Nesten så langt nord du kan komme i Fastlands-Norge, vil EU prøve ut hvordan vindkraft kan brukes smartere til å produsere og lagre hydrogen. Hvordan klarte den lille kommunen Berlevåg å sikre Finnmark et EU-prosjekt til 50 millioner kroner?
Basert på erfaringene i Berlevåg, har ordfører Rolv Laupstad disse rådene til andre kommuner som ønsker å få EU-prosjekter til sin kommune:
- Sett dere i førersetet og kjør på dersom dere ønsker et Horisont 2020-prosjekt til kommunen. Det er ingenting å vinne på å la være.
- Se på hvilke fortrinn kommunen har og som kan utnyttes til et prosjekt.
- Se hvilke utlysninger i Horisont 2020 som kan passe til prosjektet. Et Horisont 2020-prosjekt kan bety flere nye arbeidsplasser i kommunen.
- Gå sammen med lokal industri eller bedrifter og forskere om å finne partnere til konsortiet og skrive søknad.
Dersom prosjektet lykkes, vil det åpne for full utbygging av Rákkočearru vindpark og bygging av hydrogenproduksjon i Berlevåg kommune.
– Dette prosjektet betyr enormt for arbeidsplasser og inntekter. Berlevåg er en fiskerikommune, har alltid vært og kommer alltid til å være det, men vi har samtidig søkt etter andre bein å stå på. Vi håper og tror det kan bli et industrieventyr med hydrogen i Øst-Finnmark, sier ordfører Rolv Laupstad i Berlevåg kommune.
Antall arbeidsplasser vil avhenge av hvordan hydrogenet skal brukes i ettertid. Både prosessindustri og transport er mulige kunder. Laupstad har tro på at både sjøtransport, lastebiler og tog kommer til å bruke hydrogen.
“Det vi håper å få ut av prosjektet, er å se hvilke muligheter vi har for å kommersialisere hydrogensatsingen vår. Vi kan levere en ekstremt bærekraftig hydrogen, garantert fornybar, fra egne vindturbiner.
Terje Skansen
Innestengt vindkraft skapte ny mulighet
Nøkkelen i EU-prosjektet ligger på Rákkočearru som har ekstremt gode vindforhold. Det blåser så mye og så jevnt at vindturbinene på Raggovidda produserer for fullt i 50 prosent av tiden. Det er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i norske vindparker.
Varanger Kraft har her bygd en vindpark på 45 MW, men kunne bygd mye mer. Flaskehalsen er lav kapasitet på kraftlinjen fra Berlevåg. Det tvang Varanger Kraft til å tenke alternative måter å bruke overskuddskraften på.
Kjell Richardsen, den gang IT-sjef i Berlevåg kommune, nå leder av Varanger Krafts avdeling i Berlevåg, kastet frempå ideen om å produsere hydrogen etter en artikkel i Teknisk Ukeblad. Det førte til at kommunen bestilte en mulighetsstudie for hydrogenproduksjon i Berlevåg hos Sintef.
Deretter ble stafettpinnen sendt over til Varanger Kraft som fikk gjennomført et forprosjekt hos Sintef. Da begynte ballen å rulle.
Horisont 2020-utlysning som passet til prosjektet
Mens Sintef-forskerne jobbet med forprosjektet, kom de over en utlysning i Horisont 2020 som burde passe for et vind-hydrogen-prosjekt i Berlevåg.
Sammen med Varanger Kraft og partnere fra fire andre land, søkte og sikret Sintef 50 millioner i EU-finansiering til prosjektet HAEOULUS, trolig det største i Finnmarks historie.
– Manglende 420 kV-linje til Øst-Finnmark trigget oss til å se på andre muligheter for å anvende vindkraften. Det er jo for galt at råstoffet vi har i den gode vinden, bare skal blåse på havet og ikke bli utnyttet, sier konsernsjef Terje Skansen i Varanger Kraft.
Laupstad understreker at prosessen med å skrive Horisont 2020-søknaden og skaffe partnere til prosjektet, var det Sintef og Varanger Kraft som gjorde.
Berlevåg kommune var fødselshjelper til ideen om hydrogenproduksjon. Berlevåg er forøvrig en av eierne i Varanger Kraft.
Starter opp elektrolysøren neste år
Sommeren 2019 skal kraftselskapet sette opp et nytt bygg i Berlevåg som skal huse en stor elektrolysør fra Hydrogenics. En elektrolysør bruker elektrisk kraft til å splitte vann til hydrogen og oksygen.
En av tingene som prosjektet skal se på, er hvordan elektrolysøren oppfører seg når vindturbinene begynner å produsere igjen etter vindstille. En annen er hvordan fjernstyring fungerer i praksis.
For Varanger Kraft er EU-prosjektet et viktig ledd i å bygge opp kompetanse om hydrogenproduksjon og om hydrogenmarkedet.
– Det vi håper å få ut av prosjektet, er å se hvilke muligheter vi har for å kommersialisere hydrogensatsingen vår. Vi kan levere en ekstremt bærekraftig hydrogen, garantert fornybar, fra egne vindturbiner.
Han tror at hydrogen blir en svært viktig kilde for energi de neste femten-tyve årene, kanskje også før.
– Hvem vet, kanskje vil det om fem år lønne seg å bygge en vindpark utelukkende for å produsere hydrogen, sier Skansen.
En av mulighetene er å levere hydrogen til Svalbard når øygruppen skal slutte å produsere elektrisitet med kullkraft.
EU-nettverk vil gjerne ha flere prosjekter
Nettverket Horisont Finnmark startet i januar i år, omtrent samtidig som HAEOULUS-prosjektet ble satt i gang. Prosjektet har gitt en boost til nettverket.
– Vi jobber med å utnytte de innovative ringvirkninger som prosjektet skaper. Vi drøfter for tiden muligheten for å bruke av det produserte hydrogenet her i Finnmark med relevante aktører, sier Matthias Kock som leder EU-nettverket HorisontFinnmark.
Nettverket drives av Finnmark fylkeskommune, finansiert av Forskningsrådet. Med er også Innovasjon Norge og Universitetet i Tromsø.
– Dette prosjektet viser et av fortrinnene som vi prøver å bruke i Horisont Finnmark: Hvis du finner løsninger som fungerer her i Finnmark, så fungerer de overalt, sier Kock.
Interessert i å utvikle ideer og finner partnere til et Horisont 2020-prosjekt? Delta i regionale EU-nettverk, eller start et nytt med støtte fra Forskningsrådet!