Vurderinger av fornyet innsats
En gjennomgang av porteføljen viser hvordan bruk av ulike støtteformer og tiltak mobiliserer forskermiljøer, aktører og interessenter og gir nye prosjekter av høy kvalitet som bidrar til ny kunnskap for utdanning og arbeidsliv, kompetanse, utvikling og innovasjon. Det blir viktig å bidra med investeringer av høy kvalitet gjennom blant annet åpne utlysninger, samtidig som man innretter utlysninger i tråd med føringer og porteføljeplanens overordnede mål. Innsats som styrker forskningsmiljøene og som bidrar til at kritisk og relevant forskning blir tilgjengelig for politikkutvikling og praksisfeltet vurderes som svært viktig. Analysen viser at utlysningene av forskerprosjekter på porteføljens sentrale områder med krav om samarbeid nasjonalt og internasjonalt bør videreføres.
Ungt utenforskap er en økende utfordring som vi trenger mer kunnskap og forskning om. For å møte behov i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032, vil forskningsinnsatsen i porteføljen kunne styrke kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det vil være behov for å aktualisere pågående innsats i porteføljen og utvikle forskningsinnsatsen ytterligere. Et inkluderende felleskap i utdanningssektoren som gir muligheter for alle barn og unge er av stor betydning for å hindre frafall i skolen og sikre sysselsetting. Utdanningssektoren har her et stort ansvar, som den deler med andre sektorer, og på grunn av dette er forskning på mangfold og inkluderende praksis viktig for å forebygge utenforskap. Utdanningsforskningen må bidra til med ny kunnskap om sektorovergripende forhold og styrke dialogen mellom forskere og brukere av forskningen.
Nye grupper står utenfor arbeidslivet, sårbare grupper er blant annet personer med lav kompetanse, unge uten tilknytning til utdanning eller arbeid, og innvandrere. Til tross for mange utredninger om utfordringene, er forskningsinnsatsen svært begrenset. Datagrunnlaget for porteføljeanalysen viser også at forskningsinnsatsen om blant annet yrkesfag, voksenopplæring og fagskoler er særdeles svak. Det er behov for mer forskning om voksnes læring og kompetanseutvikling og på hvilken måte ulike tiltak får samfunnsmessige, institusjonelle og individuelle effekter. Forskning som knytter sammen utdanning, kompetanse og arbeidsliv er sentralt. Det er viktig med et godt samarbeid mellom forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv for sammen å finne løsninger som kan inkludere flere i utdanning og arbeid.
Kun et fåtall prosjekter har med kjønnsperspektiver i hovedproblemstillingen. Analysen viser at en god andel tar for seg kjønnsperspektiver, men at det ofte er kun som en variabel i forskningsprosjektet. Det er behov for sterkere bevissthet om prosjekter der kjønn og mangfold inngår, enten som variabel, perspektiv eller er hovedproblemstilling. Det er behov for solid kunnskap om de nye likestillings- og mangfoldutfordringene i ulike samfunnssektorer, som grunnlag for å forstå vår egen tid og som fundament for å utvikle politikk og tiltak.
Forskning om digitalisering av og i utdanningssektoren er viktig for å sikre at tilgjengelig teknologi gir merverdi i utdanningen. Digital kompetanse i utdanningssektoren er nødvendig for å sikre en systematisk bruk av teknologi for å nå mål om faglig læring. Forskning på digitalisering i utdanning kan gi et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle nye læringsprosessesser, læringsressurser og undervisningspraksiser. Porteføljeanalysen viser en økning gjennom de siste fire årene i forskning om bruk av IKT, i både offentlig og privat sektor og at en stor andel av forskningsinnsatsen knyttet til digitalisering og utdanning er finansiert av andre porteføljer enn Utdanning og kompetanse. I omtrent hvert tredje prosjekt som er finansiert gjennom porteføljen utgjør digitalisering kun en mindre andel. I lys av den teknologiske utviklingen og bruk av KI er det et stort behov for å opprettholde og øke forskningsinnsatsen. Digitaliseringen utfordrer alle deler av utdanningssystemet og får også store konsekvenser for arbeidslivet.
Med bakgrunn i BarnUnge21-strategien henvender PROFESJON seg mot relevante profesjonsutdanninger innen lærer- og helse og velferdsutdanningene og lyser ut midler til strategisk miljøstøtte i 2023. I tillegg til å styrke forskningen i utdanningene er et hovedformål med utlysningen å svare på problemstillinger knyttet til temaet utsatte barn og unge fra et bredt perspektiv, ved å bl.a. knytte forskning, utdanning, og praksis tettere sammen og oppfordre til samarbeid på tvers av forskningsmiljøene. Den planlagte profesjonsmeldingen som kommer i 2025 vil kunne gi viktige kunnskapsbidrag og føringer av relevans for kommende forskningsinnsats for PROFESJON og påvirke valg av innretning.
Styrkingen av forskningsinnsatsen ved lærerutdanningene viser seg å være svært god og videreføres. Analysen tilsier at det kan være aktuelt å utvide satsingen ved å innlemme flere lærerutdanninger. Dette kan også være et ledd i arbeidet med å styrke forskningen på enkeltområder som har behov som f.eks. yrkesfag, ved og også invitere yrkesfaglærerutdanningen i satsingen og i 2023 er yrkesfaglærerutdanningen inkludert i utlysningen. Innsatsen bidrar til samarbeid med aktører i utdanningssektoren, utvikle kunnskapsgrunnlaget for lærerutdanningene, øke forskningskapasitet og -kompetanse i lærerutdanningen, samt dekke aktuelle forskningsbehov.
Innsatsen for forskning på effekter av tiltak i barnehage, grunnskole og lærerutdanning vurderes som god og videreføres framover. Prosjektene har høy kvalitet og har problemstillinger med utgangspunkt i utdanningssektorens behov og innfrir krav om metode. Innretningen om samarbeidsprosjekter inviterer aktørene i utdanningssektoren med i prosjektutviklingen og legger til rette for at forskning kan tas i bruk.
For at utviklings- og innovasjonsarbeidet som gjøres i utdanningssektoren i større grad skal være forskningsbasert, er det behov for å videreutvikle innsatsen hvor enheter i sektoren selv, i samarbeid med forskningsmiljøer, kan søke om midler til forskning. Utlysningene av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor har finansiert forskning for innovasjon i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning i store deler av landet og bør videreføres.
Analysen og tallmaterialet som ligger til grunn for porteføljeanalysen, sett opp mot trender, behov og samfunnsutvikling, viser et behov for styrket innsats på noen områder av porteføljen Utdanning og kompetanse. Det er behov for å styrke forskningsinnsatsen videre for å kunne tilby et solid kunnskapsgrunnlag. En fornyet innsats innebærer nye innretninger på enkelte områder samt videreføringer av pågående innsats.
