Informasjon om neste utlysning

Utfylling av skissen – er det maks 500 tegn per svarboks? 

Ja. Skriv kort og konsist. Husk dette er en skisse, ikke en søknad. Det er ikke mulighet for vedlegg. 

Når får vi vite om søknaden vår blir innvilget, og når kan vi starte prosjektet? 

Det vi kan si nå er at dere vil få tilbakemelding på søknaden før jul 2025. Tidligst oppstartsdato vil være 1. januar 2026.  

Kan vi sende inn søknad til hovedutlysningen flere ganger? Og hvilken er det som vil bli vurdert? 

Nei, søknaden skal først sendes inn når alt er ferdigstilt, men dere kan lagre et utkast underveis. Fristen for å sende inn søknaden til hovedutlysningen er 4. juni kl. 23:59 CET. Det er innsendt søknad ved søknadsfrist som vil bli vurdert. 

Vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva gå i dialog med søker etter søknadsfrist? 

Nei, normalt ikke. Kun dersom det er uklarheter som gjelder søknaden og der det er behov for oppklaring. 

Kan Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva kontaktes av søkere før endelig søknadsfrist? 

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva vil kunne svare på spørsmål om formalkrav og gi råd og veiledning om det som står i utlysningen. Vi verken leser eller vurderer enkeltsøknader før endelig søknadsfrist. 

Hvordan vet vi hvilken virkemiddelaktør som finansierer prosjektet? 

I søknadsbehandlingen vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva dele prosjektfinansieringen etter hva som er mest hensiktsmessig for det enkelte prosjekt. Sivas midler kan kun tildeles etablerte katapult-senter. 

Kan IPR til prosjektresultater avtales fritt mellom partnerne? 

I prinsippet ja, så lenge dere sikrer dere at fordelingen ikke medfører indirekte statsstøtte til foretak som deltar i prosjektet. Se prinsippene for hvordan dere sikrer dere at dere fordeler rettigheter for å unngå indirekte statsstøtte. Se 2.2.2 punkt 28, 29 og 30. Rettigheter til prosjektresultater bør reguleres i konsortieavtalen. Resultater skal i utgangspunktet tilfalle de som har frembrakt dem. 

Hva menes med faktisk samarbeid? 

Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. 

En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid. 

Hva er krav til varighet for prosjektet? 

Prosjektene skal ha en varighet på 24-36 måneder, og må avsluttes innen utgangen av 2028.

 Finnes utlysningen og malene på engelsk? 

Utlysningen vil være på norsk som vil være det språket som er juridisk bindende. Det vil også foreligge en maskinoversatt versjon av utlysningen på engelsk. Søknaden kan sendes på norsk eller engelsk.  

Etterspør 2023-utlysningen økt involvering av det offentlige som partnere? 

Der det er hensiktsmessig kan for offentlig/privat samarbeid tas med i søknaden. 

 Hvor mye av TRL-skalaen må dekkes i prosjektet? 

Det er ingen spesifikke TRL-krav i Grønn plattform. Prosjektene skal dekke hele løpet fra forskning og teknologiutvikling, via testing og verifisering, til implementering, skalering og kommersialisering. Vektingen av de forskjellige elementene kan imidlertid være ulik i de forskjellige prosjektene. Støtteverdige kostnader er de som faller innenfor Art. 25 og kategoriene Industrielle forskning (IF) og eksperimentell utvikling (EU). Innovasjon Norge har laget en grensedragning mellom disse kategoriene og TRL-skalaen (1-9). TRL-veileder  

Grønn platform 2023 legger større vekt på forventede klima- og miljøgevinster gjennom bruk av livsløpsanalyse eller en annen egnet metode/verktøy. Betyr det at prosjektene må inkludere en slik type analyse? Eller er det søknaden som skal vise til resultater fra slike analyser? 

Vi ønsker at prosjektet vil bruke livsløpsanalyse eller annet egnet verktøy for å verifisere klima- og miljøgevinster. Selve søknaden bør gjøre rede for hvordan en tenker å bruke LCA. Vi forventer resultater av slike analyser gjennom prosjektets gang, men ikke i selve søknaden. Likevel forventes det at man i søknaden kan vise til noen foreløpig analyser, beregninger, estimater, vurderinger som sannsynliggjør de positive klima og miljø gevinstene som prosjektet har som mål å utløse. Samt eventuelle forutsetninger som må legges til grunn for at dette skal skje. 

Hvilke aktiviteter kan det søkes støtte til?  

Grønn plattform-prosjekter skal ha en bredde av aktiviteter fra forskning og teknologiutvikling, via testing og verifisering, til implementering, skalering og kommersialisering/industrialisering. Det er bare aktiviteter som faller innenfor statsstøtteregelverkets artikkel 25 som er støtteverdige.

Kan Grønn plattform dekke kostnader til aktiviteter som omhandler markedsføring og kommersialisering?   

Kostnader til markedsføring og kommersialisering faller utenfor statsstøtteregelverkets artikkel 25 og må derfor dekkes av partnerne enten i form av egeninnsats (in-kind) eller annen ekstern finansiering.

Kan det søkes om støtte til prosjekter som er i gang? 

Nei. 

Kan det søkes om midler til videreføring av prosjekter under Grønn plattform 2021, 2022 eller 2023? 

Nei 

Hvor høy støttegrad kan prosjektet få? Er det noen maks grense i prosent? 

Hvor høy støttegrad et prosjekt kan få vil variere fra prosjekt til prosjekt, avhengig av partnersammensetningen og planlagte aktiviteter. Statsstøtteregelverket setter grense for maks støtte for det enkelte foretak. Denne er bestemt ut ifra bedriftens størrelse, dvs. antall ansatte, omsetning og balanse og type aktivitet bedriftene er involvert i.

Kan vi søke støtte til investeringer i nye produksjonsanlegg eller til omlegging av eksisterende produksjon?  

 Nei, det gis ikke tilskudd til investeringer i produksjonsanlegg.  

Kan det inkluderes utstyr-avskrivningskostnader (hos en bedrift) i et hovedprosjekt som ikke er knyttet til katapult? 

Prosjektets andel av avskrivningskostnader for utstyr og forskningsinfrastruktur som prosjektet er avhengig av å bruke kan avskrives, dersom utstyret eller infrastrukturen er anskaffet for andre midler enn tildelinger fra Forskningsrådet eller annen offentlig prosjektstøtte. Se utstyr i linken for flere detaljer: Budsjettet skal inneholde. 

 Kan vi søke støtte fra Enova gjennom denne utlysningen? 

Nei. Selv om Enova er med i Grønn plattform samarbeidet, deltar de ikke i denne utlysningen. Prosjekter som ønsker å søke støtte fra Enova kan gjøre det gjennom Enovas ordinære støtteprogrammer. 

Kan vi søke om SkatteFUNN-støtte til samme prosjekt? 

Ja, det er mulig å kombinere tilskudd fra Grønn plattform med SkatteFUNN-støtte. Da er det to ting man må være oppmerksom på: 

1. Begrensninger for hvor stor andel støtte et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU-prosjekt) kan motta fra det offentlige. 

1. Rekkefølgen du søker de forskjellige støtteordningene er viktig.  

Søk Grønn plattform først, og eventuelt SkatteFUNN senere, dersom det er rom for det innen rammen for maksimalt tillatt statsstøtte.

 Hva er timesatsen for egeninnsats? 

Faktiske kostnader skal legges til grunn ved budsjettering. Utlysningen har veiledning for hva som gjelder for de ulike sektorene. lenke til veiledning 

 Er det mal for Letter of Intent (Støttebrev)? 

Nei, det er ingen mal for dette. Det viktigste er at partneren tydelig forklarer hva deres rolle er, hvilke ressurser de vil delta med, hvorfor de ønsker å delta i prosjektet og hva de forventer å få ut av dette. LoI bør signeres av noen med myndighet til å forplikte organisasjonen slik at det ikke blir tvil om forankringen. 

Må andel egenfinansiering og kontantbidrag være på plass fra bedriftene, før søknaden sendes inn? 

Søknaden forplikter ikke bedriftene økonomisk, men det skal legges ved et Intensjonsbrev (LoI) fra hver partner med indikert egeninnsats. Et vedlegg per bedrift er obligatorisk.  

Kan instituttene ta markedspris for sine tjenester når de deltar som samarbeidspartner? 

Nei, de må benytte de timesatsene de har rapportert inn til Forskningsrådet som dekker faktiske kostnader.  

Hvor mange partnere kreves i konsortiet? 

For utlysingen er et konsortium en sammenslutning av minimum tre partnere, hvorav minimum to er bedrifter. Alle partnerne skal inngå faktisk samarbeid med forpliktende avtaler om gjennomføring av prosjektet.  

Må et universitet, høgskole eller forskningsinstitutt være med i et konsortium?  

Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan være partnere, men det er ikke et krav.  

Kan UH-sektoren søke? 

UH-sektoren kan delta som partner i konsortiet. De kan imidlertid ikke stå som søker (prosjekteier) av prosjektet. 

Kan et konsortium ha med flere mindre partnere – kan de være inkludert på en mindre/midlertidig måte for eksempel som underleverandører? 

Bruken av underleverandører skal dere forbeholde til oppgaver av begrenset omfang som det ikke er naturlig eller hensiktsmessig at samarbeidspartnerne har ansvaret for å gjennomføre. Underleverandører kan ikke ha noen formell rolle i styringen av prosjektet eller bli eier av prosjektresultatene. 

Er det noen føringer eller krav til fordeling av omsøkt beløp mellom de ulike partnerne i prosjektet eller mellom organisasjoner fra ulike sektorer (bedrifter, forskningsinstitutter, osv.)? 

Partnerne i konsortiet bestemmer fritt hvordan de selv fordeler kostnader og finansiering mellom seg, men alle partnere skal ha reelle bidrag og definerte oppgaver. Utover det er det statsstøtteregelverket som gjelder og som man må forholde seg til.  

Må prosjektleder være tilknyttet prosjekteier/prosjektansvarlig? 

Nei, prosjektleder kan også komme fra en av de andre partnerne i konsortiet eller leies inn eksternt.  

Hvordan setter vi opp budsjett for en Grønn plattform søknad? Setter vi opp totalbudsjett eller kun støtten vi søker om? 

Det skal settes opp et totalbudsjett som skal inneholde alle kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet og det må som del av finansieringsplanen spesifiseres hvor stor andel av dette som det søkes om støtte fra Grønn Plattform. De resterende kostnaden må dekkes av egeninnsats og/eller annen ekstern finansiering. 

Kan vi ha med ph.d.-utdanning i prosjektene? 

Ph.d. stipendiater anbefales ikke siden prosjektene må være gjennomført på tre år. Erfaringer viser at rekrutteringen tar såpass lang tid at den skaper forsinkelser og store utfordringer for fremdriften. Postdok passer bedre siden de ofte er toårlige stillinger. Om man likevel ønsker en Ph.d. så er det en stor fordel om det er identifisert aktuelle kandidater før prosjektstart.  

Det vil ikke gis utsettelser i prosjektperioden grunnet forsinkelser i oppstart eller gjennomføringen av Ph.d.-utdanning. 

Kan NGO-er, offentlige sektor og interesseorganisasjoner delta i prosjekter? Og kan de motta støtte? 

Ja, NGO-er, offentlig sektor, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner kan delta i prosjektene. Hvor stor andel av sine kostnader de kan søke om å få dekket vil stå i hovedutlysningen

Kan enkeltpersonsforetak søke om støtte? 

Nei 

Er det begrensning på hvor mange søknader man kan delta i som partner? 

Nei 

Kan utenlandske aktører delta i prosjekter? Og kan de motta støtte? 

Utenlandske forskningsmiljøer kan delta i prosjektet og få dekket sine prosjektkostnader. Utenlandske bedrifter kan delta i prosjektet, men må dekke kostnadene sine selv. 

Hvem bør være prosjekteier (prosjektansvarlig)?  

Konsortiet bør velge den organisasjonen de selv mener er best egnet til å være prosjekteier.

Er det mulig å bytte ut partnere underveis i prosjektet? 

Det er mulig så lenge prosjektets mål og konsortiets gjennomføringsevne ikke endres eller svekkes. Dette må det uansett søkes om med en begrunnelse. Hva som skjer internt i konsortiet når en partner trekker seg, blir byttet ut, eller kommer inn bør for øvrig være regulert i konsortieavtalen. 

Hvor tungt etablert i Norge må et selskap være for å ansees som norsk og ikke utenlandsk? 

Bedrifter som skal søke må være registrert i det norske foretaksregisteret (Brønnøysund) og ha økonomisk aktivitet i Norge. De samme reglene som gjelder om bedriften er partner eller står som prosjektansvarlig og sender inn søknaden på vegne av konsortiet. 

 Kan forskningsinstitutter som ikke har grunnfinansiering være partnere i prosjektene? 

 Ja, alle godkjente forskningsorganisasjoner kan være partnere i prosjektene. 

Kan klynger stå som søker (prosjektansvarlig)? 

Klynger organisert som et foretak kan stå som søker. Erfaringsmessig er det mer hensiktsmessig om klyngene er leverandører til konsortiene. 

Kan klynger sender inn skisser? 

Ja, alle klynger kan sende inn en skisse på vegne av et konsortium  

 Hvem kan søke støtte fra Siva? 

 Siva kan kun tildele midler til involvering av eksisterende katapult-senter. En oversikt over og omtale av hvert av disse finnes på norskkatapult.no  

 Kan katapult-sentrene være partnere i Grønn plattform-prosjektene? 

 Det er ønskelig at katapult-sentrene er partnere på linje med øvrige prosjektdeltagere. Der det vurderes som mer hensiktsmessig kan de også være underleverandører av tjenester for eksempel om omfanget av testingen er svært begrenset. Dette må avtales direkte med det/de aktuelle katapult-senter. 

 Må Katapult-sentre levere partneropplysningsskjema? 

 Nei 

Kan Siva støtte aktiviteter utenfor de fem etablerte katapult-sentrene? Og hva med provisoriske anlegg (eiendom og produksjonslokaler) – kan Siva støtte dem? 

 I Grønn plattform kan Siva ikke støtte aktiviteter utenfor de fem etablerte katapult-sentrene.  

Eventuell støtte til provisoriske anlegg kan kun gis dersom anlegget tilgjengeliggjøres gjennom et relevant katapult-senter. For mer informasjon om katapult-sentrene se norskkatapult.no. For støtte til etablering av eiendom/produksjonslokaler anbefales å ta direkte kontakt med Sivas eiendomsavdeling (utenom Grønn plattform).  

Hvilke kostnader kan dekkes for bruk av katapult-senter? 

Katapult-sentrenes prosjektkostnader finansieres i henhold til de støtteberettigede kostnader som gjelder under artikkel 25 I statsstøtteregelverket, dvs. på samme måte som for øvrige prosjektdeltagere.  

Kan katapult-sentrene investere i nytt utstyr som er nødvendig til et prosjekt? 

Katapult-sentrene kan med støtten fra Siva leie eller kjøpe infrastruktur som er nødvendig for prosjektgjennomføringen. Ta gjerne kontakt med Siva for å avklare slike saker før søknadsfrist. 

Er støtten fra katapult-sentrene knyttet til geografi, dvs. de fem stedene der katapult-sentrene er lokalisert? 

Nei, Norsk katapult er en nasjonal ordning der det bygges en nasjonal infrastruktur for test og verifisering over hele landet. Hvert katapult-senter tilbyr industrinære fasiliteter og industriell kompetanse innen muliggjørende teknologiområder eller sektorer av stor nasjonal betydning.  

Gjennom dette bidrar katapult-sentrene til at forskningsresultater /idéer/konsepter raskere implementeres/tas ut i et marked. Hvert katapult-senter tilbyr sine tjenester til bedrifter over hele landet uavhengig av geografi. Ta gjerne kontakt med Siva for nødvendige avklaringer rundt dette, evt. ta direkte kontakt med et aktuelt katapult-senter (se norskkatapult.no)  

Vil søknader som skal benytte et eller flere katapult-senter være et pluss i vurderingen? 

Det er de beste søknadene, som bidrar til en bred og allsidig portefølje og som tydelig adresserer utlysningens hensikt, som vil motta støtte, uavhengig av hvorvidt et eller flere katapult-senter deltar i prosjektet.