Prioriterte anvendelsesområder
Porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn understreker nødvendigheten av forskningens relevans, anvendbarhet, og verdi i bred forstand. Den tematiske bredden i porteføljeplanen tilsier at kunnskapen vil kunne ha mange interessenter og prioriterte anvendelsesområder – i første rekke arbeids-, velferds-, kultur- og mediesektorene og de respektive forvaltnings- og politikkområder. Videre skal porteføljen bidra til at offentlige, private, og ideelle aktører i arbeidslivs-, velferds-, medie- og kultursektorene i større grad deltar i forskningen og tar i bruk resultater og innsikter fra forskningen i sine praksiser.
Oxford Research gjennomførte i 2022 en case-studie på oppdrag fra Forskningsrådet for å illustrere effekter av forskning på utenforskap og samfunnssikkerhet. Studien bekrefter utfordringene med å spore direkte effekter av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, spesielt enkeltprosjekter. Mye av forskningen er kumulativ og anvendelse vil avhenge av at brukere og beslutningstakere innehar kompetansen til å både se forskningens relevans på eget fagområde, og kompetanse til å benytte relevante resultater i politikkutforming, offentlige tjenester osv. Overordnet konkluderte case-studien likevel med at Forskningsrådet finansierer prosjekter som er viktige bidrag til kunnskaps- og kompetanseutvikling og miljøbygging, med sterk relevans for samfunnsutviklingen. Et av casene har studert jobb-hjem-konflikter, med bakgrunn i at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Prosjektet har ført til nasjonale og internasjonale kontakter som er viktig for videre innsats, styrket det nasjonale forskningsmiljøet og ført til nye prosjekter med midler fra Forskningsrådet. Prosjektet har resultert i det tverrfaglige forskningssenteret NorLife ved OsloMet, som har som mål å "øke kunnskap om hvordan vi kan fremme et bærekraftig, rettferdig og helsefremmende arbeidsliv gjennom ulike faser i livsløpet".
Andre eksempler på anvendelse av forskning finner vi i prosjekter som ble avsluttet i 2022. Et prosjekt om covid-pandemiens økonomiske konsekvenser rapporterer at prosjektets innovative design og samarbeid med NAV og SSB bidro til at de var først ute med å muliggjøre nær sanntids utlevering av arbeidsmarked-data. Dette har gitt viktig innsikt i bruk av administrative datakilder, banet vei for nytt og raskere samarbeid mellom forvaltning og forskning, og vil være viktig for fremtidige faktabaserte innspill til politikkutvikling. Det ble i tillegg avsluttet praksisnære prosjekter som har produsert resultater benyttet i Likestillings- og mangfoldsutvalgets arbeid, og det er utviklet og evaluert virkemidler og velferdsteknologi som skal bidra til arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming.
En oppmerksomhet mot forskningens samfunnsnytte og anvendelse innebærer blant annet at det er viktig å legge til rette for ulike former for formidling og kommunikasjon av forskningen til brukere og offentligheten. Forskningsrådet har flere tiltak og krav til prosjektene for å støtte opp under bruken av forskning. Porteføljestyret lyser bl.a. ut midler til formidling av kulturforskning. Videre er søknadenes publiserings- og formidlingsplaner en viktig del av faglig vurdering. Formidling er i hovedsak et ansvar som ligger hos prosjektene og deres vertsinstitusjoner, som sammen med brukere av forskningen også har ansvar for anvendelse og implementering av forskningens resultater. Planer for bruker- og allmennrettet formidling og vitenskapelig publisering er en viktig del i prosjektsøknadene og den faglige vurderingen av disse. Diagrammet under viser formidlings- og publiseringsresultater fra prosjektene som er finansiert av porteføljen for Velferd, kultur og samfunn i perioden 2018-2022 (basert på tall fra Cristin). Her ser vi at publisering har holdt seg relativt jevn fra år til år. Prosjektene rapporterer høyest antall aktiviteter innenfor faglig formidling, som inkluderer bl.a. fagbøker, lærebøker, faglige kapitel, seminarer, vitenskapelige foredrag, leserinnlegg og kronikker. Ikke overraskende var det en nedgang i denne typen aktiviteter i covid-året 2020.
For å styrke koblingen mellom forskningsmiljøene og anvendelsesområdene, eller brukerne av porteføljens forskning, jobber porteføljestyret også strategisk gjennom virkemiddelbruk. Dette omtales i neste kapittel.
