatene i andre runde må til Brussel for å bli intervjuet av et panel. I år har fakultetet og de aktuelle instituttene tilbudt intervjutrening lokalt i tillegg til det som UiO sentralt og fakultetet organiserer, forteller Elgvin.

– Søkerne fra Psykologisk institutt får tilbud om prøveintervju med et ekspertpanel bestående av våre egne forskere med relevant fagkompetanse og eventuelt egen ERC-erfaring. Intervjuet blir filmet, og opptaket blir gjennomgått og kommentert i etterhånd for å luke ut svakheter. Vi prøver å få fram alt som kan svekke søkeren. Søkeren kan få overraskende spørsmål under intervjuet med ekspertpanelet, og må være forberedt på det og føle seg trygg, sier Østensen.

Pengestøtte fra Forskningsrådet og fakultetet

Alle som vil søke ERC får prosjektetableringsstøtte (PES) til å dekke kostnader ved søknadsarbeidet. PES-midlene kommer fra Forskningsrådet til institusjonen.

Fakultetet gir i tillegg midler til ERC-søkere som har behov for frikjøp av tid og å dekke andre utgifter knyttet til søknadsarbeidet.

SV-fakultetet hadde fem søknader i andre runde. Den femte sto på venteliste. "Flaks" handler også om ERCs budsjett og om man havner over eller under streken. Den femte søknaden fra SV-fakultetet var det ikke nok penger til. En toppkarakter er ikke alltid nok.

Støtte fra Forskningsrådet til forbedring av søknaden

Den som har gått videre til trinn 2 uten å få støtte, kan via institusjonen søke Forskningsrådet om støtte til å forbedre søknaden dersom den sendes inn på nytt innen to år etter den første. Alle som er kvalifisert til denne støtten når resultatlisten etter siste søknadsfrist foreligger, får henvendelse fra Forskningsrådet.

Ikke bortkastet å søke ERC

Et avslag betyr ikke at tiden som er gått og arbeidet som er nedlagt i ERC-søknaden, er bortkastet, mener Vera Østensen.

– Søknadsarbeidet kan gjøre forskeren mer bevisst på hva hun eller han vil rette oppmerksomheten mot. Om en søknad ikke får gjennomslag, vil forskeren kunne begynne med enkelte deler av prosjektet, utvikle nettverket og finne andre data som trengs, samarbeide med andre og kanskje få realisert deler av prosjektet. Når man søker igjen, er kanskje både søknaden og CV-en sterkere, med større mulighet for å få gjennomslag i neste omgang. Søknaden kan dessuten omarbeides litt og rettes mot Forskningsrådets FRIPRO-ordning. Jeg tror at det at Forskningsrådet har lagt seg så tett på internasjonale krav, er en fordel. Forskerne lærer seg formspråket, mener Østensen.

Svært bevisste og strategisk flinke

– Vi ser at norske kandidater blir sterkere og sterkere. Jeg tror den yngre forskergenerasjonen er svært bevisste på konkurransen og er strategisk flinke. De tenker svært tidlig på at de må ha en profil, må ha utenlandserfaring og skrive gode artikler som kan publiseres i renommerte tidsskrifter. Dessuten: bygge nettverk, det er det viktigste, det gir større muligheter for å bli med i prosjekter. En av våre forskere som har fått ERC nå, har vært selvfinansiert siden doktorgraden ved Oxford. De er flinke, og de brenner for forskningen sin, forklarer Østensen.

– Konkurransen om stillingene ved SV-fakultetets institutter er alltid internasjonal. Erfaring fra prosjektledelse og konkrete planer kandidaten har om å søke eksterne prosjektmidler, blir vektlagt ved ansettelse. Norske søkere hevder seg bra i denne konkurransen, forteller hun. 

Ser også til Samfunnsutfordringer

– Fakultetet har hatt relativt stor suksess i ERC, men vi har også potensial til å hente mer fra andre deler av Horisont 2020, særlig innenfor Samfunnsutfordringer. Forskningen ved SV-fakultetet kan antagelig svare på deler av de fleste utfordringene som inngår i Samfunnsutfordringer-pilaren i Horisont 2020, og det kan gjøre oss attraktive som partnere, sier Elgvin.