Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn

EUs rammeprogram har en rekke utlysninger som er relevante for porteføljens ansvarsområder, flere i destinasjonen "Social and economic transformations" i klynge 2. Norske miljøer har så langt gjort en solid innsats på dette området, med en returandel på 5,1 % (Norges ambisjon i Horisont Europa er en returandel på 2,8 %). Det vurderes at de nasjonale satsingene, i regi av porteføljestyret og Forskningsrådet, bidrar til å kvalifisere norske aktører til å konkurrere i Horisont Europa. Dette gjelder spesielt på deler av velferds- og arbeidsfeltene, og kulturfeltet.
 
I 2022 ble det finansiert flere prosjekter med norsk deltakelse på porteføljens ansvarsområder. Ett av disse har norsk koordinator og omhandler nye måter å inkludere sårbare individer i pressede arbeidsmarkeder. Norske forskningsorganisasjoner deltar videre i tildelte prosjekter om bl.a. kompetansegapet i arbeidsmarkedet, inkludering og oppvekst, og et infrastrukturprosjekt som har relevans for kunnskapsutviklingen om oppvekst og familieforhold.

Innenfor porteføljestyrets ansvarsområder var det en økning i EU-finansiering fra ca. 52 mill. kr til 107 mill. kr i perioden 2018-2021, men noe nedgang i 2022 (ca. 100 mill. kr). Det er imidlertid et stort antall utlysninger og nye muligheter for norske miljøer i 2023-2024, i bredden av porteføljestyrets ansvarsområder. På kulturfeltet er det midler til spesielt forskning om kulturarv og norske miljøer deltar for tiden i seks prosjekter på dette feltet. Det lyses også ut midler til forskningsnettverk og -prosjekter om kreative industrier, kulturell kompetanse, og kunst og kulturs rolle i inkludering av barn. På arbeidsfeltet kan norske miljøer konkurrere om midler til forskning om kompetansemangel, fjernarbeid, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoners påvirkning på arbeidsdeltakelse og sosiale utfall, kunstig intelligens, jobbskapelse, og overganger mellom utdanning og skole. På velferdsfeltet er det midler til forskning om bl.a. ulikheter i boligmarkedet og sosiale tjenester. Videre lyses det ut midler til ulikhetsforskning om digital og grønn omstilling, sosial og økonomisk transformasjon, medborgerskap og samfunnsdeltakelse og arbeidsmarkeders omstillingsevne.