Porteføljeplan for Velferd, kultur og samfunn

Det er klare forskningsbehov som må møtes, dersom porteføljen skal kunne nå samfunns- og brukermålene. Porteføljestyret har fire overordnede temaområder for investeringer i forskning, som til sammen vil gi viktig kunnskap om de samfunnsutfordringene som ble beskrevet i forrige kapittel:

1. Velferdssamfunnets sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske bærekraft
2. Et velfungerende, omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv
3. Ulikhet, utenforskap og inkludering
4. Medier, kultur og mangfold

Som omtalt under utfordringer, vil porteføljen i tillegg trekke inn to gjennomgående temaområder:

• Digitalisering og teknologi
• Klima og miljø

Teknologiutvikling og klima- og miljøutfordringer vil spille vesentlige roller i samfunnsutviklingen framover. Porteføljen skal ikke investere i ren teknologisk forskning eller klima- og miljøforskning, men vektlegger klima, miljø og teknologisom viktige dimensjoner og kontekster for deler av både samfunnsutfordringene og forskningen i porteføljen. Også andre globale dimensjoner – krig og pandemier er våren 2022 nærliggende - vil selvsagt ha store innvirkninger på samfunn og kultur og forskningen om dette.

De overordnede tematiske prioriteringene og gjennomgående dimensjonene rammer inn mer konkrete prioriteringer for forskningen. Prioriteringene griper både inn i hverandre og i samfunnsutfordringene, og forskning om konkrete tematikker kan gi kunnskap som er relevant for flere hovedtemaer og flere utfordringer.

Hovedtema 1: Velferdssamfunnets sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske bærekraft

Porteføljestyret vil prioritere forskning om:

• Velferdsordningenes finansiering, herunder inkludering i arbeidsliv- og marked for ulike grupper, skatt og fordeling. Dette omfatter både offentlig, ideell og privat velferd.
• Legitimitet for, tillit til, og oppslutning om velferdssamfunnets politiske, juridiske og praktiske institusjoner, endringer i disse, samt medienes og offentlighetens rolle i dette.
• Endret befolkningssammensetning og nye familiemønstre. Befolkningen blir mer kulturelt, religiøst og etnisk heterogen, bl.a. gjennom ulike former for migrasjon og at antall eldre øker, det blir flere aleneboende og fødselstallene synker. Aktuelle temaer inkluderer konsekvenser for oppvekst, arbeidsliv, pensjon, velferdsytelser og samfunnsøkonomi – og for velstand, livskvalitet, kultur og sosiale relasjoner.
• Velferdstjenestenes profesjoner, effektivitet, organisering og praksis, og behov for arbeidskraft. Temaer omfatter samhandling mellom helse- og velferdstjenestene på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, deres robusthet og evne til å håndtere nasjonale og internasjonale kriser, samt konsekvenser av slike. Konsekvenser av bruk av velferdsteknologi og annen innovasjon i offentlig sektor.
• Forholdet mellom (lov)rettigheter og det politiske handlingsrommet i velferdssektoren og rettighetene til enkeltindivider og enkeltinstitusjoner i lys av reguleringer.
• Betydningen av det grønne skiftet for velferdssamfunnets organisering og bærekraft, håndtering av energifattigdom.

Hovedtema 2: Et velfungerende, omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv

Porteføljestyret vil prioritere forskning om:

• Kjønnslikestilling og kjønnsdelt arbeidsmarked. Barrierer og muligheter for inkludering av personer med innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og helseutfordringer og andre særlig utsatte grupper i arbeidsliv og -marked. Håndtering av mangfold på arbeidsplassene.
• Lagdelte arbeidsmarkeder og nye tilknytningsformer til arbeidsliv og konsekvensene for norsk arbeidslivsmodell, herunder lønnsdannelse, trepartssamarbeid og kollektiv organisering, sosial og økonomisk likhet/ulikhet, arbeidslivskriminalitet og rettslige reguleringer og handlingsrom. Muligheter og utfordringer i sirkulasjons- og plattformøkonomien. Arbeidsinnvandring.
• Arbeidsliv og arbeidsmarkedets virkemåte generelt, herunder arbeidsmiljø og hva som fremmer arbeidshelse og som får folk til å stå lenger i arbeid før pensjonering, jf. demografiske endringer, inkluderings-, ekskluderings- og utstøtningsprosesser i arbeidsliv og -marked.
• Teknologisk og miljømessig omstilling av næringer, bedrifter, tjenester og ansattes kompetanse. Virkninger av digitalisering, automatisering og robotisering. Nye former for tilknytning til arbeidsliv og -marked og konsekvenser for arbeidsmiljø, kompetansekrav, livslang læring og levekår. Endrede økonomiske og teknologiske rammebetingelser for medie- og kulturproduksjon og for konsum.
• Grønt skifte i arbeids- og næringsliv: Virksomheters omstillingsevne og strategier for å nå bærekraftmålene. Konsekvenser for arbeidsliv og -marked, ulikhet og velferdsstatens økonomiske bærekraft.

Hovedtema 3: Ulikhet, utenforskap og inkludering

Porteføljestyret vil prioritere forskning om:

• Ulike former for sosial og økonomisk ulikhet, lagdeling og utenforskap, omfang, årsaker og konsekvenser. Aktuelle temaer inkluderer metoder for måling av ulikhet og fattigdom og av tiltak som virker – og ikke virker, samt studier av målgruppenes erfaringer.
• Likestilling og ikke-diskriminering på ulike samfunnsområder.
• Barn og unges oppvekstvilkår. Familie og fertilitet. Barnefattigdom, sosial ekskludering og annet utenforskap og et tilsynelatende økende sammenfall mellom dette og innvandrerbakgrunn. Barns hverdagsliv, deltakelse i sivilsamfunn, demokratisk medvirkning og kultur- og mediebruk. Barn i urfolks- og minoritetsgruppers mulighet til å bevare egen identitet og kultur og samtidig delta i det øvrige samfunnet.
• Forebygging og bekjempelse av vold, overgrep og annen kriminalitet. Betydningen av digitale medier og teknologisk utvikling.
• Ulike befolkningsgruppers (som urfolk, nasjonale og andre minoriteter, flyktninger, personer med funksjonsnedsettelser o.a.) deltakelse i arbeidsliv, kultur, sivilsamfunn, politikk, offentlighet, frivillighet og mediebruk.
• Forutsetninger og tiltak for en vellykket integrering i samfunnet – for ulike grupper med ulike forutsetninger og ulike interesser på ulike samfunnsarenaer.
• Koblinger mellom innvandringsregulering og nasjonal integreringspolitikk og konsekvenser av dette, samt forholdet mellom jus og politikk på migrasjons- og integreringsfeltet.
• Økonomiske, politiske, juridiske sosiale og kulturelle dimensjoner ved samfunnsmessig inkludering og ekskludering og generell deltakelse.
• Nye sosiale og kulturelle skiller, deltakelse og utenforskap grunnet digitalisering, teknologi, og medie- og kulturbruk: Betydningen av alder, kompetanse, helse, geografi, språk og økonomi.
• Miljøforringelser og det grønne skiftets betydning for ulikhet og inkludering. Fordelingseffekter av klima- og miljøpolitikk. Ulikhet som barriere for klimapolitisk endring.

Hovedtema 4: Medier, kultur og mangfold

Porteføljestyret vil prioritere forskning om:

• Individ-, gruppe- og fellesverdier: Det kulturelt og religiøst mangfoldige samfunnet, polarisering, segregering og utenforskap. Temaet omfatter også kulturlivets, kunstens og medienes rolle i dette og andre tematikker knyttet til samfunnets sammenhengskraft.
• Betydningen og forståelsen av mangfold, herunder urfolk og minoriteter, i kunst- og kulturliv og mediesektoren, både på produsent- og konsumentsiden.
• Konsekvenser av ny teknologi for utviklingen av en bredt informert og kritisk offentlighet. Aktuelle temaer kan inkludere studier av reguleringer av mediemarked og offentlighet i en mer globalisert medievirkelighet, konsekvenser av økonomiske rammer, digitalisering og ny medieteknologi for en bærekraftig mediebransje og kultursektor, men også for hverdagsliv, samhandling og sosiale relasjoner.
• Mediers rolle i politikk og offentlighet: Dette handler om politiske, geografiske, sosiale og kulturelle skiller, tillit og legitimitet. Framveksten av nye, digitale skiller og deltakelse i offentlig debatt og kultur, i tillegg til utfordringer knyttet til medier og demokratiets forutsetninger, makt og kontroll.
• Endringer i individers, gruppers og samfunns kultur og verdisett, holdninger og atferd knyttet til klimaendringer og -tilpasning og andre miljøutfordringer, sosiale og andre skiller i dette. Forholdet mellom kultur og natur.

Under disse temaområdene vil ytterligere, konkrete prioriteringer kunne spesifiseres i porteføljestyrets treårige investeringsplaner og i utlysningene av forskningsmidler.

Relevans for norske samfunnsforhold

Forskningen omhandler primært forhold i eller med relevans for Norge, eller der norske forhold er en del av internasjonalt komparative studier. Samtidig spiller internasjonale forhold sterkt inn på norsk samfunn og kultur, politikk og økonomi – eksempelvis overnasjonale avtaler, oljepris, migrasjon, globale medier og epidemier. Forskning som finansieres internasjonalt vil kunne bidra til å se norske tiltak, løsninger og strukturer opp mot internasjonale forhold.