En norsk industrigruppe har sikret seg EU-finansiering til å bli Europas nye storleverandør av sjeldne jordarter. SINTEFs nettverk og erfaring i EU-systemet var en av suksessfaktorene.
- Har dere idé til et prosjekt, sjekk utlysningene i Horisont 2020 for å se om noe passer prosjektet.
- Erfaring: Deltakelse i industrinettverk (SPIRE), referansegruppen i Horisont 2020s "Samfunnsutfordring 5" og mange søknader i SINTEF har gitt verdifull kompetanse på søknadsprosesser og hvordan vi skal sette opp prosjekter.
- Enkeltpersoner med nettverk og erfaring fra søknadsarbeid er svært gode å ha med seg.
- Det aller viktigste i slike prosjekter er å ha de riktige partnerne.
Sammen så Yara, REEtec og SINTEF en gedigen mulighet for å bidra til å løse en av Europas store samfunnsutfordringer — tilgang på kritiske råvarer —gjennom Horisont 2020-utlysningen innen «Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer».
– Det finnes ingen primærkilder for sjeldne jordarter i Europa i dag. I dette prosjektet skal vi starte produksjon av betydelige mengder sjeldne jordarter basert på en bistrøm fra gjødselproduksjonen av fosfat på Herøya, sier Stian Nygaard som er ansvarlig for innovasjonspartnerskap og finansiering i Yara International.
Brukes i viktig teknologi
Sjeldne jordarter brukes i en rekke teknologiprodukter som mobiltelefoner, elbiler, vindturbiner og medisinsk utstyr. Markedet domineres av Kina, som kan styre prisene opp eller ned ut fra hva som tjener egen industri og sågar begrense tilbudet.
Nå ønsker EU å bli mer selvforsynt.
Nygaard kom i januar 2018 fra SINTEF med lang erfaring fra industrinettverket SPIRE (Bærekraftig prosessindustri gjennom ressurs- og energieffektivitet) og referansegruppen for samfunnsutfordring 5 "Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer" i Horisont 2020.
SINTEF har fått økonomisk støtte fra Forskningsrådet til deltakelsen i SPIRE.
“Erfaringen fra deltakelsen i SPIRE, referansegruppen i Samfunnsutfordring 5 og mange søknader i SINTEF har gitt kompetanse i søknadsprosesser og hvordan vi skal sette opp prosjekter.
Stian Nygaard, leder for innovative partnerskap i Yara
Fant aktuelle H2020-utlysninger
SecREEts-prosjektet startet med at noen snakket sammen. I et møte med Herøya industripark våren 2016 presenterte SINTEF mulighetene for å få EU-finansiering til industriprosjekter og fikk innspill om prosjektideer på Herøya.
SINTEF dro tilbake til Oslo og gikk gjennom utlysningene i Horisont 2020 og fant noen som var aktuelle. Yara, REEtec, Herøya industripark og SINTEF fant en av utlysningene så interessant at de bestemte seg for å sende en søknad til første trinn.
Konsortiet fikk positivt svar juni 2017 og gikk i gang med å skrive en full søknad til trinn to som ble levert i september 2017.
Før jul fikk de vite at det ble full klaff.
120 millioner kroner fra EU
Konsortiet får 12,8 millioner euro eller 120 millioner kroner til et fireårig prosjekt der målet er å skille ut sjeldne jordarter fra fosfat i gjødselproduksjonen i industriell skala.
Dette er den nest største finansieringen av et norsk Horisont 2020-prosjekt.
Bare Borregaard har fått et høyere beløp, da deres nye prosess for mikrofibrillær cellulose i 2016 fikk flaggskip-status og opptil 25 millioner euro i finansiering.
Suksessfaktorene
Deltakelse i SPIRE har tidligere sikret store prosjekter til SINTEF, blant annet sammen med Yara og Elkem.
– Erfaringen fra deltakelsen i SPIRE, referansegruppen i samfunnsutfordring 5 og mange søknader i SINTEF har gitt kompetanse i søknadsprosesser og hvordan vi skal sette opp prosjekter. Vi hadde også fordelen av å ha et nettverk av bedrifter, sier Nygaard.
Seniorforsker Arne Petter Ratvik i SINTEF som er koordinator for SecREEts sier at det aller viktigste i slike prosjekter er å ha de rette partnerne.
– Men det er ingen tvil om at Stians kompetanse på det søknadstekniske og hans nettverk i nasjonalt og internasjonalt har hatt stor betydning for å få på plass en god søknad. Jeg er jo fersk i denne sammenhengen og Stian betydde mye for å få på plass ting, sier han.
Egne ressurser og gode råd
Nygaard har vært mye i kontakt med Forskningsrådet for å få tips og hint underveis i søknadsprosessen.
– Vi brukte interne ressurser i SINTEF, både søknadsteknisk, faglig og til budsjettering. Det var en stor fordel i søknadsskrivingen at bedriftene selv hadde gode forretningsplaner med en klar vei til markedet, sier Nygaard.
Både Yara og REEtec, som er en del av Scatec-gruppen, bidro med mye informasjon underveis. Scatec har erfaring med hvordan bygge opp et selskap og oppskalere produksjon.
– Vi hadde mange nettmøter i tillegg til fysiske møter på Herøya der vi gikk gjennom søknaden og så på de ulike delene. Alle måtte bidra og det gjorde de, sier Nygaard.
Genial produksjonsprosess
I prosjektet vil Yara kjøre en en stor pilot som vil gi kunnskap til å bygge et prosessanlegg i full skala, mens REEtec vil bygge en demonstrasjonsmodul i full skala. Ved full drift vil flere moduler bli satt sammen for å ta unna hele produksjonen til Yara.
– Det geniale med denne produksjonsprosessen er at Yara bare trenger å sette inn ett prosesstrinn ekstra for å skille ut de sjeldne jordartene. Konsentratet som kommer ut fra gjødselproduksjonen inneholder en blanding av mange sjeldne jordarter. De går inn i prosessanlegget til REEtec som skiller jordartselementene fra hverandre, sier Ratvik.
Prosjektet fikk prosjektetableringsmidler (PES2020-midler) fra Forskningsrådet til å dekke en del av kostnadene i søknadsprosessen. REEtec har tidligere fått finansiering til utvikling av sin teknologi fra Innovasjon Norge.
Skal din virksomhet søke prosjektfinansiering fra Horisont 2020? Dere kan søke Forskningsrådet støtte til å skrive søknad.