Kantina som laboratorium for bærekraftig mat

Vanligvis spiser nordmenn omtrent 1,1 millioner måltider daglig i norske kantiner landet rundt. Men dagens matproduksjon er lite bærekraftig, blant annet gjennom forurensning og sosial dumping. Nå skal kantineleverandøren Coor, matprodusentene Orkla og Hoff, forskningsinstitusjonen NOFIMA, IT-selskapet Foodback og innovasjonsstudioet Æra undersøke hvordan norske kantiner kan brukes som laboratorium for å teste nye, bærekraftige matprodukter, og samtidig endre nordmenns matvaner til å bli mer bærekraftige. De håper at forskningsprosjektet resulterer i en samarbeidsmodell som kan brukes av alle som lever av å tilby mat.

Se:

• Utlysning: Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2021
• Porteføljesiden til Landbasert mat, miljø og bioressurser

Forskning gir konkurransefortrinn

Forretningsutvikler Marthe Gundersen i Coor, som er prosjektleder for forskningsprosjektet, legger ikke skjul på at de regner med å få et konkurransefortrinn av å være med i prosjektet:

- Vi kan ikke bli svar skyldig når våre kunder stiller krav om at vi skal levere bærekraftige produkter. Gjennom dette forskningsprosjektet får vi økt kompetanse om bærekraftig mat, vi blir godt kjent med andre aktører på tvers av verdikjeden og vi kan tilby våre kunder sunnere og mer bærekraftige matservering. Vi mener altså at dette er bra både for oss som selskap, og for samfunnet. Alt i alt blir vi mer spennende og relevante for kundene våre, sier hun.

Ett år fra idé til søknad

Ideen til forskningsprosjektet startet med at Henrik Fonahn, som er leder for HMS og bærekraft i Coor, ble tipset om en annonse hvor Æra lette etter deltakere i et innovasjonsprogram. Her skulle deltakerne finne løsninger på problemer som dagens matproduksjon skaper. Gjennom deltakelsen fikk Coor idéen til å bruke kantina for å teste nye matprodukter og endre matvaner, og fant sammen med flere samarbeidspartnere som synes denne idéen hadde et potensiale til å bli et forskningsprosjekt.

- For oss var det helt essensielt å bli med i Æras innovasjonsprogram. Alle deltakerne var motiverte til å jobbe hardt for å finne løsninger. Vi brukte ikke mye ressurser på å finne partnere, og ble kjent med NOFIMA, som hadde lang erfaring med å søke midler til forskningsprosjekter. Vi slapp dermed å ta konseptet med ut, lage pitcher og selge ideen, sier Fonahn.

Fonahn anslår at Coor og samarbeidspartnerne brukte omtrent ett år fra de ble enige om idéen til søknaden var sendt inn.

Søkte for første gang

Dette var første gang COOR søkte om midler fra Forskningsrådet. Christian Dahl var ansvarlig for konseptutviklingen og søknadsprosessen. Han er innovasjonssjef for Coor Norge, og innrømmer at hele prosessen virket overveldende og uoversiktlig til å begynne med. Samarbeidet med NOFIMA var svært viktig for at søknaden til slutt ble realisert, ifølge ham.

- Å samarbeide med NOFIMA var utrolig nyttig. Hadde vi ikke hatt dem med på laget er det ikke sikkert vi hadde turt å gå i gang med søknaden. Det opplevdes som såpass omfattende, men at NOFIMA hadde kompetanse og erfaring med å skrive søknader til Forskningsrådet før var en trygghet, sier han.

- Vi vurderte det som risikabelt å skrive søknaden, siden det går mye tid fra viktige ressurser i selskapet, fortsetter Dahl. - Søknaden kunne potensielt resultere i ingenting, og på grunn av COVID-19 pandemien var vi i en situasjon i selskapet der mye av den daglige forretningsvirksomheten ikke kunne foregå som normalt.

- Likevel var dette en mulighet vi nesten bare måtte prøve oss på. Vi og samarbeidspartnerne hadde såpass trua på konseptet.

Finn partnere med erfaring og bruk tid på å utvikle idéen

Dahl mener det er spesielt to ting som gjorde at ideen resulterte i en vellykket søknad til Forskningsrådet. Å finne samarbeidspartnere med erfaring er allerede nevnt. Det andre Dahl vil fremheve, er å bruke tid på prosjektidéen. Store deler av prosessen med søknaden handlet om arbeidet med idékonseptet.

- For meg var dette den mest spennende fasen, med mye kreativitet. Søknadsskrivingen var litt overveldende og tung, men veldig proff. Det forventes mye informasjon, slik minnet søknadsskrivingen om å skrive prosjektoppgave på skolen – med litt større fallhøyde, sier Dahl.

Webinarer gir nyttig oversikt

Forskningsrådet arrangerer webinarer for de ulike søknadstypene i forkant av hver søknadsfrist. Her går vi blant annet gjennom søknadsskjemaet, hvordan vi forventer at det skal fylles inn og hva som bør legges ved søknaden.

- Webinaret vi deltok på om høsten var veldig nyttig, forteller Dahl. -Forskningsrådets rådgiver var utrolig flink til å gå gjennom det grunnleggende med søknadsskjemaet og ulike definisjoner.

Likevel savnet han å se eksempler på søknader som lignet på den Coor og de andre partnerne planla.

- Jeg prøvde å se i Forskningsrådets prosjektbank, men lite der minnet om å forandre forretningsmodeller i en bransje. Jeg må innrømme at jeg slet litt med å finne noe som lignet. Så da ble det til at vi måtte prøve å finne dette opp selv.

Målet er en samarbeidsmodell som brukes av flere bransjer

Nå skal gruppen med samarbeidspartnere i gang med prosjektet. Noe av de første de skal gjøre er å definere hva et bærekraftig produkt er. NOFIMA skal være i spissen for det.

- Dette er en av de største utfordringene å løse i bransjen, sier Fonahn. – For hva er et egentlig bærekraftig produkt? Nå skal vi se på andre bransjer og hva de har gjort.

Målet for forskningsprosjektet er en samarbeidsmodell som kan brukes av produsenter, leverandører, kantiner og forskningsinstitusjoner. Coor håper at innovasjonsprosjektet kan føre til en bransjemodell utover kantineindustrien, hvor andre som serverer mat til mange, som skoler, hoteller og cruiseskip, kan dra nytte av resultatene.

- Vi starter i vår lille verdikjede og håper å breie det ut. Nå kan vi være med å skape noe som ikke finnes i dag, sier Gundersen.