Norsk industri må ha en tydeligere rolle i fremtidens energisystem

- På mange måter er det veldig takknemlig å jobbe med energieffektivisering. Energieffektivisering er et helt konfliktfritt miljøtiltak.

Dette sier Petter E. Røkke, senterleder for HighEFF. HighEFF er ett av Forskningsrådets 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og skal hjelpe industrien med å bli mer energieffektive.

Norsk industri bruker omtrent 170 terawattimer (TWh) energi i året. Av dette er 60 TWh elektrisitet, hovedsakelig fra vannkraft. Resten kommer fra ikke-fornybare energikilder som olje, gass eller kull, fornybare kilder som biobrensel eller fjernvarme, eller som energiinnhold i ressursene som benyttes.

Til sammenligning er én terawattime omtrent like mye elektrisitet som blir brukt i Drammen by i løpet av ett år.

Sparer penger og miljø

- Hvis norsk industri klarer å redusere energibruken, samtidig som hver kilowattime utnyttes bedre, vil de spare store pengesummer og miljøet for store utslipp. Denne verdiskapingen for samfunnet vil også redusere belastningen på energisystemet, sier Røkke.

I fremtiden forventes det økt produksjon fra norsk industri, som videre vil øke kraftbehovet betraktelig. Kraften skal i hovedsak komme fra fornybare energikilder. I tillegg vil ny industri i Norge vil også kreve mer kraft. For eksempel er det beregnet at den nye batterifabrikken i Arendal vil ha et årlig energibehov på 3 TWh. Dette alene representerer over én prosent av Norges årlige energibruk i 2018, på én fabrikk.

- Med dagens prognoser vil vi gå mot et kraftunderskudd i Norge i fremtiden. Dette kan igjen bety høyere kraftpriser, sier Røkke.

Overskuddsvarme verdt 300 000 kroner per dag

Energieffektivisering og -lagring er blant hovedoppgavene til FME HighEFF. Senteret undersøker blant annet hvordan industrien kan gjøre bedre nytte av overskuddsvarme. De estimerer at det er cirka 20 TWh overskuddvarme årlig fra norsk industri – ti prosent av den totale energibruken.

- Den ubrukte restvarmen i industri-Norge er nok til å tørke så store mengder tare at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller kanskje vi kan begynne med kortreist og miljøvennlig avokado-produksjon i drivhus? sier Røkke.

Utfordringen med overskuddsvarme er at den er vanskelig å utnytte når temperaturen er lav. Overskuddsvarme hvor temperaturen er over 250 grader celsius er lett å bruke og gjenbrukes på fabrikkene i stor grad i dag. Mens overskuddsvarmen ved lavere temperaturer må se til andre løsninger. For eksempel kan drivhus eller fjernvarmenett bruke denne overskuddsvarmen.

Her mener Røkke at det finnes store muligheter for energieffektivisering. En sentral samarbeidspartner for FME HighEFF er industribedriften Elkem. De gjenvinner i dag energi i sine anlegg tilsvarende det de ti største vindmølleparkene i Norge produserer. Likevel blir ikke varme til en verdi av 300 000 kroner per dag brukt.

Holder gatene snøfrie

En bedrift som klarer å bruke noe av overskuddsvarmen er Eramet i Sauda, en annen av forskningssenterets totalt 43 samarbeidspartnere. Overskuddsvarme fra ferromanganprodusenten blir brukt til å holde gatene i Sauda is- og snøfrie gjennom hele vinteren.

Men det er ikke nok brukere i Sauda til å gjenbruke all tilgjengelig overskuddsvarme. Derfor jobber Eramet sammen med HighEFF for å finne ut hvordan energiinnholdet i avgassene fra industriprosessene kan drive en motor som produserer elektrisitet. Denne kan da benyttes enten på fabrikken, eller leveres til kraftnettet.

En annen utfordring FME HighEFF prøver å løse er å omdanne lavtemperatur overskuddsvarme (typisk ved lavere temperaturer enn 250 grader celsius) til elektrisk kraft. Elektrisk kraft er lettere å transportere over lengre distanser.

Sparer på nedkjøling

FME HighEFF jobber ikke bare med store og energikrevende industribedrifter. Sammen med Rema 1000 har NTNU og SINTEF utviklet løsninger som benytter naturlige kuldemedier i stedet for klorfluorkarbon (KFK) som kuldemedium i mer enn 100 dagligvarebutikker. Ved å bruke CO2 for å holde kjøleskap og frysere kalde, sparer butikkene 35 % av energikostnadene, samtidig som det gir en betydelig miljøgevinst.

Industrien må ha en tydelig rolle i morgendagens energisystem

- Det er flere barrierer i dag for å realisere energieffektiviseringspotensialet, sier Røkke. - Teknologien er fortsatt umoden, det er dyrt å investere, vanskelig å få støtte for industrien, og det finnes ikke nok brukere av overskuddsvarmen.

- Industrien må ha en tydeligere rolle i fremtidens integrerte energisystem, sier han. - Ikke bare som sluttbruker, men også som en leverandør av energi i lokale energisystem. Dette vil kunne frigjøre elektrisitet til andre formål hvor den mer effektiv.