Informasjon om Grønn plattform-utlysningen i 2025

Utfylling av skissen – er det maks 500 tegn per svarboks? 

Ja. Skriv kort og konsist. Husk dette er en skisse, ikke en søknad. Det er ikke mulighet for vedlegg. 

Når får vi svar på søknaden og hva er tidligste oppstart for prosjektet? 

Svar på søknaden gis i desember 2025. Tidligste oppstartsdato vil være 1. januar 2026.  

Kan vi sende inn søknad til hovedutlysningen flere ganger? Og hvilken er det som vil bli vurdert? 

Ja, det er den siste innsendte ved søknadsfristen som blir behandlet.  

Vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva gå i dialog med søker etter søknadsfrist? 

Nei, normalt ikke. Kun dersom det er uklarheter som gjelder søknaden og der det er behov for oppklaring, eller om søknaden blir innkalt til intervju. 

Kan Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva kontaktes av søkere før endelig søknadsfrist? 

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva vil kunne svare på spørsmål om formalkrav og gi råd og veiledning om det som står i utlysningen. Vi verken leser eller vurderer enkeltsøknader før endelig søknadsfrist. 

Hvordan vet vi hvilken virkemiddelaktør som finansierer prosjektet? 

I søknadsbehandlingen vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva dele prosjektfinansieringen etter hva som er mest hensiktsmessig for det enkelte prosjekt. Sivas midler kan kun tildeles etablerte katapult-senter. 

Kan IPR til prosjektresultater avtales fritt mellom partnerne? 

I prinsippet ja, så lenge dere sikrer dere at fordelingen ikke medfører indirekte statsstøtte til foretak som deltar i prosjektet. Se prinsippene for hvordan dere sikrer dere at dere fordeler rettigheter for å unngå indirekte statsstøtte. Se 2.2.2 punkt 28, 29 og 30. Rettigheter til prosjektresultater bør reguleres i konsortieavtalen. Resultater skal i utgangspunktet tilfalle de som har frembrakt dem. 

Hva menes med faktisk samarbeid? 

Grønn plattform-utlysningen krever at Prosjektansvarlig gjennomfører prosjektet i faktisk samarbeid med samarbeidspartnerne sine. Faktisk samarbeid er ifølge ESAs retningslinjer § 27 og definisjon i § 1.3 (h) kjennetegnet ved at partene utveksler kunnskap eller teknologi for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne definerer i fellesskap omfanget av prosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. 

Hva er krav til varighet for prosjektet? 

Prosjektene skal ha en varighet på 24-36 måneder, og må avsluttes innen utgangen av 2028.

Finnes utlysningen og malene på engelsk? 

Utlysningen vil være på norsk som vil være det språket som er juridisk bindende. Det vil også foreligge en maskinoversatt versjon av utlysningen på engelsk. Søknaden kan sendes på norsk eller engelsk.  

Utlysningen legger vekt på forventede klima- og miljøgevinster gjennom bruk av livsløpsanalyse eller en annen egnet metode/verktøy. Betyr det at prosjektene må inkludere en slik analyse? Eller er det søknaden som skal vise til resultater fra slike analyser? 

Vi ønsker at prosjektet vil bruke livsløpsanalyse eller annet egnet verktøy for å verifisere klima- og miljøgevinster. Selve søknaden bør gjøre rede for hvordan en tenker å bruke LCA eller liknende metoder. Vi forventer resultater av slike analyser gjennom prosjektets gang, men ikke i selve søknaden. Likevel forventes det at man i søknaden kan vise til noen foreløpige analyser, beregninger, estimater, vurderinger som sannsynliggjør de positive klime- og miljøgevinstene som prosjektet har som mål å utløse. Samt eventuelle forutsetninger som må legges til grunn for at dette kan skje. 

Hvor mye av TRL-skalaen må dekkes i prosjektet? 

Det er ingen spesifikke TRL-krav i Grønn plattform. Prosjektene skal dekke hele løpet fra forskning og teknologiutvikling, via testing og verifisering, til implementering, skalering og kommersialisering. Vektingen av de forskjellige elementene kan imidlertid være ulik i de forskjellige prosjektene. Støtteverdige kostnader er de som faller innenfor Art. 25 og kategoriene Industriell forskning (IF) og eksperimentell utvikling (EU). Innovasjon Norge har laget en grensedragning mellom disse kategoriene og TRL-skalaen (1-9). TRL-veileder  

Hvilke aktiviteter kan det søkes støtte til?  

Grønn plattform-prosjekter skal ha en bredde av aktiviteter fra forskning og teknologiutvikling, via testing og verifisering, til implementering, skalering og kommersialisering/industrialisering. Det er bare aktiviteter som faller innenfor Statsstøtteregelverkets artikkel 25 som er støtteverdige.

Kan Grønn plattform dekke kostnader til aktiviteter som omhandler markedsføring og kommersialisering?   

Kostnader til markedsføring og kommersialisering faller utenfor Statsstøtteregelverkets artikkel 25 og må derfor dekkes av partnerne enten i form av egeninnsats (in-kind) eller annen ekstern finansiering.

Kan det søkes om støtte til prosjekter som er i gang? 

Nei. 

Kan det søkes om midler til videreføring av prosjekter som tidligere har fått tildelt midler fra Grønn plattform? 

Nei, dette er for øvrig omtalt i utlysningen.

Hvor høy støttegrad kan prosjektet få? Er det noen maks grense i prosent? 

Hvor høy støttegrad et prosjekt kan få vil variere fra prosjekt til prosjekt, avhengig av partner-sammensetningen, planlagte aktiviteter og fordeling av kostnader på partnere. Maks støtte som kan gis for de ulike typer partnere står i utlysningen. Statsstøtteregelverket åpner for offentlig FoU-støtte til bedrifter. For bedriftene er støttegraden bestemt ut ifra bedriftens størrelse, og type FoU-aktivitet bedriftene skal gjennomføre.

Kan vi søke støtte til investeringer i nye produksjonsanlegg eller til omlegging av eksisterende produksjon?  

Nei, det gis ikke tilskudd til investeringer i produksjonsanlegg.  

Kan det inkluderes utstyr-avskrivningskostnader (hos en bedrift) i et hovedprosjekt som ikke er knyttet til katapult? 

Prosjektets andel av avskrivningskostnader for utstyr og forskningsinfrastruktur som prosjektet er avhengig av å bruke kan avskrives, dersom utstyret eller infrastrukturen er anskaffet for andre midler enn tildelinger fra Forskningsrådet eller annen offentlig prosjektstøtte. Se utstyr i linken for flere detaljer: Budsjettet skal inneholde. 

Kan vi søke støtte fra Enova gjennom denne utlysningen? 

Nei. Enova deltar ikke i Grønn plattform-utlysningen. Prosjekter som ønsker å søke støtte fra Enova kan gjøre det gjennom Enovas ordinære støtteprogrammer. 

Hva er timesatsen for egeninnsats? 

Faktiske kostnader skal legges til grunn ved budsjettering. Utlysningen har veiledning for hva som gjelder for de ulike sektorene. lenke til veiledning 

Er det mal for Letter of Intent (Støttebrev)? 

Nei, det er ingen mal for dette. Det viktigste er at partneren tydelig forklarer hva deres rolle er, hvilke ressurser de vil delta med, hvorfor de ønsker å delta i prosjektet og hva de forventer å få ut av dette. LoI bør signeres av noen med myndighet til å forplikte organisasjonen slik at det ikke blir tvil om forankringen. 

Må andel egenfinansiering og kontantbidrag være på plass fra bedriftene, før søknaden sendes inn? 

Søknaden forplikter ikke bedriftene økonomisk, men det skal legges ved et Intensjonsbrev (LoI) fra hver partner med indikert egeninnsats. Et vedlegg per bedrift er obligatorisk.  

Kan instituttene ta markedspris for sine tjenester når de deltar som samarbeidspartner? 

Nei, de må benytte de timesatsene de har rapportert inn til Forskningsrådet som dekker faktiske kostnader.  

Hvor mange partnere kreves i konsortiet? 

For utlysingen er et konsortium en sammenslutning av minimum tre partnere, hvorav minimum to er bedrifter. Alle partnerne skal inngå faktisk samarbeid med forpliktende avtaler om gjennomføring av prosjektet. I den forbindelse skal prosjektet utarbeide en konsortieavtale. En mal for en slik avtale er utarbeidet av Grønn plattform-teamet.  Mal for Konsortieavtale - Grønn plattform.docx

Må et universitet, høgskole eller forskningsinstitutt være med i et konsortium?  

Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan være partnere, men det er ikke et krav.  

Kan UH-sektoren stå som søker / prosjektansvarlig? 

UH-sektoren kan delta som partner i konsortiet. De kan imidlertid ikke stå som søker (prosjekteier) av prosjektet. 

Kan et konsortium ha med  underleverandører? 

Ja, dersom det er oppgaver av begrenset omfang som skal gjennomføres og som det ikke er naturlig eller hensiktsmessig at en partner utfører. Underleverandører kan ikke ha noen formell rolle i styringen av prosjektet eller bli eier av prosjektresultatene. 

Er det noen føringer eller krav til fordeling av omsøkt beløp mellom de ulike partnerne i prosjektet eller mellom organisasjoner fra ulike sektorer (bedrifter, forskningsinstitutter, osv.)? 

Partnerne i konsortiet bestemmer fritt hvordan de selv fordeler kostnader og finansiering mellom seg, men alle partnere skal ha reelle bidrag og definerte oppgaver. For 2025-utlysningen er det innført noen begrensninger når det gjelder andel kostnader per partner. Utover det er det Statsstøtteregelverket som gjelder og som man må forholde seg til.  

Må prosjektleder være tilknyttet prosjekteier/prosjektansvarlig? 

Nei, prosjektleder kan også komme fra en av de andre partnerne i konsortiet eller leies inn eksternt.  

Hvordan setter vi opp budsjett for en Grønn plattform-søknad? Setter vi opp totalbudsjett eller kun støtten vi søker om? 

Det skal settes opp et totalbudsjett som skal inneholde alle kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet og det må som del av finansieringsplanen spesifiseres hvor stor andel av dette som det søkes om støtte fra Grønn Plattform. De resterende kostnaden må dekkes av egeninnsats og/eller annen ekstern finansiering. 

Kan vi ha med Ph.d.-utdanning i prosjektene? 

Ph.d. stipendiater anbefales ikke siden prosjektene må være gjennomført på tre år. Erfaringer viser at rekrutteringen tar såpass lang tid at den skaper forsinkelser og store utfordringer for fremdriften. Post Doc. passer bedre siden de ofte er to-treårige stillinger. Om man likevel ønsker en Ph.d. så er det en stor fordel om det er identifisert aktuelle kandidater før prosjektstart.  

Det vil ikke gis utsettelser i prosjektperioden grunnet forsinkelser i oppstart eller gjennomføringen av Ph.d.-utdanning. 

Kan NGO-er, offentlige sektor og interesseorganisasjoner delta i prosjekter? Og kan de motta støtte? 

Ja, NGO-er, offentlig sektor, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner kan delta i prosjektene. Hvor stor andel av sine kostnader de kan søke om å få dekket vil stå i utlysningen

Kan enkeltpersonsforetak søke om støtte? 

Nei 

Er det begrensning på hvor mange søknader man kan delta i som partner? 

Nei 

Kan utenlandske aktører delta i prosjekter? Og kan de motta støtte? 

Utenlandske forskningsmiljøer kan delta i prosjektet og få dekket sine prosjektkostnader. Utenlandske bedrifter kan delta i prosjektet, men må dekke kostnadene sine selv. 

Hvem bør være prosjekteier (prosjektansvarlig)?  

Konsortiet bør velge den organisasjonen de selv mener er best egnet til å være prosjekteier, en bedrift eller et forskningsinstitutt.

Er det mulig å bytte ut partnere underveis i prosjektet? 

Ja, så lenge prosjektets mål, aktiviteter  og konsortiets gjennomføringsevne styrkes eller forblir uendret. Dette må det uansett søkes om med en begrunnelse. Hva som skjer internt i konsortiet når en partner trekker seg, blir byttet ut, eller kommer inn bør for øvrig være regulert i konsortieavtalen. 

Hvor tungt etablert i Norge må et selskap være for å ansees som norsk og ikke utenlandsk? 

Bedrifter som skal søke må være registrert i det norske foretaksregisteret (Brønnøysund) og ha økonomisk aktivitet i Norge, i tillegg skal rettighetene ligge i det norske selskapet, og de skal bidra til verdiskaping i Norge. De samme reglene som gjelder om bedriften er partner eller står som prosjektansvarlig og sender inn søknaden på vegne av konsortiet. 

Kan forskningsinstitutter som ikke har grunnfinansiering være partnere i prosjektene? 

 Ja, alle godkjente forskningsorganisasjoner kan være partnere i prosjektene. 

Kan klynger stå som søker (prosjektansvarlig)? 

Nei, klynger kan ikke stå som søker, årsaken er at klyngene ikke utvikler egen IP de ønsker å kommersialisere på. Erfaringsmessig kan gjerne klyngene leies inn som leverandører til konsortiene ifbm. prosjektledelse, fasilitering, kommunikasjon eller markedsføring. 

Kan klynger sender inn skisser? 

Ja, klynger og bransjeforeninger kan også sende inn en skisse på vegne av et konsortium. Men ikke Enkeltmannsforetak.  

Hvem kan søke støtte fra Siva? 

Siva kan kun tildele midler til involvering av eksisterende katapulter. En oversikt over og omtale av hvert av disse finnes på norskkatapult.no  

Kan katapultene være partnere i Grønn plattform-prosjektene? 

Det er ønskelig at katapultene er partnere på linje med øvrige prosjektdeltagere. Der det vurderes som hensiktsmessig kan de også være underleverandører av tjeneste, for eksempel om de har kapasitet og kompetanse, og evt. omfanget av testingen er begrenset. Dette må avtales direkte med det/de aktuelle katapultene. 

Må Katapultene levere partneropplysningsskjema? 

 Nei 

Kan Siva støtte aktiviteter utenfor de fem etablerte katapultområdene? Og hva med provisoriske anlegg (eiendom og produksjons-lokaler) – kan Siva støtte dem? 

I Grønn plattform kan Siva ikke støtte aktiviteter utenfor de fem etablerte katapultområdene.  

Eventuell støtte til provisoriske anlegg kan kun gis dersom anlegget tilgjengeliggjøres gjennom en relevant katapult. For mer informasjon om katapultområdene se norskkatapult.no. For støtte til etablering av eiendom/produksjonslokaler anbefales å ta direkte kontakt med Sivas eiendomsavdeling (utenom Grønn plattform).  

Hvilke kostnader kan dekkes for katapult? 

Katapultenes prosjektkostnader finansieres i henhold til de støtteberettigede kostnader som gjelder under artikkel 25 i Statsstøtteregelverket, dvs. på samme måte som for øvrige prosjektdeltagere.  

Kan katapultene investere i nytt utstyr som er nødvendig til et prosjekt? 

Katapultene kan med støtten fra Siva leie eller kjøpe infrastruktur som er nødvendig for prosjektgjennomføringen. Ta gjerne kontakt med Siva for å avklare slike saker før søknadsfrist. 

Er katapultstøtte knyttet til geografi, dvs. de stedene der katapultene er lokalisert? 

Nei, Norsk katapult er en nasjonal ordning der det bygges en nasjonal infrastruktur for test og verifisering over hele landet. Hvert katapult tilbyr industrinære fasiliteter og industriell kompetanse innen muliggjørende teknologiområder eller sektorer av stor nasjonal betydning. Gjennom dette bidrar katapultene til at forskningsresultater /idéer/konsepter raskere implementeres og tas ut i et marked.

Hvert katapultområde tilbyr sine tjenester til bedrifter over hele landet uavhengig av geografi. Ta gjerne kontakt med Siva for nødvendige avklaringer rundt dette, evt. ta direkte kontakt med en aktuell katapult (se norskkatapult.no).  

Vil søknader som skal benytte en eller flere katapulter være et pluss i vurderingen? 

Det er de beste søknadene, som bidrar til en bred og allsidig portefølje og som tydelig adresserer utlysningens hensikt, som vil rangeres høyt, uavhengig av hvorvidt en eller flere katapulter deltar i prosjektet.