Strukturelle prioriteringer
For å nå samfunnsmålene har porteføljen for Velferd, kultur og samfunn flere strukturelle prioriteringer for investering i forskning. Disse inkluderer variert virkemiddelbruk, kjønns- og mangfoldsdimensjoner i forskningen, åpen forskning og internasjonalt samarbeid. Når det gjelder åpen forskning følger porteføljestyret Forskningsrådets praksis på alle relevante områder for porteføljen. Dette inkluderer faglig vurdering av i hvilken grad søkere planlegger for at riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektene.
Variert virkemiddelbruk
Porteføljestyret benytter ulike virkemidler for å legge til rette for ulike typer kunnskapsproduksjon av høy kvalitet - fra grunnleggende forskning via handlingsrettet og anvendt forskning, til forskning med brukerinvolvering og tett kobling til praksisfelt, innovasjon og implementering. Det er også behov for å sikre relevant infrastruktur og større tverrfaglige satsinger innenfor porteføljens områder. Porteføljestyret finansierer p.t. ingen egne infrastrukturprosjekter, men Infrastruktur-ordningen finansierer bl.a. nevnte prosjekt for historisk befolkningsregister. Forskningsrådet, på vegne av Norge, er i tillegg medlem i flere relevante internasjonale infrastrukturer, som European Social Survey (ESS). Porteføljestyret vil videre prioritere finansiering av forskermobilitet og samarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Porteføljen vil også være åpen for å støtte kunnskapsoppsummeringer og andre tiltak som vil styrke kommunikasjonen og samarbeidet mellom forskere, brukere og allmennheten. Som nevnt i Tema-kapitelet vil to kunnskapsoppsummeringer ferdigstilles i løpet av høsten 2023, om henholdsvis arbeids- og velferdstjenestene (samfinansiert med Helse-porteføljen) og arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Porteføljen er i hovedsak finansiert av sektorpolitiske midler og kunnskapsproduksjonen preges av handlingsrettet og anvendt forskning. I 2022 var 69 % av porteføljestyrets egne investeringer anvendt forskning. SAMKUL skiller seg her ut ved at prosjektene kategoriseres hovedsakelig som grunnleggende forskning, men de fleste prosjektene er en blanding – et begrep som ofte er blitt brukt er strategisk grunnforskning, da forskningen her skal være utfordringsdrevet. I 2022 var 30 % av porteføljestyrets egne investeringer definert som grunnleggende forskning. I Forskningsrådets samlede innsats på porteføljens ansvarsområder er fordelingen mellom grunnleggende forskning og anvendt forskning tilnærmet lik. Dette er ikke unaturlig med tanke på det store antallet prosjekter i porteføljen for Humaniora og samfunnsvitenskap, som i større grad finansierer grunnleggende forskning. Prosjekter finansiert av porteføljestyret er i liten grad kategorisert som fornyelse og innovasjon i offentlig sektor (12 %) og utvikling (0,4 %). Hvis vi ser på Forskningsrådets samlede innsats på ansvarsområdene øker andelen innovasjon i offentlig sektor (22 %) og utvikling (4 %), og det er en viss grad av verifisering og pilotering (2 %).
Basert på porteføljeplanens prioritering av forskning av høy kvalitet og fornyelse i porteføljen er det naturlig at hovedandelen av porteføljestyrets egne investeringer er forskerprosjekter som har nettopp fornyelse og utvikling i forskningen som formål. I 2022 investerte porteføljestyret totalt 267 mill. kr i forskerprosjekter. Samme år investerte Forskningsrådet totalt 580 mill. kr i forskerprosjekter på porteføljens ansvarsområder. 12 av 18 prosjekter tildelt midler av porteføljestyret i 2022 var forskerprosjekter. Uavhengig av prosjekttype skal forskningen som finansieres av porteføljestyret kunne gi direkte bidrag til kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig for politikk, forvaltning og praksisfeltet. Da porteføljen og porteføljestyrets ansvarsområder i stor grad preges av anvendt forskning er det ikke unaturlig at sektorene også vil være representert i tradisjonelle forskerprosjekter, som er den største prosjekttypen. I denne typen prosjekter vil imidlertid representanter fra praksis og forvaltning ha mindre aktive roller (i rådgivende grupper og referansegrupper, som leverandører av data etc.). Diagrammet under viser utviklingen i fordelingen mellom forskerprosjekt og samarbeidsprosjekter, finansiert av porteføljestyret, i perioden 2020-2022.
Porteføljestyret har siden 2020 benyttet samarbeidsprosjekter for å åpne for forvaltnings- og praksisfeltets deltakelse i forskningen. Eksempler på relevante partnere innenfor porteføljens ansvarsområder er NAV og samhandlende tjenester, barnevern og familievern, arbeidslivets parter, tilsynsmyndigheter og aktører i sivilsamfunnet. Formålet med samarbeidsprosjekter er å bringe forskningsmiljøenes nærmere samfunnsutfordringene, og slik styrke forskningskompetansen og forskningens relevans – dette skal øke sjansene for at resultater blir relevante og kan tas i bruk på en best mulig måte av forvaltning og praksisfelt. I 2022 var det ni pågående samarbeidsprosjekter finansiert av porteføljestyret. Samme år mottok prosjektene i overkant av 24 mill. kr til forskning om arbeidsinkludering, integrering og inkludering, barnevern, introduksjonsprogrammet og retur til arbeid for langtidssykemeldte. Prosjektene har totalt 33 registrerte partnere utenfor forskningssektoren og samarbeider med kommuner og fylkeskommuner, NAV og aktører fra sivilsamfunn. Ytterligere seks nye prosjekter ble tildelt midler i 2022, med oppstart i 2023 - tre prosjekter innenfor museumsforskning, resterende om forebygging av vold i nære relasjoner og inkluderende arbeidsliv. Prosjektene om museumsforskning er et spesielt viktig bidrag til porteføljen, som tidligere ikke har hatt budsjett til å satse på samarbeidsprosjekter på kulturfeltet. Den mer praksisnære forskningen innenfor porteføljens ansvarsområder styrkes i tillegg av andre porteføljestyrers innsats - for eksempel har NAV over 20 registreringer som partner i pågående forskning. Bruken av samarbeidsprosjekter bringer inn nye forskningsmiljøer, og styrker tiltaksforskning på områder som har vært preget av årsaksforskning.
Som et tiltak for å øke spesielt arbeids- og velferdssektorenes deltakelse i forskningen bidrar porteføljen med øremerkede midler til offentlig sektor ph.d. Prosjektene utføres i og av offentlige organisasjoner med mål om å øke rekruttering av forskere, og styrke forskningskompetanse og samspill med akademia. Ordningen finansieres primært av ikke-tematiske midler, men Velferd, kultur og samfunn er ett av flere porteføljestyrer som årlig øremerker midler til sine ansvarsområder. I 2022 var det 59 aktive offentlig sektor ph.d. på porteføljens ansvarsområder, som er omtrent på samme nivå som i 2021. Flere har mottatt midler fra porteføljestyret, men majoriteten av prosjektene er finansiert gjennom ordningens frie midler. Prosjektene treffer bredden av kultur, arbeid og velferd. Rundt en tredjedel er innenfor kulturfeltet og majoriteten av disse utføres ved museer. Omtrent en tredjedel forsker på tjenester for barn, unge og familier. De resterende prosjektene er innenfor arbeidsliv og sosiale tjenester.
Kjønns- og mangfoldsdimensjoner i forskningen
Forskningen i prosjekter som porteføljestyret finansierer skal innlemme kjønns- og mangfoldsperspektiver der det er relevant. Kjønnsperspektiver inkluderer kjønn som variabel, som perspektiv i problemstillinger eller som primær problemstilling. I prosjektene som porteføljestyret selv finansierer inkluderer omtrent halvparten av prosjektene kjønnsperspektiver. Majoriteten av prosjektene er innenfor arbeids- og velferdsforskningen hvor 63 % har kjønnsperspektiver, primært kjønn som variabel og/eller som del av problemstilling. Videre skal forskningsmiljøer som søker tilstrebe en best mulig kjønnsbalanse i forskergruppene og se på muligheter for økt mangfold generelt, dog gjør ikke porteføljestyret strategiske grep for å påvirke kjønnsbalansen. Samlet er kjønnsfordelingen blant prosjektledere 56 % kvinner og 44 % menn. Det er kulturfeltet som skiller seg ut ved en noe mer ujevn fordeling – her er 65 % av prosjektlederne kvinner. Når det gjelder rekruttering i prosjekter som porteføljen selv finansierer har det vært flest kvinner i stipendiat- og postdoktor-stillinger, men andelen menn er stigende. I perioden 2020-2022 har andelen menn i stipendiatstillinger steget fra 31 % til 41 %, og fra 32 % til 40 % i postdoktor-stillinger.
Internasjonalt samarbeid
Porteføljestyret prioriterer finansiering av forskermobilitet og samarbeid, nasjonalt og internasjonalt, som bidrar til måloppnåelse i form av høy kvalitet og økt investering på strategisk viktige områder. Utover Horisont Europa, som omtales i eget kapitel under, er nordisk samarbeid gjennom bl.a. NordForsk spesielt relevant. Porteføljestyret bidro i 2022 med midler til NordForsk sitt program om fremtidens arbeidsliv, med deltakelse fra Norge, Sverige, Island, Litauen og Åland. Fire av fem prosjekter tildelt midler har norsk deltakelse, hvorav to er ledet av norske institusjoner. Prosjektene omhandler seksuell trakassering på arbeidsplassen, fleksible arbeidsordninger og hybride arbeidsplasser, og regionale arbeidsmarkeders håndtering av globale omstillinger. Forskningsrådet deltar i NordForsks satsing på migrasjon og integrering og norske miljøer deltar i fem av åtte, hvorav to med norsk koordinator. Det arbeides i 2023 med en ny NordForsk-utlysning på migrasjon og integrering.
Internasjonalt samarbeid er, der hensiktsmessig, etterspurt i Forskningsrådets utlysninger. Flertallet av forskerprosjekter tildelt midler av porteføljestyret i 2022 samarbeider med internasjonale fagmiljøer. I 2022 var forskningsmiljøer i 25 ulike land tilknyttet porteføljens egne pågående prosjekter. Storbritannia, Sverige, USA og Danmark dominerer. Sektoranalysen viste at grad av internasjonalt samarbeid vil variere mellom temaområder, ofte basert på hva som er hensiktsmessig for problemstillingene. Blant de gjennomgåtte områdene hadde for eksempel arbeidsmarkedsforskningen høy grad av internasjonalt samarbeid. Tjenesteforskningen hadde svært høy grad av nasjonalt samarbeid, men mindre grad av internasjonalt. I perioden 2021-2022 var det totalt 21 utenlandsopphold i prosjektene som porteføljestyret finansierer.
Forskningssystemet
I 2022 er det ikke gjort strategiske grep for å påvirke rekruttering eller fordeling mellom landsdel og institusjonstype.
Porteføljestyrets tildelinger bygger primært kapasitet i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren – 58 % av prosjektene eies av universiteter og høgskoler og 41 % eies institutter, resterende av helseforetak. Hvis en ser Forskningsrådets samlede innsats på porteføljens ansvarsområder, vil en større bredde av sektorer være representert – innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse vil for eksempel porteføljen for Energi bidra med prosjekter hvor prosjektansvaret ligger i næringslivet. Offentlig sektor ph.d. ordningen bidrar med flere prosjekter hvor offentlig sektor sitter i førersetet. Prosjektene har imidlertid ofte mindre økonomiske rammer og budsjettmessig er andre institusjoner enn godkjente forskningsorganisasjoner små.
Geografisk er det en konsentrasjon av prosjekter i Oslo. Dette er ikke overraskende da området har et stort antall forskningsmiljøer som driver samfunnsforskning og som mottar mye midler over tid.
Forskningsrådet lanserte i mars 2023 en ny plan for rekruttering, bl.a. med mål om at forskerkvalifiseringen skal være relevant for bærekraftig utvikling og omstilling, og god sirkulasjon av kunnskap og kompetanse mellom fag, sektorer og land10. Planen understreker at det kun skal etterspørres rekruttering på områder hvor det er et identifisert behov. Rekruttering gjennom prosjekter som porteføljestyret finansierer vurderes å være god. Rekruttering vil imidlertid variere mellom temaområder – sektoranalysen viste f.eks. at rekruttering av stipendiater er relativt god innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse, integrering og arbeids- og velferdstjenestene, men lavere i arbeidsmarkedsforskningen. Diagrammet under viser utvikling i rekruttering i prosjektene som er finansiert av porteføljestyret, i perioden 2020-2022.
