Prioriteringer
Porteføljen er åpen for alle fag og teknologier som bygger opp under samfunns- og brukermålene.
Porteføljen er strukturert i henhold til de fem tematiske områdene gitt i OG21- strategien[1]:
- Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- Undergrunnsforståelse
- Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- Produksjon, prosessering og transport
- Storulykker og arbeidsmiljø
Prioriteringer og avgrensninger som er beskrevet i porteføljeplanen vil være førende for porteføljens utlysninger, samt eventuelle føringer i tildelingsbrev fra departementene. De fem temaområdene dekker følgende åtte prioriteringer (jf. porteføljeplanen):
- Forbedret undergrunnsforståelse
- Kostnadseffektiv boring og P&A
- Benytte eksisterende infrastruktur effektivt
- Ubemannede installasjoner og havbunns tilbakeføringsløsninger
- Energieffektivitet og kostnadseffektiv elektrifisering
- Verdensledende HMS og ytre miljø
- Digitalisering
Porteføljestyret vil påse en balansert prosjektportefølje innenfor de fem temaområdene, og prioritere tilstrekkelig prosjekter knyttet til storulykker og arbeidsmiljø for å opprettholde prosjektvolum i tråd med årlige tildelinger fra AID eventuelt fra OED, dersom ansvaret flyttes mellom departementene. I tråd med tildelingsbrev fra OED for 2023 skal porteføljen bidra til at helse, miljø og sikkerhet (HMS) og cybersikkerhet/IKT-sikkerhet er en integrert del av energi- og petroleumsforskningen.
Porteføljestyret vil prioritere prosjekter i alle faser av FoUoI-verdikjeden knyttet til energieffektivisering og reduksjon av utslipp av klimagasser. Denne tematikken skal prioriteres høyest på tvers av virkemidler. Dette er i tråd med tildelingsbrevet fra OED for 2023 som fastslår at minst 35 mill. kroner settes av til forskning rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. OG21-strategien fra 2021 er tydelig på at reduksjon av klimagassutslipp i forbindelse med petroleumsproduksjonen har topp prioritet. Industrien og myndighetene har satt høye mål og ambisjoner, og ny kunnskap og teknologi er viktig for å nå målene på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Lavutslippsløsninger er belyst i OG21 sitt dypdykk studium i 2022. Behovet for en ytterligere forsterket innsats er tydelig.
Porteføljestyret vil fortsette sin praksis med å rette utlysningene av forskerprosjekter mot avgrensete problemstillinger der uavhengig kunnskapsutvikling er viktig. Problemstillinger innenfor Tema 5, storulykker og arbeidsmiljø, og energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp er aktuelle. Dette er viktige prioriteringer i departementenes tildelingsbrev. Prioriteringen Reduksjon av klimagassutslipp, og energieffektivisering dekkes først og fremst av porteføljeplanens Tema 1. Utlysningen vil imidlertid åpne for andre temaområder, dersom prosjektet har relevans for reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel. Søknaden må kvantitativt beskrive et klimaregnskap mhp tidsperspektiv for implementering av teknologien og hvor stor reduksjon i utslipp som kan forventes. Utlysningen vil også inneholde avgrensninger som hindrer søknader om tematikk som er andre porteføljer sitt ansvarsområde. Videre vil utlysningen prioritere PhD utdanning.
OG21 gjennomfører i 2023 et dypdykk har med mål: Identifisere trusler mot forsyning av energi fra norsk sokkel gjennom energiomstillingen i Europa og beskrive hvordan norsk olje- og gassektor kan bidra med teknologi og kunnskap for å fjerne, redusere eller på annen måte håndtere slike trusler. Det kan være aktuelt å inkludere identifiserte forskningsbehov som del av forskerprosjektutlysningen eller kompetanseprosjekt utlysningen, når studien foreligger.
Forskningssentrene er viktige samarbeidsarenaer mellom forskningsmiljøer og næringslivet, og de er også velegnet for forskerrekruttering. Det tre pågående forskningssentre, hvorav to hadde oppstart i 2022. Et av de tre pågående sentrene avslutter i 2027. Det planlegges tentativt med et nytt forskningssenter i slutten av perioden for denne investeringsplanen.
Videre er kompetanse- og samarbeidsprosjekter også en velegnet søknadstype for å fremme samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Årlige utlysninger i bredden av porteføljeplanens tematiske prioriteringer planlegges. Vi ønsker at søknadene inneholder samarbeid
med andre norske forskningsorganisasjoner i tillegg til samarbeid med norsk industri, slik at prosjektene kan løfte den nasjonale kompetansen. Åpenhet om forskningsresultater er viktig for alle forskerstyrte prosjekter.
Porteføljestyret vil tilby næringslivet bredest mulig inngang til finansiering ved at utlysningene til næringslivet holdes åpne tematisk, men avgrenset til porteføljeplanen. Kostnadseffektiv nedstenging av olje- og gassbrønner bør fremdeles prioriteres i utlysningene av demonstrasjonsprosjekter.
Det er få dedikerte muligheter i EUs rammeprogram, og porteføljens bilaterale internasjonale utlysninger eller deltagelse i internasjonale partnerskap er derfor av stor betydning. Fortsatt samarbeid med brasilianske forsknings- og innovasjonsrådet FINEP om fellesutlysninger rettet mot næringslivet er planlagt, og hvis mulig, utvidet til å omfatte fornybar energi i tillegg til petroleum.
