Tematiske prioriteringer
For å nå samfunnsmålene har porteføljen for Velferd, kultur og samfunn fire overordnede tematiske prioriteringer for investering i forskning, beskrevet i porteføljeplanen:
- Velferdssamfunnets sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske bærekraft
- Et velfungerende, omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv
- Ulikhet, utenforskap og inkludering
- Medier, kultur og mangfold
Temaene griper inn i hverandre og de fleste prosjektene som Forskningsrådet investerer i på områdene vil ha problemstillinger og gi kunnskap som er relevant på tvers av prioriteringene.
Porteføljeplanen trekker i tillegg inn Digitalisering og teknologi og Klima og miljø som to gjennomgående temaområder.
1. Velferdssamfunnets politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske bærekraft
Den tematiske prioriteringen av velferdssamfunnets bærekraft favner bredden av velferdsforskning, herunder velferdsordningenes finansiering, legitimitet og tillit, endret befolkningssammensetning og familiemønstre, velferdstjenester og forvaltning, enkeltinstitusjoner og lov og rett, og konsekvenser av samfunnsendringer. Temaområdet har viktige koblinger til porteføljens andre tematiske prioriteringer, herunder arbeids- og samfunnsdeltakelse, inkludering og integrering, ulikhet, oppvekstsvilkår, betydningen av mangfold, og endringer i verdisett, holdninger og atferd.
Forskningsrådets statistikk for velferdsforskning inkluderer forskning om levekår og befolkningsutvikling, velferdssamfunnets tjenester og organisering, inntektssikring og velferdssamfunnets kulturelle basis, bærekraft og oppslutning. Området inkluderer også migrasjon, innvandring og integrering, og familie og oppvekst, som omtales under hovedtema 3: Ulikhet, utenforskap og inkludering. Samlet har velferdsforskningen hatt en jevn økning de siste årene og Forskningsrådets investeringer lå i 2022 på 338 mill. kr, en økning på 28 % fra 2021.
Det klart største forskningstemaet innenfor velferdsforskning er levekår og befolkningsutvikling, som knyttes til viktige tverrgående dimensjoner som inkludering, ulikhet og demografiske endringer. I 2022 var Forskningsrådets samlede innsats på området 157 mill. kr og 99 prosjekter. Det er en budsjettmessig økning på 25 % fra 2021. Det er flere andre porteføljestyrer som bidrar inn, som Humaniora og samfunnsvitenskap og Helse, samt tre sentre for fremragende forskning (SFF). Et stort bidrag kommer fra et infrastrukturprosjekt for historisk befolkningsregister. Porteføljen finansierer selv noe forskning på aldrende befolkning og pensjon, og fertilitet. I tillegg inkluderer denne delen av porteføljen flere prosjekter med problemstillinger om levekår for barn, unge og familier.
Det nest største temafeltet er forskning på velferdssamfunnets tjenester og organisering: Forskningsrådet investerte 114 mill. kr i 2022, fordelt på 119 prosjekter. Det er en budsjettmessig økning på 13 % fra 2021. Områdets størrelse er ikke overraskende, da forskning på velferdstjenester, herunder bl.a. barnevern, og arbeidsrettede og sosiale tjenester, også er prioritering i porteføljeplanen for Helse. Forskningsrådets sektoranalyse for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2022) gjennomgikk bl.a. arbeids- og velferdstjenestene, spesifikt tjenester for arbeidsinkludering, sosiale tjenester og velferdsordninger for inntektssikring. Forskning på arbeids- og velferdstjenestene skiller seg ut ved at sektoren selv eier en stor andel av prosjektene gjennom relativt mange offentlig sektor ph.d. Budsjettmessig er det universitetene som mottar mest midler. Videre er arbeids- og velferdssektoren aktiv samarbeidspartner. En klar tendens i prosjekter om primært arbeids- og velferdstjenester er at forskningen i stor grad omhandler de arbeidsrettede tjenestene og samhandlingstiltak (som Individuell jobbstøtte/IPS), og samhandling mellom bredden av tjenestetilbud for arbeidsinkludering. Spørsmål om arbeids- og velferdstjenestene vil også inngå i én av flere problemstillinger, i prosjekter om for eksempel arbeidsmarked, integrering, familie, og digitalisering av offentlig sektor. Tjenesteforskningen innenfor arbeidsinkludering har hatt en positiv utvikling og kvaliteten på prosjektene vurderes å være god (basert på fageksperters vurdering av søknadene). Det er et område med relativt høy rekruttering på ph.d.-nivå, bl.a. på grunn av stor andel offentlig sektor ph.d.. Miljøene har høy grad av nasjonalt samarbeid, men samarbeider i mindre grad internasjonalt. Det er en bred bruk av virkemidler på området og når hensiktsmessig samfinansierer porteføljestyrene for Velferd, kultur og samfunn og Helse utlysninger. Relevant for tjenesteområdet er koblingen mellom forskning, praksis og utdanningene. Økt bruk av samarbeidsprosjekter, hvor forskningsmiljøene skal samarbeide med praksisfeltet, har bidratt til flere prosjekter som kobler forskning og praksis. Det er imidlertid få prosjekter som kobler på utdanningene, utover sosialt arbeid. Det er videre potensial for flere prosjekter som setter søkelys på lokal variasjon i tjenestetilbud og forvaltning, lovverk og tjenestemottakeres rettigheter. Høsten 2023 vil det foreligge en kunnskapsoversikt om forskning på arbeids- og velferdstjenestene, som vil beskrive og vurdere nasjonal forskningsinnsats når det kommer til bl.a. tematisk profil, utvikling, metodebruk, publiseringskanaler og internasjonalt samarbeid. Funnene fra kunnskapsoversikten vil inkluderes i porteføljeanalysen for 2024.
Porteføljeplanens tematiske prioritering av forskning om velferdstjenester omfatter også tiltak og tjenester for barn, unge og familier. Dette feltet har lavere grad av finansiering sammenlignet med tjenesteområdene for inntektssikring og arbeidsinkludering – dette reflekteres i antall prosjekter. Området er blitt prioritert i utlysning av samarbeidsprosjekter, men det er få søkere og få søknader som har høy nok kvalitet til å motta midler. Barnevernsforskning er allikevel et av de større temaene innenfor forskning på familie og oppvekst (se omtale under 3. Ulikhet, utenforskap og inkludering). Forskning på familievern er i svært liten grad representert i Forskningsrådets samlede portefølje.
De minste forskningsområdene innenfor velferdsforskningen er inntektssikring (26 mill. kr i 2022) og velferdssamfunnets kulturelle basis, bærekraft og oppslutning (35 mill. kr i 2022). Det er få prosjekter som primært studerer inntektssikring, utover et par prosjekter om pensjonssystemet, men relaterte problemstillinger vil være inkludert i prosjekter om bl.a. arbeidsmarkedet, omsorgsansvar og integrering. Profilen er lignende for velferdssamfunnets kulturelle basis, bærekraft og oppslutning. Dette er ofte problemstillinger i større prosjekter om for eksempel integrering og ulikhet. Også spørsmål om tillit til velferdsstatsordninger og samfunnsinstitusjoner er primært å finne i integreringsprosjekter.
Det er innenfor porteføljeplanens første hovedtema, Velferdssamfunnets sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske bærekraft, flere tema som i mindre grad er representert i dagens portefølje. Dette kan være resultat av få søknader, søknader som ikke når opp i konkurransen, eller at utlysninger ikke har prioritert temaene. På grunn av bl.a. porteføljehensyn og økonomisk handlingsrom er det i perioden 2021-2023 lyst ut prioriterte temaområder fremfor bredden av porteføljeplanen. Det er kanskje spesielt den brede velferdsforskningen som ikke har vært prioritert i de siste årenes (2021-2023) utlysninger. I porteføljen er det mindre innslag av forskning om legitimitet og tillit til velferdssamfunnets institusjoner, nevnte kobling mellom velferdstjenestene og utdanningene, betydningen av det grønne skiftet for velferdssamfunnets organisering og bærekraft, og forholdet mellom lov, forvaltning og rettigheter. Når det gjelder lovverk og forvaltning ble det som nevnt finansiert to EØS-sentre i 2022, i samarbeid med porteføljen for Demokrati, styring og fornyelse. Etter "NAV-skandalen" ble det konkludert med mangelfull integrering av EØS-retten innenfor forvaltningsrettslige områder, og at juridisk forskning og undervisning i større grad må ta inn over seg at EØS-rett er en integrert del av andre rettsområder.
2. Et velfungerende, omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv
Porteføljeplanens prioritering av arbeidslivsforskning favner bredden av forskning om arbeidsliv og arbeidsmarked, herunder inkluderings- og ekskluderingsprosesser, likestilling, norsk arbeidslivmodell, sammenhengen mellom arbeid og helse, arbeidsmiljø og arbeidshelse, og utfordringer relatert til demografiske endringer og omstillinger. Spesielt Velferdssamfunnets bærekraft og Ulikhet, utenforskap og inkludering er tilgrensede tematiske hovedprioriteringer, hvor porteføljestyret finansierer tverrgående forskning om bl.a. velferdstjenestenes effektivitet, individers rettigheter, sosial og økonomisk ulikhet og deltakelse og integrering. Samlet har arbeidsforskningen hatt en jevn økning de siste årene og Forskningsrådet hadde i 2022 en samlet innsats på 230 mill. kr, en 23 % økning fra 2021.
Forskningsrådets samlede finansiering av arbeidslivsforskning har hatt en jevn økning de siste årene og det er spesielt investert i forskningsprosjekter om arbeidsinkludering og -ekskludering av unge, innvandrere og flyktninger, og personer med funksjonsnedsettelser. Tiltaksforskningen på området er styrket gjennom blant annet økt bruk av samarbeidsprosjekter, ref. omtale av forskning på arbeids- og velferdstjenestene over. Forskningsrådets sektoranalyse for AID viste at også arbeidsmiljø og arbeidshelse er styrket de siste årene, primært med bidrag fra porteføljene for Velferd, kultur og samfunn og Energi, men også Helse. Porteføljestyret for Energi har ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Porteføljestyret for Helse finansierer relevant forskning for helse- og omsorgssektoren - for eksempel er helse- og omsorgssektoren setting for samtlige prosjekter om arbeidstid. Om lag en femtedel av Forskningsrådets prosjekter om arbeidsmiljø og arbeidshelse lot seg plassere innenfor kategorien organisatorisk arbeidsmiljø, hvor de fleste prosjektene omhandler arbeidstidsordninger og fjernarbeid. Nesten like mange prosjekter finner vi innenfor arbeidshelse, og sammenhengen mellom arbeidstakeres fysiske helse og arbeidsmiljøet – her finner vi forskning om helserisiko og helsekonsekvenser av ulike former for fysisk eksponering. Om lag en femtedel av prosjektene omhandler sikkerhet i primært petroleumssektoren, men vi finner også prosjekter om bygg- og anleggsbransjen. Det er et mindre innslag av prosjekter om psykososiale arbeidsforhold – flere av disse prosjektene har i tillegg små økonomiske rammer og utgjør en liten andel av investeringer i forskning om arbeidsmiljø og arbeidshelse. Prosjektene om arbeidsmiljø og arbeidshelse vurderes å ha høy kvalitet, høy grad av nasjonalt samarbeid, og god rekruttering på ph.d.-nivå. Som resultat av bred virkemiddelbruk er prosjektene fordelt på flere sektorer – de største er institutt og universitet og høgskole, men vi finner også flere prosjekter hos helseforetak, næringsliv og offentlig sektor. Næringslivet er godt representert som samarbeidspartner. Høsten 2023 vil det foreligge en kunnskapsoversikt om forskning på arbeidsmiljø og arbeidshelse, som vil beskrive og vurdere nasjonal forskningsinnsats når det kommer til bl.a. tematisk profil, utvikling, metodebruk, publiseringskanaler og internasjonalt samarbeid. Funnene fra kunnskapsoversikten vil inkluderes i porteføljeanalysen for 2024.
Sektoranalysen viste at arbeidsmarkedsforskningen i overveiende grad finansieres av Velferd, kultur og samfunn. Mange av prosjektene studerer ulike virkninger og arbeidsmarkedsutfall av teknologi og globalisering, herunder polarisering, ulikhet, vridninger i etterspørsel etter arbeidskraft, konsekvenser for ulike aktører, utenlandsk arbeidskraft og ulike former for arbeidsmobilitet. Arbeidsmarkedsforskerne har også vært aktive under og etter covid, med flere prosjekter om konsekvenser av pandemien. Det er et beskjedent innslag av forskning om blant annet kollektive forhandlinger, ulike tilknytningsformer, arbeidsmarkedskonsekvenser av en grønn omstilling og arbeidslivskriminalitet. Arbeidsmarkedsforskningen vurderes å ha høy kvalitet og høy grad av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Området har lavere grad av rekruttering sammenlignet med andre temaområder.
Innenfor porteføljeplanens andre hovedtema, Et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv, er det flere temaer som i mindre grad er representert i Forskningsrådets samlede portefølje. Det er få søknader om eldre arbeidstakere og pensjon, inkludert pensjonssystemet, på tross av at dette har vært prioritert i utlysninger. Tross en større andel arbeidsinkluderingsprosjekter med innvandrere som populasjon er det få prosjekter som ser på håndtering av mangfold på arbeidsplassen. Videre er det få prosjekter om nye tilknytningsformer, kollektive forhandlinger og trepartssamarbeid, sammenhengen mellom utdanning, arbeid og kompetanse, og konsekvenser av klimaomstilling. Sistnevnte tematikk ble prioritert i utlysning av forskerprosjekter i 2023.
3. Ulikhet, utenforskap og inkludering
Porteføljeplanens tredje tematiske prioritering er svært bred og et tverrgående tema. Majoriteten av all forskningen – enten vi snakker velferds-, arbeids- eller kulturforskning – som finansieres av porteføljestyret bidrar på ulike vis til dette temaområdet. Ulikhet, utenforskap og inkludering er videre tverrgående dimensjoner i Forskningsrådet, og en vil finne forskning med relevante perspektiver for norske forhold i porteføljene for Helse, Demokrati, styring og fornyelse, Utdanning og kompetanse, Samisk og Klima og polar. Porteføljen prioriterer forskning om bl.a. sosial og økonomisk ulikhet, utenforskap, integrering og deltakelse i samfunnet, likestilling og ikke-diskriminering, oppvekstsvilkår og familie, og forebygging og bekjempelse av vold, overgrep og annen kriminalitet.
På grunn av teamets bredde er det utfordringer knyttet til å angi omfanget av pågående forskning. Både profilen og finansieringen må ses i sammenheng med porteføljens andre prioriterte temaområder, som forskning om oppslutning om velferdsstaten, endringer i befolkningssammensetning og inkludering i arbeidsliv. Porteføljestyret finansierer for eksempel forskning på ulikhet både som primær problemstilling eller viktig årsaks- eller utfallsvariabel i prosjekter om bl.a. arbeidsliv og arbeidsmarked, integrering og levekår.
Integreringsforskning, inkludert forskning på innvandring og deler av migrasjonsforskningen, er ofte sektorovergripende og spenner over forskning på blant annet velferd, arbeidsinkludering og kultur. Det er flest prosjekter finansiert av porteføljen for Velferd, kultur og samfunn, men det er også flere prosjekter i porteføljen for Humaniora og samfunnsvitenskap. I 2022 mottok forskningsmiljøer på området 101 mill. kr fra Forskningsrådet, en økning på 33 % fra 2021. På tross av at forskning om integrering ikke prioriteres særskilt i Forskningsrådets utlysninger mottas det en god del søknader på dette og relaterte felter. Tematisk spenner integreringsforskningen i Forskningsrådet bredt, et av de større områdene er arbeidslivsrelaterte temaer. Andre temaer inkluderer betingelser for sosial sammenhengskraft, tillit til velferdssamfunnet, segregering, barn og unge, og religion og kultur. Velferd og levekår, og diskriminering og bredere spørsmål om utenforskap, har relativt få finansierte prosjekter. Velferdstematikk og utenforskap er imidlertid ofte kontekst eller bi-tema i mange prosjekter om inkludering av personer med innvandrerbakgrunn på ulike samfunnsarenaer. Det er lite forskning på diskriminering, selv om etnisk diskriminering kan inngå i enkelte arbeidslivsprosjekter. En kunne også forventet flere prosjekter som handler om velferd, herunder ytelser og ordninger, og velferdsstaten i relasjon til integrering, selv om slike forekommer. Kun to prosjekter har helse som sentralt omdreiningspunkt, og da delvis knyttet til helsepersonell med innvandrerbakgrunn. Sektoranalysen fant at integreringsprosjektene har høy kvalitet, miljøene samarbeider godt nasjonalt, og har god rekruttering med økende antall stipendiater f.o.m. 2019. Det er noe mer humaniora i integreringsforskningen, enn i annen velferds- og arbeidslivsforskning. Som i resten av porteføljen kunne også her rettsvitenskapelige perspektiver med fordel ha vært trukket inn. Det er fremdeles et potensial for flere prosjekter som studerer tiltak for integrering.
Forskning om familie og oppvekst er tematisk bredt og sektorovergripende, og inkluderer også forskning på ulike tjenester. Som nevnt er forskning på barnevern er et av de største deltemaene, og et felles ansvar mellom porteføljene for Velferd, kultur og samfunn og Helse. I 2022 investerte Forskningsrådet ca. 152 mill. kr i forskning om familie og oppvekst, 28 % mer enn i 2021. Økningen kan forklares ved endring i intern kategorisering av prosjektene, men det er også en sektorovergripende tematikk som flere porteføljer bidrar til - med økt fokus på grunn av bl.a. covid-pandemien.
Innenfor porteføljeplanens tredje hovedområde, Ulikhet, utenforskap og inkludering, er det flere temaer som i mindre grad er representert i Forskningsrådets portefølje. Utover områder allerede nevnt inkluderer dette metoder for måling av ulikhet og fattigdom, barn i urfolks- og minoritetsgruppers mulighet til å bevare egen identitet og kultur, kriminalitetsforebygging, fattigdom, koblinger mellom innvandringsregulering og nasjonal integreringspolitikk, samt sammenheng mellom jus og politikk på migrasjons- og integreringsfeltet, deltakelse og utenforskap grunnet digitalisering, og klimaomstillingens betydning for ulikhet og inkludering.
4. Medier, kultur og mangfold
Den fjerde tematiske prioriteringen, Medier, kultur og mangfold, vil i likhet med de tre øvrige hovedtemaene ha tverrgående perspektiver både i porteføljeplanen og på tvers i Forskningsrådet. Velferd, kultur og samfunn prioriterer blant annet forskning om individ-, gruppe- og fellesverdier, betydningen og forståelsen av mangfold, konsekvenser av ny teknologi for utviklingen av en bredt informert og kritisk offentlighet, mediers rolle i politikk og offentlighet, og endringer i individers, gruppers og samfunns kultur og verdisett.
Også her fører den tematiske bredden og den tverrgående profilen til at det er utfordrende å angi omfanget på den pågående forskningen. Profil og finansiering må ses i sammenheng med porteføljens andre temaområder. Dette er også et område med store bidrag fra andre porteføljer, og sammenlignet med de øvrige tematiske prioriteringene utgjør porteføljestyrets innsats en betydelig mindre andel av Forskningsrådets samlede innsats. Spesielt er porteføljen for Humaniora og samfunnsvitenskap en stor finansiør av kulturforskning. I 2022 finansierte Forskningsrådet kulturforskning med 379 mill. kr, 19 % mer enn i 2021. Velferd, kultur og samfunn finansierte 19 % av dette. Tross en betraktelig lavere andel av finansieringen reflekterer porteføljestyrets investeringer områdets tematiske bredde. Prosjektene belyser blant annet samfunnets kulturelle grunnlag, kultur i bred forstand, språk og mangfold, kunst og kultur, forholdet mellom kultur og natur, og vitenskap og samfunn. I tillegg er noen prosjekter rettet inn mot medier og mediesektor, kultursektor, kulturpolitikk m.m. Nasjonalt styrkes feltet ytterligere med en større økning i både prosjekter og bevilgninger gjennom EU. EU-porteføljen er mer enn doblet siden 2016 og utgjorde 57 mill. kr i 2021.
Økningen i innsats fra 2021 til 2022 gjenspeiles også i porteføljens deltema under kultur. I 2022 investerte Forskningsrådet ca. 110 mill. kr i forskning om kultur og natur, 27 % mer enn i 2021, Innsatsen for forskning om kultur, språk og mangfold var 106 mill. kr, 23 % mer enn i 2021. Særlig porteføljen for Humaniora og samfunnsvitenskap finansierer mye språkforskning, som i varierende grad er relevant for porteføljens egne tematiske prioriteringer. Dette er også – om enn i ulik grad – tilfelle for andre deltematikker innenfor det brede området for medier, kultur og mangfold.
I 2022 investerte Forskningsrådet ca. 96 mill. kr i forskning om samfunnets kulturelle grunnlag, 5 % mer enn i 2021. Det var en %vis langt større økning i forskningen om kunst og kultur, hvor innsatsen i 2022 var vel 49 mill. kr, 61 % mer enn i 2021. I det siste delområdet, vitenskap og samfunn, investerte Forskningsrådet ca. 41 mill. kr i 2022, 18 % mer enn i 2021.
Når det gjelder forskning på medier og kommunikasjon bidro Forskningsrådet med 93 mill. kr til 69 prosjekter i 2022, dette er en budsjettmessig økning på 26 % fra 2021. Porteføljestyrets prioriteringer på området er digitalisering, økonomiske endringstrekk og mediepolitikk. Investeringene har gitt kunnskap om brukeraspektene ved media, om tilgang til informasjon, ytringsfrihet, demokratisk offentlighet, "fake news" og samfunnsdeltakelse. Problemstillinger om økonomiske endringstrekk i mediebransjen og mediepolitikk har vært svakere dekket. Dette har blitt løftet frem i tidligere utlysninger, og det ble da satt i gang noe forskning på områdene. Investeringene på mediefeltet, spesielt forskning om sektor og bransje er lave, ikke minst sett i forhold til dagens utfordringsbilde og kunnskapsbehov. Det trengs fortsatt forskning om mediepolitikk og utfordringer rundt digitalisering og andre rammebetingelser i mediefeltet.
I innsatsen for forskning om medier, kultur og mangfold er det kanskje særlig forskning om diskriminering og likestilling bredt forstått som er underrepresentert, samt forskning om de store økonomiske og teknologiske utfordringene for medier og mediesektor. Blant annet den rivende utviklingen av maskinlæring og kunstig intelligens gir store utfordringer, også når det gjelder medienes rolle som viktig samfunnsaktør i en demokratisk offentlighet og som et helt sentralt element i folks dagligliv – jf. debattene om barns skjermbruk og sosiale mediers innvirkning på alt fra politikk til mobbing. En bredere forskning om kulturliv, -sektor og -politikk er også dårlig representert i porteføljen, og også her er kunstig intelligens og langsiktige konsekvenser av koronapandemien – for eksempel varig(?) endrede publikumsvaner og spørsmål om autentisitet eksempler på utfordringer sektorene på området må håndtere.
Gjennomgående temaområder: Digitalisering og teknologi og Klima og miljø
Porteføljen skal ikke investere i ren teknologisk forskning eller klima- og miljøforskning, men vektlegger klima, miljø og teknologi som viktige dimensjoner og kontekster for deler av både samfunnsutfordringene og forskningen i porteføljen. Når det gjelder koblinger mellom klima og miljø og porteføljens tematiske prioriteringer kan denne typen perspektiver p.t. ikke vurderes som godt representert i pågående prosjekter. Porteføljestyret lyste imidlertid ut midler til forskning om klimaomstillingens konsekvenser for arbeidsliv i 2023.
Når det gjelder digitalisering vil en finne prosjekter som studerer digitalisering i et makroperspektiv, for eksempel som en omstilling i arbeidsmarkedet, noe koblet til arbeidsplass, digitalisering av velferdstjenester, og digitalisering i barns hverdag. Forskningsinnsatsen mot teknologi og digitalisering kan med fordel styrkes på tvers av porteføljens samfunnsområder og -utfordringer. Dette gjelder kanskje spesielt for utviklingen og konsekvensene av kunstig intelligens og maskinlæring, med store kunnskapsbehov for velferdssamfunnet og offentlig sektor, arbeidsliv og arbeidsmarked, kultur og media.
