Midler og investeringer i 2022
Norges Forskningsråd er regjeringens viktigste kanal for offentlig finansiering av forskning utenom basisbevilgninger til institusjonene, og fungerer som forskningspolitisk rådgiver for regjeringen og departementene.[1] Forskningsinnsatsen gjennom Forskningsrådet er dermed et sentralt virkemiddel for at Kunnskapsdepartementet skal ivareta sektoransvaret for forskning og innsatsen skal hovedsakelig dekke de langsiktige kunnskapsbehovene. Kunnskapsdepartementet finansierer i tillegg til den målrettede porteføljen innenfor Utdanning og kompetanse også generell forskning på feltet sammen med andre underliggende etater. Forskningen som finansieres gjennom for eksempel Utdanningsdirektoratet, er forskning som har til hovedformål å dekke kunnskapsbehovene vi har på kortere og på mellomlang sikt.
I henhold til NIFUs seneste kartlegging var den samlede ressursinnsatsen til utdanningsforskning i 2021 på 2,5 mrd. kroner, målt i driftsutgifter[2]. Utdanningsforskning ble i hovedsak utført innenfor UoH-sektoren og hovedsakelig finansiert over basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. I 2021 var 13 prosent av midlene konkurranseutsatt gjennom Forskningsrådet, og 13 prosent kom som direkte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet eller fra Utdanningsdirektoratet og andre offentlige etater. Kun én prosent av ressursinnsatsen hadde sitt opphav fra EU.
Tildelinger fra Forskningsrådet skal hovedsakelig dekke de langsiktige kunnskapsbehovene og bidra til å bygge forskningsmiljøer med relevant kompetanse for sektoren og forvaltningsområdene. Det innebærer blant annet å bidra til høy vitenskapelig kvalitet i forskning og metodeutvikling, fremme samordning og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer samt bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningssektoren. Forskningsrådet skal, med utgangspunkt i sektorens utfordringer og mål, være til nytte for politikkutvikling, forvaltning og tjenester. De målrettede midlene i 2022 ble lyst ut i tråd med vedtatte planer og aktuelle føringer.
[1] Forskning, kunnskapsmegling og bruk (regjeringen.no)
[2] https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2619010/NIFUrapport2019-11.pdf?sequence=7&isAllowed=y Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2021 (ssb.no)
Utlysning av midler og prosjekttildelinger 2022
For å nå målene i porteføljeplanen og møte føringene i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Forskningsrådet er det er nødvendig å benytte ulike søknadstyper i utlysningene. Nedenfor følger en kort redegjørelse for hva som ble lyst ut i 2022, samt informasjon om mottatte søknader og endelige tildelinger. Tildelte prosjekter for 2022 inngår også i analyse¬grunnlaget for kapittel 3. Dette er en redegjørelse av tildelingene for året analysen gjelder for, og sier noe om hvordan de målrettede midlene er benyttet i 2022.
Utlysninger i 2022:
- 60 mill. kroner til forskning om og for utdanningssektoren
- 60 mill. kroner forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring
- 50 mill. kroner til forskning ved barnehage- og grunnskolelærerutdanningene
For alle utlysningene var de fire temaområdene i porteføljeplanen relevante. Utlysningen av forskning på effekter av tiltak hadde også krav til bruk av RCT eller kvasi-eksperimentelt design.
Porteføljestyret for Utdanning og kompetanse innvilget totalt 14 forskerstyrte prosjekter i 2022; seks forskerprosjekter for fornyelse, fem samarbeidsprosjekter til forskning ved barnehage- og grunnskolelærerutdanningen og tre samarbeidsprosjekter til forskning på effekter av tiltak. I tillegg ble et prosjekt innvilget gjennom midler fra optimaliseringspotten for å styrke humanistisk forskning i tematisk forskning.
Forskningsrådet mottok 80 søknader om forskerprosjekter til tema utdanning. Over 30 prosent av søknadene fikk karakter fem eller bedre etter panelbehandling, og hadde også høy relevans for utlysningen. Porteføljestyret innvilget seks av de innsendte prosjektsøknadene, noe som ga en innvilgelsesprosent på 7,5 prosent. Forskningsrådet mottar svært mange søknader til slike åpne utlysninger av forskerprosjekter. Her er konkurransen stor og søknadene holder svært høy kvalitet. Over år kan man se at søknadstilfanget har økt, og at prosjektsøknadenes kvalitet stadig har blitt bedre.
Tre av 17 søknader om samarbeidsprosjekter til forskning om effekter av tiltak ble innvilget. Dette gir en innvilgelsesrate på 17 prosent. Over halvparten av søknadene hadde karakter fem eller bedre og flere av de støtteverdige søknadene holdt svært høy kvalitet.
Fem av 18 søknader om samarbeidsprosjekter for forskning i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene ble innvilget. Noe som gir en innvilgelsesrate på 27 prosent. (Forskning ved lærerutdanningen er nærmere omtalt i kap 4.2)
