Kan læreren få flere elever til å fullføre videregående?

I et samarbeidsprosjekt støttet av Forskningsrådet, skal Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger, Rogaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune kartlegge elevers motivasjon og læring i videregående skole, som igjen påvirker frafall i skolen.

– Vi har sett spesifikt på det som fører til frafall og fravær, nemlig elevers motivasjon og engasjement, sier Sigrun Ertesvåg, professor og FoU-leder ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger.

Bruker video

Prosjektet heter INTERACT. Utviklingsprosessen strekker seg over et skoleår. Med to-tre ukers mellomrom gjør læreren videoopptak av undervisningen, har dialog med en coach, deltar i workshops og legger planer for videre arbeid i eget klasserom.

Coachen, som er lærerens samtalepartner i prosjektet, har selv kompetanse og erfaring fra arbeid med lærer-elev-relasjoner. Coachen og læreren velger ut klipp de vil studere nærmere.

– De tar utgangspunkt i det læreren lykkes med, slik at veiledningen bygger på styrkene til læreren, for å videreutvikle dem. Under samtalene kan lærerne ta opp det de lurer på og ønsker å bli bedre på. Mange gjør mye bra som de blir seg bevisst når de ser det på film. Ved å bruke det systematisk vil de lykkes enda bedre, sier Sigrun.

– Nøkkelen er bruken av video, legger hun til.

Behov for forskning og kunnskap i videregående skole

INTERACT er det største forskningsprosjektet som er gjort i videregående skole, med 20 millioner i støtte fra Forskningsrådet.

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger er et nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Prosjektet er utviklet basert på erfaringer fra samarbeid med skoler over hele landet. En viktig grunn til at Universitetet i Stavanger ønsket et samarbeid med fylkeskommunene, er at det finnes lite forskning i videregående skole og særlig yrkesfagene.

Læringsmiljøsenteret kontaktet fylkeskommunene og inviterte til samarbeidsprosjektet.

– Vi har samarbeidet med dem i andre sammenhenger med lignende tematikk, og vi visste at det fungerer godt. Det var en stor fordel, sier Sigrun.

Relasjoner og samarbeid mellom forskning og det offentlige

I offentlig sektor, som skolen, er det mange problemstillinger som kan finne gode løsninger gjennom samarbeid med forskere. Begge sider bringer med seg ulike kvaliteter til prosjektet og utfyller hverandre. Sigrun understreker fordelene med et samarbeidsprosjekt, og viktigheten av å etablere gode relasjoner.

– Selv om vi har jobbet tett med skoler i mange år, er det mye vi ikke vet. Derfor er det helt avgjørende med gode samarbeidsrelasjoner. Fylkeskommunene bringer inn viktig kompetanse. Prosjektdeltakerne fra fylkeskommunene er erfarne lærere og skoleledere og et viktig bindeledd til skolene, sier hun.

Prosjektet er omfattende og krever store ressurser av internasjonale partnere, forskere ved læringsmiljøsenteret og fylkeskommunene.

– Støtten fra Forskningsrådet har vært helt avgjørende for at vi kunne gjennomføre prosjektet, sier Sigrun.

Hilde Meringdal fra Møre og Romsdal fylkeskommune roser samarbeidet med Universitetet i Stavanger. Siden prosjektet er stort og omfattende, tror og håper hun det vil bidra til en endring på skolenivå.

– Læringsmiljøsenteret har dyktige folk som er gode på organisering, og flinke til å trekke oss inn i drøftinger. De har vært svært lydhøre når vi snakker om skolene og hvilke hensyn man må ta. De har hele veien vært opptatt av samarbeidet, og at det skal være en verdifull investering av både tid og penger for begge parter, sier Hilde.

Dette er bare begynnelsen

Samarbeidsprosjektet gir dem et datasett som gjør det mulig å undersøke andre problemstillinger på sikt.

– For oss er dette bare begynnelsen. Med coacher fra både Møre og Romsdal og noen fra Rogaland fylkeskommune, kan vi bygge kompetanse som varer utover perioden med forskningsprosjektet. Vi har store forhåpninger om at dette skal ha effekt, på bakgrunn av teori fra internasjonal forskning. De som vil tjene mest på det vil være elever som er i en form for risiko for å ikke lykkes på skolen, sier Sigrun.

Tips til andre som skal gjennomføre samarbeidsprosjekter:

1. Du bør ikke undervurdere tiden det tar å etablere relasjonene som kreves for at prosjektet skal lykkes. Kanskje må du investere ekstra tid og krefter når det er personer og miljø fra et annet felt enn ditt. Både i praksisfeltet og i forskningsfeltet er det ting man regner som innforstått, og man har sitt stammespråk. Bruk tid på å bli kjent med både feltet og med hverandre.
2. Pandemien har forhindret fysiske oppstartsseminarer. Digitale møter fungerer fint, men alle får ekstra inspirasjon av å samles fysisk. Legg opp til noen fysiske samlinger som gir mulighet til lengre drøftinger og uformell kaffeprat, som er viktig både for nettverksbygging og arbeid i prosjektet.
3. Få i gang samarbeidet tidlig. Det er en stor fordel for prosjektet hvis du er tidlig ute med å etablere gruppen. Bruk tid på å etablere relasjonene, både i forkant av prosjektet og underveis. Og husk at søknadsprosessen alltid tar lengre tid enn du tror.