Hva må skje for at Vestkanten Storsenter med sine 112 butikker og restauranter skal bli utslippsfritt? For NHH-forskerne har prosjektet blitt en utømmelig kilde til nye hypoteser.
Ifølge en nylig lansert rapport blir 97 prosent av ressursene som forbrukes her i landet ikke sirkulert tilbake i kretsløpet. Norge ligger langt etter mange europeiske land på dette området.
– Vi kan endre atferd på kjøkkenet, men det er ikke der vi skaper et bærekraftig samfunn. For å skape et bærekraftig samfunn er vi avhengig av at bedrifter finner nye og innovative løsninger som kan hjelpe forbrukere å leve mer bærekraftige liv. Det må skje stort, skalert, i bedrifter – i stort monn! Slike løsninger trengs på tvers av alle produkt- og tjenestekategorier, sier Lars Jacob Pedersen, førsteamanuensis ved NHH og prosjektleder for #sustainX.
I prosjektet #sustainX samarbeider forskere ved NHH og Høgskolen i Innlandet med næringsmiddelprodusenten Orkla Home & Personal Care og WasteIQ, et datatjenesteselskap i avfallsindustrien. Prosjektet tar blant annet for seg spørsmål som hvordan plastemballasje kan reduseres eller unngås i forbruksvarer, og hvordan det kan være mulig å produsere og konsumere produkter på en måte som muliggjør gjenbruk av produkter, komponenter og emballasje. Prosjektet undersøker nå hvordan Vestkanten Storsenter kan bli utslippsfritt.
Sammen med NHH-kollega Sveinung Jørgensen, leder han prosjektet #sustainX. Høgskolen i Innlandet og bedriftene Orkla Home & Personal Care og WasteIQ, et datatjenesteselskap i avfallsindustrien, er samarbeidspartnere. Det er dette prosjektet som har ledet dem videre til kjøpesenteret utenfor Bergen, hvor produktene selges, mat konsumeres og store mengder avfall skal håndteres.
Mål om å få aktørene til å snakke sammen
Kongstanken med #sustainX var å bringe aktører i én og samme verdikjede rundt felles bord for å bryne seg på problemstillinger knyttet til sirkulær økonomi.
– Avfallsaktørene river seg i håret, for produsentene tar ikke nødvendigvis inn over seg hvor krevende det er å oppsirkulere produktene deres i slutten av reisen. De ulike aktørene i verdikjeden sitter hver for seg og løser sine fra-dag-til-dag-problemer. Vi businessforskere har gjerne et 30 000 fots blikk med oversikt over systemene, forretningsmodellene og hvordan ting henger sammen. Når vi jobber sammen i et forskningsprosjekt, blir bedriftene utfordret til å se noen helheter og hvordan ting henger i hop. Da begynner vi å løse problemer allerede før den virkelige forskningen har begynt, sier Sveinung Jørgensen.
Finn the sweet spot! Den store løsningen er summen av mange små konkrete løsninger. Definer prosjektet spesifikt nok til at det er helt konkret og forskbart, og argumenter dette inn i den store løsningen - som det lille tannhjulet i det store urverket.
Samarbeidspartnere med stor egeninteresse
Forskerduoen startet arbeidet med bærekraft for 15 år siden, lenge før begrepet ble populært. De erfarer at det er svært mye enklere å finne gode og engasjerte samarbeidspartnere i dag.
– Bedriftene lever i en konstant angst for nye reguleringer fra myndighetene og for hvilke krav kunder og ansatte vil stille til dem i fremtiden. Når forskningsprosjektet bidrar til å utvikle deres egne forretningsmodeller, er det mye lettere å finne engasjerte og entusiastiske samarbeidspartnere, sier Pedersen.
Bygg tillit over tid og tilbring tid sammen med partnerne. Den menneskelige investeringen er ikke uviktig for å få det til. Tidshorisonter er ulike for bedrifter og forskere. På lang sikt kan for en bedrift være tre måneder, mens for oss forskere er det minst tre år!
– Bærekraft er på styrets bord. Det er tema på direktørnivå. Det er i strategiene deres og det er i rapporteringene. Vi som forskere kan gå inn i dette med et utenfra-blikk og se på innovasjonsprosesser, både på tvers internt i et selskap og på tvers av selskaper. Prosjektet på Vestkanten er en godterifabrikk hvor det danser og hopper opp hypoteser med en gang vi plukker opp en telefon rundt dette prosjektet. Det står egentlig bare på tiden og folka for å få skrevet ut alt sammen, sier Jørgensen.
Forskningsrådet utlyser totalt 100 millioner kroner til forskning på sirkulærøkonomi med søknadsfrist i februar. Utlysningene åpner for mange ulike prosjekter og er aktuell for fagmiljøer innenfor blant annet teknologi, naturvitenskap, samfunnsvitenskap, økonomi, atferd, forbruk, plast, gjenvinning, bioøkonomi, produktdesign og regulatoriske forhold.