Økt global interesse for kjernekraft som et alternativ til fossile brensler, sammen med bekymringer rundt nukleær sikkerhet i konfliktsituasjoner, har gjort forskning på radioaktivitet viktigere enn noensinne. Forskerne ved CERAD har blant annet funnet ut at meitemark er mer følsomme for radioaktivitet enn tidligere antatt.
– Ved forskningssenteret CERAD jobbet vi med alt fra å forstå radioaktivitetens påvirkning på økosystemer til å utvikle beredskapsplaner for kjernefysiske ulykker. Målet vårt var å bidra til en tryggere verden, forteller Deborah H. Oughton, forsker og senterleder ved CERAD, senter for radioaktivitet, mennesker og miljø.
Fra Fukushima til nye globale utfordringer
CERAD ble grunnlagt gjennom et samarbeid mellom akademiske institusjoner, forskningsinstitutter og myndigheter i 2013. Ved senterets oppstart var oppmerksomheten særlig rettet mot konsekvensene av Fukushima-ulykken. Siden den gang har nye utfordringer dukket opp, som nasjonale krav til nedleggelse av Norges to forskningsreaktorer og nye atomtrusler fra Russlands invasjon av Ukraina. Senterets forskningsmål gjelder fortsatt, men relevansen og samfunnsbetydningen har økt betydelig de siste ti årene.
Etter ti år med banebrytende forskning, utviklet CERAD seg til å bli et av de fremste forskningssentrene innenfor radioaktivitet. Senteret har fått 155 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.
Enkle steg for et radonfritt hjem
Forskningen har vist hvordan radioaktivitet påvirker miljøet og andre miljøgifter. Et eksempel er senterets arbeid med radon. Radon, en naturlig kilde til radioaktivitet i Norge, er en usynlig og luktfri gass som stiger opp fra bakken og inn i hjemmet, spesielt i kjellere og første etasje. På disse stedene utgjør radonen en betydelig helserisiko. I Norge er radon kjent som den nest største årsaken til lungekreft etter røyking. Mellom 300 og 400 lungekrefttilfeller kan hvert år tilskrives langtidseksponering av radon.
– CERAD ledet forskningen på radon og helseeffektene ved eksponering av radon. Radonsikring i hjemmet er viktig. Enkle tiltak kan være å teste med målingsutstyr, øke ventilasjonen ved å åpne vinduer eller installere vifter, og tette sprekker i grunnmuren for å hindre radoninntrengning, sier Oughton.
Ny innsikt kan redde økosystemer og menneskeliv
I senteret har forskerne utviklet innovative modeller for å forutsi hvordan radioaktivitet sprer seg i luften og vannet. Disse modellene bruker data fra Meteorologisk institutt for å lage nøyaktige simuleringer av radioaktiv bevegelse over lange avstander. Dette er svært nyttig i beredskapsplanleggingen som kan brukes til å planlegge evakueringer og tiltak som kan redde liv.
– Hos CERAD forsket vi også på økologiske perspektiver i beredskapsplanlegging og konsekvensutreding. Studiene vår viser blant annet at meitemark, som er svært viktige for økosystemet, er mer følsomme for radioaktivitet enn antatt. Særlig for reproduksjon. Dette påvirker hele næringskjeden og viser behovet for økologiske perspektiver i beredskapsplanlegging. Resultatene har også bidratt til nye retningslinjer for mattrygghet og håndtering av landbruksprodukter etter radioaktive hendelser, noe som beskytter helse og økonomi, sier Oughton.
Samarbeidet mellom CERAD og en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner, inkludert Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Meteorologisk institutt, viser betydningen av tverrfaglig samarbeid og en felles innsats i arbeidet med globale utfordringer knyttet til radioaktivitet.
Landets største aktører innenfor nukleær vitenskap samles nå i ett senter
Deborah forteller også om et nytt nukleært forskningssenter, “Norwegian Nuclear Research Centre” (NNRC), som startet opp i 2023 og som skal være aktivt frem til 2031. Støttet av Forskningsrådet, vil NNRC styrke landets forskning innenfor nukleær vitenskap, med ledende bidrag fra NMBU, Universitetet i Oslo (UiO), og Institutt for energiteknikk (IFE), i tillegg til andre nasjonale og internasjonale partnere.
– NNRC vil bidra sterkt til å dekke det norske samfunnets behov for kompetanse innenfor strålevern og strålesikkerhet, atomsikkerhet og atomberedskap, produksjon av radionuklider for medisinsk og industriell bruk og til avvikling av kjernekraftverk og håndtering av radioaktivt avfall, sier Oughton.