Prioriteringer i forholdet til EUs rammeprogram (Horisont Europa)
Samspillet mellom den nasjonale og europeiske konkurransearenaen er viktig. Vi må legge til rette for at våre porteføljer ses i sammenheng med europeiske og andre internasjonale programmer og satsinger. Synergiene og samspillet mellom nasjonale og europeiske arenaer får betydning i arbeidet med å nå porteføljeplanens investeringsmål. Det er fire ulike strategier for hvordan våre investeringer tar hensyn til den europeiske og internasjonale arenaen:
Kvalifisere: De nasjonale satsingene skal bidra til å kvalifisere norske aktører til å konkurrere på internasjonale arenaer.
Forsterke: Gjennom deltagelse i internasjonale prosjekter får Norge tilgang til verdensledende forskningsmiljøer, forskningsinfrastrukturer, kunnskap, nettverk, verdikjeder og markeder.
Forskyve i tid. For å utnytte den tilgjengelige kapasiteten hos norske forskningsinstitusjoner og næringsliv best mulig blir det viktig å planlegge tidspunkt for nasjonale utlysninger slik at de ikke overlapper i tid med tilsvarende utlysninger i Horisont Europa.
Arbeidsdeling På enkelte områder vil europeiske og andre internasjonale satsinger dekke Norges kunnskapsbehov og involvere norske aktører på en så god måte at nødvendig nasjonal kompetanse er sikret.
Andelen av porteføljen som var finansiert fra Horisont 2020 i perioden 2015-2020 utgjorde fire prosent av den totale prosjektporteføljen for utdanning og kompetanse. Horisont Europa (2021-2027) vil finansiere forskning og innovasjon av relevans for porteføljens prioriteringer. Innenfor pilaren "Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv" er hensikten å skape produkter og løsninger som svarer på konkrete og politisk definerte samfunnsutfordringer. I denne pilaren er det særlig klyngen "Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn" som er relevant for porteføljen. Intervensjonsområdene i klyngen er Demokrati og styring, Kulturarv og kreative næringer, og Sosial og økonomisk transformasjon. Det er særlig på tre områder utdanning får en viss oppmerksomhet som et forskningsobjekt i seg selv; (1) integrering av ny teknologi i utdanning og opplæring, (2) til utdanningens rolle for å bygge demokratier og demokratisk deltakelse, og (3) som faktor som kan bidra til sosial inkludering og hindre utenforskap. Vektlegging av tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid vil dessuten kunne åpne for muligheter i bredden av Horisont Europa, det vil si på tvers av pilarer og klynger.
Forskningsrådet skal bidra til at behovet for å styrke europeisk utdanningsforskning settes på dagsorden, for eksempel i arbeidet med utforming av arbeidsprogrammer i Horisont Europa. Mulige temaer er forholdet mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon, digitalisering av utdanning og komparative studier av utdanning i Europa. Det bør også vurderes om prosjekter med nasjonal finansiering kan organiseres med tanke på at norske miljøer skal nå fram i utlysninger i rammeprogrammet.
