Spør KI-samtaleroboten vår

Hadde riktig prosjekt på riktig sted til riktig tid

Stayer-evne sikret Horisont 2020-finansiering til et stort prosjekt for bedre beredskap for maritim aktivitet i nordområdene. Nord universitet lyktes ikke på første forsøk, men så slo de til.

ARCSAR prosjekter, to menn og en kvinne utendørs
Professor Odd Jarl Borch og seniorrådgiver Kathryn Anne-Marie Donnelly fra Nord universitet og avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli fra Hovedredningssentralen Nord-Norge står sentralt i prosjektet ARCSAR. (Foto: Svein-Arnt Eriksen/Nord universitet)

Prosjektet ARCSAR gikk til topps blant søknadene innenfor samfunnssikkerhet i Horisont 2020.

Sammen med Hovedredningssentralen Nord-Norge og partnere fra ti land, deriblant USA og Russland, skal Nord universitet gjøre beredskapen i nordområdene bedre.

Bakgrunnen for den store interessen er den økte aktiviteten i nordområdene. Trafikken gjennom nordøstpassasjen mellom Europa og Asia øker, mer olje og gass krysser havområdene i nord, og ikke minst øker trafikken av cruiseskip år for år.

– Noe av det som ble tatt veldig godt i mot av evaluatorene, var at vi skal kjøre redningsøvelser i samarbeid med cruise-aktørene i nord. Vi får følge et cruiseskip slik at vi kan kjøre en realistisk øvelse i felten, sier professor Odd Jarl Borch ved Nord Universitet.

Parallelt med redningsøvelser vil prosjektet få frem innovasjoner på utstyr og tjenester for sikkerhet og beredskap under arktiske forhold.

Prosjektet startet høsten 2018 og skal løpe i fem år. Budsjettet er på 40 millioner kroner, av dette kommer 34 millioner kroner fra EU.

Et frø blir sådd

Miljøet i Bodø er vant til å samarbeide internasjonalt om nordområdene, blant annet med støtte fra Forskningsrådets MAROFF-program. Men EU var ikke i planene før for tre år siden.

Da kom Forskningsrådet på besøk og orienterte om mulighetene innenfor samfunnssikkerhet i Horisont 2020. Borch fikk med Hovedredningssentralen Nord-Norge og arrangerte et første seminar.

– Konklusjonen var at dette var et arktisk innovasjonsprogram som bør ledes fra Norge. Ingen kan gjøre det bedre enn Hovedredningssentralen for Nord-Norge, sier Borch.

Nord universitet har høy kompetanse på forskning og innovasjon innenfor beredskap i nord. Gjennom nettverket «Safety and security in the Arctic» har universitetet god kontakt med potensielle partnere til Horisont 2020-prosjektet. I tillegg har Borch i flere år sittet i en referansegruppe for samfunnssikkerhet i Horisont 2020.

Pengestøtten har vært viktig, men for oss har det avgjørende vært at NCP-ene i Forskningsrådet var lett tilgjengelig enten spørsmålene vart viktige eller mindre viktige.

Kathryn Anne-Marie Donnelly

Ny EU-koordinator ved universitetet

I 2015 begynte Kathryn Anne-Marie Donnelly som EU-koordinator ved universitetet.

– Jeg vil si at dette prosjektet aldri hadde blitt noe av hvis ikke vi hadde hatt Kathryn som tok seg av det løpende arbeidet med kvalitetskontroll, fulgte opp partnerne og sørget for at alle brikker var på plass, sier Borch.

Da utlysningen om nettverksprosjekt (CSA) for Arktis kom i januar 2016, gikk Nord universitet i gang med å skrive en søknad og leverte den i september samme år. Den nådde ikke opp.

Men universitetet og partnerne ga ikke opp. De tok tilbakemeldingene på den første søknaden og gikk løs på nytt da en ny utlysning kom januar 2017.

Søknaden ble forbedret helt frem til innlevering i september 2017. I januar kom gladmeldingen: Prosjektet var sikret finansiering.

Hjelpende hånd fra Forskningsrådet

Borch og Donnelly er svært fornøyd med hvordan Forskningsrådet jobber, både ved å få i gang søknadsprosessen i Bodø og støtten fra de nasjonale kontaktpersonene (NCP) underveis.

– Vi har vært superheldig og fått Forskningsrådet til å lese gjennom og gi tilbakemeldinger på søknaden. De fikk oss til å forstå at mye av det vi trodde vi hadde skrevet om, ikke var så godt fremme i søknaden. I tillegg har vi brukt en ekstern konsulent - PNO - som har bistått med å spisse ting slik at de passer i EU. Vi kan våre budskap bra, men det er ikke sikkert at vi klarer å kommunisere dem til eksterne lesere, sier Donnelly.

PES2020-midlene fra Forskningsrådet kom godt med i denne prosessen.

– Pengestøtten har vært viktig, men for oss har det avgjørende vært at NCP-ene i Forskningsrådet var lett tilgjengelig enten spørsmålene vart viktige eller mindre viktige. De har også vært aktive overfor oss og tatt kontakt når de har hørt noe fra EU eller for å spørre om hvordan det gikk, sier Donnelly.

Trenger dere hjelp til å komme i gang med med søknad til Horisont 2020, eller har spørsmål?
Kontakt gjerne en av våre nasjonale kontaktpersoner (NCP).

Meldinger ved utskriftstidspunkt 24. november 2024, kl. 06.27 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.