Spør KI-samtaleroboten vår

Banebrytende forskning ble belønnet

Thomas Arnesen på Universitetet i Bergen lyktes i å få ERC Consolidator Grant etter å ha sendt fem søknader til ERC. Det var en nyttig læreprosess, sier han.

Professor Thomas Arnesens søknadsprosess til ERC
Professor Thomas Arnesen har sendt en rekke søknader til ERC, fått ekspertenes tilbakemeldinger og utviklet forskningen sin hele tiden videre. Han er blitt en av de fremste forskerne i verden på en prosess i cellene kalt N-terminal acetylering og har fått to millioner euro for å forske videre på dette de neste fem årene. (Foto: UiB)

Arnesen har skrevet og sendt søknader til ERC mange ganger de siste åtte-ni årene. Helt siden han jobbet med doktorgraden har han tenkt at han må søke alle steder der han kan få støtte til forskningen sin. I tillegg til å prøve alle muligheter, har han nektet å gi opp. Hver gang har vært en god læreprosess.

– Tilbakemeldingene jeg har fått fra ekspertpanelene har ofte vært svært nyttige, både for selve forskningen og for senere søknader til ERC eller andre steder. En ERC-tildeling betyr svært mye forskningsmidler som kan gjøre stor forskjell for det man vil utrette. Det er også viktig at dette er frie midler til å jobbe med det man brenner for, sier Thomas Arnesen, som har sikret seg om lag 2 millioner euro til prosjektet de neste fem årene.

Se også: ERC Consolidator Grant til Thomas Arnesen.

Verdifull kunnskap om kreft og behandlingsmetoder

Arnesen tror det å drive med nybrottsforskning var vesentlig for at han fikk ERCs Consolidator Grant. Arnesen og hans internasjonale gruppe forsker på enzymer som er knyttet til prosesser som påvirker funksjon, nivå og lokalisering av proteiner i cellene våre. Prosessen regulerer også hormoner og påvirker kreft, derfor kan denne forskningen på sikt bidra til mer kunnskap om kreft og behandlingsmetoder.

– Forskningsgruppen vår har vært helt fremme og definert et relativt nytt forskningsfelt. Vi har karakterisert ­hele maskineriet i menneskeceller som katalyserer en svært vanlig proteinmodifisering kalt N-terminal acetylering. Dermed regner ERC-panelet oss nå blant ekspertene på området og vil at vi skal fortsette å arbeide i forskningsfronten på feltet. Over tid har vi hatt en god forskningsproduksjon og utført arbeid som er svært solid, omfattende og målrettet. Nå vil vi å utvide dette ytterligere ved å studere flere enzymer, blant annet et nyoppdaget enzym som styrer cellens cytoskjelett og dermed cellens evne til å bevege seg, forklarer Arnesen.

Grunnforskning av svært stor betydning

– Tilbakemeldingene fra ERC-panelet var også at det teamet mitt og jeg ønsker å studere, er av svært stor betydning for grunnleggende molekylærbiologisk forståelse, og i tillegg har det potensiale i fremtiden for nytte innenfor kreftbehandling og nevroregenerering. Dette definerer ERC som 'high gain'; det vil si at forskningen på sikt vil kunne gi stor gevinst i form av banebrytende kunnskap og nye behandlingsmetoder. En stor forskjell fra tidligere søknader som jeg har fått avslag på, er at søknaden denne gangen var pakket med upubliserte data som sannsynligvis overbeviste dem om at risikoen ved prosjektet var ganske lav, siden viktige deler allerede var under kontroll, forteller Arnesen. Han forklarer:

– ERC-prosjekter skal egentlig være «high-risk/high-gain»; altså innebære både stor risiko og mulighet for store gevinster hvis prosjektet lykkes. Du må kunne overbevise ERC-panelet om at det du foreslår har stor «impact» («high-gain»). Konkurransen om ERC-midler er imidlertid så hard at prosjekter med høy risikofaktor ofte ryker ut, selv om det også har høyt gevinstpotensiale. Derfor må «feasibility» være på topp også, altså en god gjennomføringsplan. Mye preliminære data som viser at sentrale deler av prosjektet er under kontroll, vil hjelpe, som i mitt eget tilfelle.

Hjelp og støtte i søknadsprosessen

Å få gjennomslag med en ERC-søknad forutsetter gjerne støtte og oppbacking fra institusjonen. Det har også Thomas Arnesen erfart:

– ­UiB har gitt mye informasjon og støtte og oppfordret meg til å søke. De første årene jeg søkte var det spesielt viktig med denne støtten, for jeg hadde mange spørsmål. Det er viktig å få innspill på hvordan skrivingen skal gjøres, hvilke momenter som er viktige, trene på intervju og få profesjonelle tips om presentasjonen ved intervju. I år har jeg dessuten opplevd hvor mye støtte man får etter at prosjektsøknaden lykkes - UiB og Forskningsadministrativ avdeling har vært veldig profesjonelle og hjelpsomme her med kontrakter og råd rundt budsjetter og kommunikasjon med ERC, sier han.

Thomas Arnesen sammen med forskergruppa si ved ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Thomas Arnesen og forskergruppa hans ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

– Den viktigste kollegiale hjelpen har jeg fått gjennom en solid innsats fra forskningsgruppen over tid. Det har gitt oss mye eksperimentelle data, og søknaden ble da så sterk som den ble. Så her vil jeg takke forskere og studenter!

God start å søke FRIPRO

Thomas Arnesen har allerede lenge hevdet seg blant de beste prosjektlederne nasjonalt og hatt prosjektfinansiering både gjennom FRIPRO unge forskertalenter og senere gjennom FRIPRO Toppforsk.

– Forskningsrådet og FRIPRO har for det første støttet vår forskning kontinuerlig siden 2010 og det har hatt stor effekt på den langsiktige oppbyggingen av kompetanse og forskningsdata som kreves for å hevde seg internasjonalt, forteller han.
Da han fikk avslag fra ERC, benyttet han støtteordningen Forskningsrådet tilbyr alle som vil forbedre søknaden og sende ERC på nytt.

– På kort sikt har økonomisk støtte til å sende søknad på nytt vært veldig viktig. Vi brukte disse midlene spesifikt til å generere data til en forbedret ERC-søknad og det fungerte! fastslår Arnesen.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 24. november 2024, kl. 06.38 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.