Forventede samfunnseffekter (impact)
Samfunnseffekter omhandler langsiktige endringer på samfunnsnivå som følge av innsatsen og dens resultater og virkninger. Mange andre faktorer spiller inn, som markedsmessige, finansielle, politiske og geopolitiske forhold. Jo lenger ut i effektkjeden en beveger seg, jo flere faktorer er det som har virket inn. Samfunnseffektene er videre knyttet til system- og makronivå, eksempelvis til miljømessige forhold eller til forskningssystemet, næringsliv, offentlig sektor, befolkningen som helhet eller befolkningsgrupper. Det ligger derfor i sakens natur at samfunnseffekter ikke kan knyttes opp mot konkrete forskningsprosjekter, som regel heller ikke mot knipper av slike.
En faglig og metodisk bred forskningsinnsats skal gi kunnskap om hvordan møte, forstå og håndtere samfunnsutfordringene slik at vi som samfunn og individer kan nå samfunnsmålene for porteføljen:
- Norge har et bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolkningssammensetning
- Det er aktivt medborgerskap, bred og inkluderende offentlighet og høy tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner i Norge
- Det norske samfunnet er mangfoldig, likestilt og med begrenset ulikhet og utenforskap
- I Norge er arbeidsmarkedet velfungerende og arbeidslivet omstillingsdyktig og inkluderende
Kunnskap og kompetanse
I sum utgjør et solid og bredt kunnskapsgrunnlag om mønstre og utviklingstrekk på disse områdene en slags samfunnets kunnskapsmessige beredskap i møte med dagens og morgendagens utfordringer. En svært viktig effekt av forskningen er derfor at denne beredskapen er sikret og utviklet. En like sentral effekt – og delvis en følge av den første – vil være at sektorer og tjenester, endringer i lover og reguleringer, tiltak og praksiser på porteføljens områder i større grad er kunnskapsbaserte og implementerer og anvender forskningsresultater i sin virksomhet. Dette for å kunne håndtere og løse samfunnsutfordringene på området.
En siste viktig effekt – som også kan sees på som en forutsetning for forskningens anvendelse og implementering – er at universiteter, høgskoler og institutter gjennom forskningsbasert utdanning sikrer nok kandidater med god og relevant kompetanse som dekker samfunnsmessige behov, både til offentlig og privat sektor. Dette kan i stor grad understøttes av statistikk og tall.
Kritisk potensial
At også utfordringsdrevet og anvendt forskning skal være uavhengig og ha et kritisk potensial er både en forutsetning for og en videre effekt av forskningen. Med kritisk forskning i hele verdikjeden, fra grunnleggende til anvendt og innovasjonsforskning, kan man ligge i forkant, stille nye spørsmål og åpne for det som kan bli relevant. Det gjør samfunnet rustet til å respondere og raskt finne løsninger på hendelser som plutselig oppstår. At vi har en bred kunnskapsbase, samt kompetente forskere og godt utdannede kandidater, er lett å ta for gitt, men det forutsetter at samfunnet kontinuerlig investerer også i forskning som ikke umiddelbart ser ut til å ha en snever nytteverdi.
Hvordan måle forventede samfunnseffekter?
Effekter er virkninger på samfunnsnivå som gjør at vi har nådd/når de samfunnsmålene som porteføljestyret har definert for innsatsen. I enda større grad enn med virkninger viser effektene seg lenge etter prosjektslutt, og det er et utall andre faktorer som kan spille inn: Hva skyldes egentlig et mer inkluderende arbeidsliv i 2028 enn i 2021, og har vi målt riktig? Likevel, det er viktig å forsøke å identifisere forskningens effekter. Dette vil kunne øke forståelsen av viktigheten av forskning og legitimiteten til et kunnskapsbasert ordskifte og praksis.
Samfunnseffekter kan for eksempel indikeres gjennom forskningsbaserte evalueringer og kunnskapsoppsummeringer. I tillegg vil Impact-beskrivelser fra prosjektenes sluttrapporter, og sentrale forskeres og forskningsmiljøers deltakelse i utvikling av politikk, forvaltning og sektorer/bransjer kunne gi en viss indikasjon også på forskningens samfunnseffekter (eksempelvis i NOU'er, regjeringsoppnevnte utvalg), ikke bare på dens virkninger. Her kan man undersøke forskningens faktiske gjennomslag i samfunnet, dens anvendelse i sektorene og tjenestene, synlighet i lover, politiske tiltak og virkemidler, og i det offentlige ordskiftet. Det finnes ikke statistiske mål som enkelt kan hentes ut for å dokumentere eventuelle samfunnseffekter, det må gjøres egne, omfattende arbeider av både kvalitativ og kvantitativ art.
