Porteføljeanalyse for Utdanning og kompetanse

Den samlede porteføljen omfatter forskning og innovasjon innenfor flere fagdisipliner, der samfunnsvitenskapelige fag utgjør brorparten. Denne fagkategorien inneholder et mangfold av fag der pedagogiske fag utgjør den største andelen, men også psykologi og økonomi er godt representert. Når vi si ser nærmere på pedagogiske fag, og hva som utgjør denne kategorien, finner vi at fagdidaktikk og spesialpedagogikk utgjør store andeler, i tillegg til allmennpedagogikk og underkategorien pedagogiske fag.

Dette samsvarer godt med NIFUs seneste kartlegging som oppgir at om lag 75 prosent av utdanningsforskningen skjedde innenfor samfunnsvitenskapelige disipliner, hvorav 55 prosent av forskningen sorteres under pedagogiske fag.[3] Dette betyr at Forskningsrådets innsats gjenspeiler den nasjonale forskningsinnsatsen på utdanningsfeltet når det gjelder fordeling på fagdisipliner. Flere av prosjektene i porteføljen er tverr- og flerfaglige. Til orientering vil ikke andelen av disse prosjektene komme fram i dette statistikkgrunnlaget, men det kommer fram hvilke fag som er representert i prosjektene og prosjektporteføljen totalt. 

 [3] Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2019 (unit.no).

Investeringene som gjøres av porteføljestyret og forskningen som finansieres skal frambringe relevant kunnskap som kan bidra til samfunnets håndtering av sentrale samfunnsutfordringer. Porteføljen omfatter FoUoI innenfor hele utdanningsløpet; fra barnehage til høyere utdanning og læring i samfunn og arbeidsliv. Prosjektene kategoriseres i fire bredt definerte tematiske områder:

• Undervisning og læring: Forskning og innovasjon på mål, innhold, metode og praksis for undervisning og læring i utdannings- og opplæringsinstitusjoner og i arbeidslivet.
• Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling: Forskning og innovasjon om og i profesjonsutdanning og forskning på profesjonsutøvelse. Merkingen er avgrenset til profesjoner med kortere utdanning på høyere nivå (dvs. ikke fagskoler e.l.).
• Styring, ledelse og organisering: Forskning og innovasjon på politiske, juridiske og økonomiske forhold knyttet til ledelse, organisering og styring i utdanningssektoren, på system og institusjonsnivå.
• Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv: Forskning og innovasjon på individuelle og samfunnsmessige forutsetninger for, og effekter av, deltakelse i utdanning.

Undervisning og læring er det største tematiske området i porteføljen med en ressursinnsats på 34 prosent. Vel en fjerdedel (25 prosent) går til Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling, og 26 prosent går til utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv.  Forskning på styring, ledelse og organisering er svakest representert i porteføljen med 15 prosent. Den ujevne fordelingen henger sterkt sammen med den nasjonale innsatsen innen de ulikeområdene. Det er ikke et mål at de ulike temaområdene skal være helt like, men at de følges over tid.

NIFU har i sin kartlegging av den nasjonale ressursinnsatsen også en kartlegging av de tematiske innsatsområdene. Disse er tilnærmet sammenfallende med Forskningsrådets kategorier. Til sammenligning med Forskningsrådets tall utgjorde den nasjonale forskningsinnsatsen knyttet til temaet undervisning, læring og utvikling den klart største andelen med 59 prosent av ressursinnsatsen ifølge den nasjonale kartleggingen, noe som er i samsvar med Forskningsrådets innsats. De resterende tre temaene i NIFUs kartlegging; forholdet mellom utdanningssystem, hjem og arbeidsliv og politikk og styringssystemer samt økonomi, organisasjon og ledelse fordeler seg tilnærmet likt med Forskningsrådets tall, med i underkant av ti prosent hver. Dette betyr at Forskningsrådets innsats gjenspeiler den nasjonale ressursinnsatsen nokså likt innen utdanningsforskning. Allikevel er innsatsen mot utdanning i samspill med arbeids- og samfunnsliv større i Forskningsrådet enn i den nasjonale kartleggingen fra NIFU.

Forskningsrådet finansierer prosjekter som omhandler alle nivåer i utdanningssektoren og forskningen vil være relevant for flere sektorer, fra barnehage til høyere utdanning og videre til samfunn og hele bredden av arbeidslivet. Nytt av årets analyse er at kategorien "annet" er delt opp i to nye kategorier: (a) Læring i samfunns- og arbeidsliv og (b) Hele utdanningsløpet. Den førstnevnte omfatter forskning om læring/kompetanseutvikling i samfunns- og arbeidsliv utenom ordinære utdanningstilbud, og om utdanningssystemet og endringer som skjer i arbeidslivet, familien og samfunnet. Den andre kategorien, "Hele utdanningsløpet" omfatter forskning om utdanningssektoren som ikke er relatert til et bestemt utdanningsnivå, men som gjerne ser på hele utdanningsløpet som helhet.

Imidlertid er det kun prosjekter finansiert av budsjettformålet FINNUT som inngår i statistikkgrunnlaget for analysen av utdanningsnivå. Det er blitt foretatt en kategorisering av prosjektene finansiert av FINNUT som viser at det er flest prosjekter om grunnskole og høyere utdanning og færre om voksnes læring og yrkesfag. Færrest er det allikevel blant prosjekter om fagskoler der det ikke eksisterer noen prosjekter. De siste tre årene har det vært en klar vekst i forskning om høyere utdanning og grunnskole innen porteføljens investeringer. Noe av veksten til forskning på høyere utdanning kan blant annet skyldes utlysninger av midler til evaluering av strukturreformen og til forskning ved grunnskolelærerutdanningene som begge ligger under FINNUT. Barnehageforskningen har holdt seg nokså stabil, med noe økning siden 2020. Det kan ha sammenheng med at forskning ved barnehagelærerutdanningene ble inkludert i utlysning av kompetanse- og samarbeidsprosjekter. I tillegg finansierer Forskningsrådet to barnehagerelevante forskningssentre. Når det gjelder innsats på fag – og yrkesopplæring så har det ikke vært en spesifikk prioritering ved utlysningene av midler fra porteføljen for Utdanning og kompetanse til dette. Det, i kombinasjon med at feltet har en kortere forskningstradisjon, kan forklare hvorfor nettopp dette utdanningsnivået er svakt representert. Dette kan imidlertid endres til neste års analyse ettersom forskning ved yrkesfaglærerutdanningene ble inkludert i utlysning av kompetanse- og samarbeidsprosjekter i 2023. 

NIFU har i sin kartlegging av den nasjonale ressursinnsatsen også en kartlegging av utdanningsnivåene. Disse er nesten sammenfallende med Forskningsrådets kategorisering av utdanningsnivå. Sammenlignet med den nasjonale ressursinnsatsen er Forskningsrådets innsats nokså lik, men Forskningsrådets innsats er noe større når det gjelder forskning om grunnopplæringen og voksnes læring. 

Kunnskapsgrunnlaget som porteføljen støtter og utvikler er ikke avgrenset med tanke på anvendelsesområde og kunnskapen prosjektene frembringer vil være aktuell for all samfunnsutvikling. Forskningen er relevant for alle sektorer, fra barnehage til høyere utdanning og videre til samfunn og hele bredden av arbeidslivet. Forskningen er av spesiell interesse for aktører og interessenter knyttet til politikk og forvaltningsområder innenfor utdanning, læring og kompetanseutvikling. Kunnskapen kan anvendes på alle nivåer i utdanningssystemet og bidrar inn i utviklings- og innovasjonsprosesser.

For forskningsprosjekter finansiert av PROFESJON er resultatene både knyttet til kunnskapsgrunnlag og kompetanse i utdanningene, og i profesjonsutøvelse, i offentlig sektor og næringsliv.

Porteføljen for Utdanning og kompetanse dekker ulike kunnskapsbehov som både gjelder den enkeltes læring, praksisfeltets virkemåte og kunnskapsbehov for forvaltning og virkemåte. Porteføljen er i dag stor og bred og består av ulike prosjekttyper som er i ulike faser og som varierer i størrelse og omfang. Alle prosjektene har formidling og kommunikasjonsplaner for aktuelle målgrupper. Målgruppene er både forskningsmiljøer og aktører i sektoren som har ansvar for politikkutvikling på feltet og ulike aktører i utdanningssektoren. For at forskningen skal bli tatt i bruk og være aktuell benyttes søknadstyper med ulik grad av brukermedvirkning. For at sektorens innovasjonsarbeid i enda større grad skal forankres i forskning, og at forskningen som finansieres skal være aktuell for sektoren, lyser programmet ut Kompetanse og samarbeidsprosjekter og Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. 

Porteføljen for utdanning og kompetanse har et bredt faglig/tematisk nedslagsfelt og finansierer langsiktig grunnleggende forskning med teori- og metodeutvikling, anvendt empirisk forskning og innovasjon. Innsatsen skal bidra til samspill mellom aktører og koblinger mellom strategisk grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon på utdanningsområdet. 

Forskning knyttet til fagmiljøer og talenter omfatter støtteformer der hovedformålet er å fremme langsiktig grunnleggende forskning, tematisk uavhengig forskning og styrke rekrutteringsinnsatsen. I 2022 har omtrent 40 prosent av den samlede ressursinnsatsen gått til prosjekter med dette formålet. Omtrent 25 prosent av den samlede porteføljen er markert som tjenesterettet FoU. Med tjenesterettet FoU menes prosjekter der hele eller deler av verdiskapningen realiseres ved introduksjon av nye eller forbedrede tjenester. Ressursinnsatsen innenfor budsjettformålene i porteføljen er i hovedsak merket anvendt forskning. Tre prosent av prosjektene innenfor porteføljens budsjettformål er merket utviklingsarbeid og er særlig knyttet til utlysningene av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor i FINNUT.  Se Figur 2.8 Forskningsart per søknadstype 2019-2022. 

Budsjettformålene har som mål å styrke forskning som har relevans for praksisfeltet, blant annet gjennom bedre samarbeid og dialog med brukerne. Innsatsen gjenspeiler i stor grad denne ambisjonen hvor mesteparten av forskningen er anvendt forskning. Utviklingsarbeid utgjør kun en liten andel, men er økende. Innovasjonsprosjektene eies av offentlig sektor. Det er i hovedsak gjennom valg av søknadstype at man stimulerer og tilrettelegger for prosjektenes innretning. Utlysningene av kompetanse- og samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning samt utlysningen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. Utlysningen av midler til forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, skole og videregående opplæring vil også kunne bidra til dette.

I dette kapittelet ser vi nærmere på hvordan investeringene i porteføljen fordeler seg når det gjelder teknologiområder, kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse, søknadstyper, regional og institusjonell fordeling og internasjonalt samarbeid. Det ses også på hvordan innsatsen i denne porteføljen bidrar inn til andre porteføljer i Forskningsrådet.

Teknologiområder 

Det stilles stadig nye krav til digital kompetanse i utdanningssektoren og i samfunn og arbeidslivet. Bruk av IKT for å utvikle ny kunnskap og kompetanse er derfor et viktig teknologiområde for porteføljen. Digitalisering av samfunnet gjør at både betingelsene og mulighetene for læring er i endring. Muliggjørende teknologier kan ha stor betydning for utviklingen av et forskningsbasert og fleksibelt utdanningssystem, og går på tvers av de tematiske prioriteringene i porteføljeplanen. 

Vi har sett nærmere i porteføljen etter prosjekter som omfatter forskning om digitalisering av tjenester, digital transformasjon; endring av grunnleggende strukturer i samfunnet, og i de enkelte organisasjoner (både i offentlig og privat sektor) samt bruk av IKT for å utvikle ny kunnskap i andre forskningsfelt enn IKT. 

Etter en gjennomgang av aktive prosjekter fra 2019 og framover kan man se en markant økning i porteføljen av prosjekter som bidrar til forskning om digitalisering og bruk av IKT, fra ni prosent i 2019 til 24 prosent i 2022. Av de 24 prosentene foregår kun ca. hvert sjette prosjekt i privat sektor, mens den øvrige forskningsinnsatsen innen digitalisering og bruk av IKT foregår i offentlig sektor. Bruk av IKT for å utvikle ny kunnskap og kompetanse er et viktig teknologiområde for porteføljen. Datagrunnlaget viser at i overkant av halvparten av prosjektene som inngår i dette datagrunnlaget er finansiert under porteføljens budsjettformål. I underkant av 30 prosent av prosjektene som er finansiert av porteføljen Utdanning og kompetanse kan kategoriseres som digitalisering der bruk av IKT kun er en mindre del av prosjektets helhet. 

Kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning 

I underkant av 30 prosent av porteføljen omfatter kjønnsperspektiver i forskning og av disse prosjektene er omtrent 60 prosent finansiert gjennom Porteføljen for Utdanning og kompetanse. Forskning der kjønn inngår i problemstillingen er i mindretall, mens majoriteten av prosjektene som inngår i dette datagrunnlaget har kjønnsperspektiver som variabel i forskningen. Forskningsrådet skal være i front for å fremme kjønnsbalanse og kjønn- og mangfoldperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for å videreutvikle tallgrunnlaget slik at dette gir et bedre grunnlag for en analyse av perspektivene knyttet til kjønn og også av mangfoldperspektiver i porteføljen.

Kjønnsbalanse og alder

Kjønnsbalansen varierer mellom aktiviteter og aldersgrupper. Blant prosjektlederne er det samlet sett en overvekt av kvinner, mens aldersfordelingen varierer noe. I de mindre satsingene (PROFESJON, LÆREEFFEKT, SHP) eksiterer det større variasjon gitt den relativt lave mengden prosjekter. I FINNUT er det flest prosjektledere i aldersgruppen 50-59 år og her er andelen kvinner høy (73 prosent). I den nest største aldersgruppen på 40-49 år er i underkant av en fjerdedel av prosjektledere menn. Se Figur 2.14 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Kjønns- og aldersfordeling prosjektleder. 2022.
For alle aktivitetene samlet var det i 2022 oppført 75 doktorgradsårsverk. Av doktorgradsårsverkene var 61 tilknyttet FINNUT-prosjekter. Ser vi alle aktivitetene under ett var det aldersgruppen 30-39 som hadde flest doktorgradsårsverk. 

Ulike søknadstyper og støtteformer

Søknadstypen Forskerprosjekt er den hyppigst brukte i porteføljen; 43 prosent av bevilgningene går til prosjekter med denne søknadstypen. Majoriteten av disse finansieres gjennom den målrettede innsatsen i budsjettformålene (FINNUT og LÆREEFFEKT), mens de øvrige i hovedsak er finansiert gjennom budsjettformålene Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) og Fri prosjektstøtte gjennom porteføljen Humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM). 

Dersom vi konsentrer oss om forskerprosjektene som er finansiert gjennom innsatsen i budsjettformålet FINNUT, og hvordan forskningen i disse prosjektene fordeler seg mellom de tematiske prioriteringene, ser man en tydelig sammenheng med fordelingen mellom temaområder i hele porteføljen. Det forskes mest innenfor temaområde Undervisning og læring i grunnskolen. Derimot når det gjelder "høyere utdanning" og "videregående opplæring", er forskningsinnsatsen innen temaområdet Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv størst. Dette betyr at det er mindre forskning om undervisning/didaktikk og vurdering etc enn i grunnskolen. Her handler forskningen mest om hvordan utdanningen får betydning for den enkelte. Det er også mer forskning om styring og ledelse, mer enn i grunnskolen. Det er totalt flest prosjekter innenfor temaområde Undervisning og læring, og disse fordeler seg over alle utdanningsnivåene, om enn ikke jevnt. Det er likevel ingen forskerprosjekter om undervisning og læring som tar for seg nivået yrkesfag og fagskoler. Temaområdet Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv er representert under alle utdanningsnivåene, mens Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling er ikke representert under nivåene "hele utdanningsløpet" eller "yrkesfag". Det er færrest prosjekter innenfor temaområde Styring, ledelse og organisering". Disse sorterer seg under alle utdanningsnivåene utenom Yrkesfag, fagskoler og voksenopplæring.   

Søknadstypen Annen støtte, som utgjør 6 prosent av porteføljens benyttede søknadstyper, har vært benyttet til ulike formål, blant annet offentlig sektor-ph.d. og utlysning av midler til forskning på effekter av tiltak i FINNUT.  Denne søknadstypen utgikk i 2019, da Kompetanse og samarbeidsprosjekter ble en egen søknadstype. Dette utgjør, av årets analyse knape 3,1 millioner kroner, og vil snart utgå helt av porteføljen. Søknadstypen Institusjonsforankrede strategiske prosjekter er benyttet både innenfor PROFESJON og i FINNUT for ulike strategiske formål (bl.a. sentre for barnehagerelevant forskning) og utgjør 7 prosent i 2022. Fra og med 2019 er det ikke lenger mulig å benytte denne søknadstypen, og derfor vil denne søknadstypen gradvis minke i omfang de kommende årene. 

Budsjettformålet FINNUT har hatt en særlig innsats rettet mot innovasjon i offentlig sektor. Innovasjonsprosjekter har i noen år stadig utgjort større andel av porteføljen, og i 2022 bestod 12 prosent av porteføljen av innovasjonsprosjekter. Samtidig mottok porteføljen Utdanning og kompetanse svært få søknader til utlysningen av innovasjonsprosjekt i offentlig sektor i 2021 slik det ble redegjort for i fjorårets analyse. Til fellesutlysningen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor i 2022 ble det innsendt fire utdanningsrelevante søknader, og en av dem ble finansiert. Se figur 1.9 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse. Fordelt på søknadstype. Mill. kroner. 2022. 

Forskningsinnsatsen fordelt på sektor

70 prosent av den samlede innsatsen fra Forskningsrådets portefølje Utdanning og kompetanse gikk til UH-sektoren, der instituttsektoren mottok 17 prosent og10 prosent av ressursinnsatsen sorterer under kategorien Offentlig sektor, sammensatt av barnehageeiere, skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner. I innovasjonsprosjekter i offentlig sektor kategoriseres også UH-sektoren som offentlig sektor og faller dermed inn under kategorien Øvrige (2 prosent). Se Figur 1.10 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse fordelt på sektor. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2022. 

Prosjekter kan inngå i ulike formelle samarbeidsrelasjoner der ett prosjekt kan ha flere relasjoner. For FINNUT-prosjektene ser det ut til at UH-institusjonene, som har de fleste prosjektene, samarbeider omtrent like mye med andre UH-institusjoner som med utlandet og øvrige, hovedsakelig offentlig sektor. For prosjekter i instituttsektor ser man et lignende mønster. Prosjektene samarbeider omtrent like mye med andre institutter som med UH-institusjoner og med utlandet, men her er tallene begrenset. I prosjekter forankret i offentlig sektor er UH-institusjoner oftest samarbeidspartene, og det er lite samarbeid med utlandet og instituttsektor. For de øvrige aktivitetene er tallene for små til å trekke større linjer. Se Figur 2.12 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Samarbeid mellom sektorer og utlandet. Antall prosjekter. 2022.

Regional fordeling 

Forskningsrådets innsats innenfor utdanning og kompetanse er konsentrert rundt de store byene, der den klart største andelen er lokalisert i Oslo-regionen. I motsetning til dette er miljøer nord for Trøndelag svakt representert. Denne regionale ubalansen representerer en utfordring for porteføljen med tanke på målet om å bygge ny og relevant kunnskap av høy kvalitet i hele landet. Problemet er sammensatt av at det blant annet finnes langt færre aktuelle institusjoner i de nordlige landsdelene sammenlignet med Østlandet og dette har ført til en geografisk konsentrasjon innad i porteføljen. Denne relative regionale fordelingen har vært stabil i perioden 2019-2022 Det har ikke vært foretatt regionale prioriteringer i aktivitetene som sorterer under porteføljens budsjettformål. Se figur 1.11 i vedlegget. 

Bidrag til andre porteføljer i Forskningsrådet

I den samlede porteføljen for Utdanning og kompetanse inngår 327 prosjekter, med en innsats tilsvarende 380 mill. kroner (merket beløp) i 2022, inkludert prosjekter gjennom EU. Prosjektene inngår også i en rekke andre porteføljer. Ett og samme prosjekt kan inngå i flere porteføljer og teller dermed mer enn en gang i statistikken. Summen av bidragene vil derfor være mer enn den samlede innsatsen i porteføljen. Den største gruppen på 276 prosjekter tilsvarende 331 mill. kroner inngår i porteføljen Samfunnsvitenskap. Den nest største gruppen, som består av 97 prosjekter til en sum på 159 mill. kroner i 2021, inngår også i porteføljen Velferd, kultur og samfunn. Flere prosjekter (133 prosjekter/tilsvarende 125 mill.  kroner) inngår også i porteføljen Demokrati, styring og fornyelse. 83 prosjekter tilsvarende 135 mill.  kroner inngår i porteføljen for Muliggjørende teknologier, mens 54 prosjekter tilsvarende 74 millioner inngår i porteføljen for Humaniora. Prosjekter i den samlede hovedporteføljen inngår også i porteføljene for industri og tjenestenæringer, realfag og teknologi, helse og hav, samt energi, transport og lavutslipp med mindre andeler. 

Mange av prosjektene har nasjonalt og internasjonalt samarbeid, noe som også er en føring for mange av utlysningene. Godt samarbeid på tvers av forskjellige organisasjoner kan bidra til høyere vitenskapelig kvalitet, kompetanseheving, kunnskapsspredning og kunnskapsdeling. Det er fortsatt behov for å utvikle og styrke forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Men hvor nivået for internasjonalt samarbeid skal legges, kan diskuteres. For å nå ulike mål om rekruttering og kompetansebygging er det tatt i bruk ulike tiltak. For eksempel skal utlysningene av midler til forskerprosjekter for unge forskere tidlig i karrieren nye muligheter og styrke rekrutteringen til vitenskapelige toppstillinger. Utlysningene av kompetanse- og samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. I noen utlysninger er det også stilt krav om rekrutteringsstillinger på ph.d. og/eller postdoktornivå.  

Innenfor porteføljestyrets tre budsjettformål har i underkant av halvparten etablert formelt samarbeid med utenlandske forskningsinstitusjoner, se Figur 1.12 og 1.13 Innsats i portefølje for utdanning og kompetanse til internasjonalisering 2019-2022. Den forholdsvis lave andelen prosjekter med internasjonalt prosjektsamarbeid skyldes delvis at porteføljen består av søknadstyper som ikke særskilt etterspør dette. Det gjelder særlig søknadstypene rettet mot offentlig sektor som Offentlig Ph.d. og Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.  Landene som inngår i flest samarbeidsprosjekter i porteføljen er Storbritannia (19 prosjekter), Sverige (19) USA (17), og Danmark (17). Kun noen få prosjekter har formelt samarbeid med FoU-institusjoner utenfor Europa og Nord-Amerika.  Se Figur 2.11 Samlet innsats innenfor budsjettformål. Samarbeidsland. 2022. 

Av internasjonale forpliktelser har porteføljen per i dag forpliktet seg til å delta i finansieringen av ERA-Net-utlysningen gjennom CHANSE[4] med om lag 4 mill. kroner fordelt på perioden 2022-2024. Porteføljen Velferd, kultur og samfunn, og Humaniora og samfunnsfag, bidrar også til denne utlysningen og det er finansiert fire prosjekter med norske forskningsledelse og/eller forskningspartnere.

På samme måte har Forskningsrådet inngått forpliktelser i NordForsk sitt program, og deltar i utlysningen av midler til Welfare among children and young children in the post-pandemic Nordic.[5] Andre deltakerland er Finland, Island og Sverige. Forskningsrådet deltar i utlysningen og det er porteføljene Velferd, kultur og samfunn og Utdanning og kompetanse som bidrar her med til sammen 12 mill. NOK. Returandelen er høyere og Norge får mer enn det dobbelte tilbake til norske forskningsmiljøer ved at nesten 25 mill. kroner finansierer norske forskere.

Programmet Education for Tomorrow i regi av NordForsk er i sin andre og siste fase, og finansierer per i dag et senter ved UiO: Nordic Centre of Excellence: Quality in Nordic Teaching (QUINT). De øvrige prosjektene og senterne som har fått støtte fra programmet er fullførte, og Forskningsrådets støtte til programmet er over. 

INTPART-ordningen (Internasjonale partnerskap for utdanning, forskning og innovasjon) støtter etablering og videreutvikling av formalisert internasjonalt samarbeid om forskning, høyere utdanning og innovasjon i tråd med Panoramastrategien. Aktuelle prosjekter som treffer porteføljens formål kan få støtte her. Dette bidrar til at internasjonalt samarbeid institusjonaliseres mer, og er i tråd med delmålene i porteføljen om å styrke internasjonalt forskersamarbeid.

 [4] CHANSE-Call-Full-List-_-corrected-1-1.pdf

 [5] Welfare among Children and Young People in the Post-Pandemic Nordics | NordForsk