Biprodukt fra sild kan gi helsegevinst
35-45 000 tonn silderogn kastes i havet hvert år. Fiskefileten brukes til mat, men biråstoffet blir avfall. Med støtte fra Forskningsrådet har bedriften Arctic Bioscience funnet et nyttig og bærekraftig formål for rognen.
Sildefiske, i motsetning til mye annen fiske, er regulert og bærekraftig i seg selv. Det vrimler av sild i havet. Havbunnen er dekket av rogn når gytingen pågår om våren. Men hvordan klarte noen å se sammenhengen mellom silderogn og psoriasis?
- Bedrifter som vil søke om støtte til Innovasjonsprosjekt i bærekraft må vise at de kan levere på bærekraft. Les mer: Bærekraft og Innovasjonsprosjekt i næringslivet
Pilotstudie viste sammenheng mellom silderogn og forbedret psoriasis
Silderogn-eventyret startet med en marinbiolog som jobbet med silderogn under mastergraden sin, og som på bakgrunn av funnene sine utviklet et kosttilskudd med omega 3. Omega-3-fettsyrer har tidligere vært studert i psoriasis.
– Sammen med hudlege Kåre Steinar Tveit ved Haukeland Sykehus igangsatte vi en liten klinisk studie med 64 pasienter med mild-til-moderat psoriasis. I pilotstudien oppdaget vi at det var større forbedring hos den gruppen som fikk silderognolje kontra gruppen som fikk placebobehandling. Her er det noe, tenkte vi. Dette kan bli et legemiddel, og nå må det kjøres et formelt, klinisk utviklingsløp, forteller Runhild Gammelsæter i Arctic Bioscience.
Avhengig av offentlig støtte
Etter pilotstudien satt Arctic Bioscience igjen med et viktig spørsmål, nemlig “hvorfor”? De hadde noen teorier, men de innså at dette måtte studeres skikkelig. For å få gjennomført prosjektet med riktige samarbeidspartnere måtte de ha offentlig støtte. Bedriften inngikk samarbeid med Møreforsking og Nofima og fikk støtte fra Forskningsrådet gjennom ordningen som heter Innovasjonsprosjekt i næringslivet.
“Alle vet at støtte fra Forskningsrådet betyr at det er kvalitet på forskningen
Bioforedling som gir bærekraft i helsevesenet
Forskningsrådet støttet Arctic Bioscience blant annet fordi prosjektet vektla hvordan bærekraft blir ivaretatt. Ved å utnytte silderognen unngår man at tonnevis av rogn havner som avfall i havet. Runhild Gammelsæter mener bioforedling er noe flere bransjer bør ha fokus på.
– Jeg tror det blant annet er derfor vi fikk støtte. Vi er veldig takknemlig for støtten vi får, og det er helt avgjørende for små selskaper som oss ettersom vi ikke har satt av midler til denne typen grunnforskning. Vurderingen og tilbakemeldingene vi får av de profesjonelle ekspertene som Forskningsrådet hanker inn, er også verdifulle for oss. Ikke minst er støtten et skikkelig kvalitetsstempel. Alle vet at støtte fra Forskningsrådet betyr at det er kvalitet på forskningen, sier Gammelsæter.
- Begynn tidlig! Det tar mer tid enn man tror å skrive en god søknad.
- Ikke undervurder arbeidet med søknaden.
- Jobb grundig med budsjettene.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. desember 2024, kl. 03.31 CET