Forventede samfunnseffekter
Samfunnseffekter omhandler langsiktige endringer på samfunnsnivå som følge av resultatene og virkningene. Jo lenger ut i effektkjeden en beveger seg, jo flere faktorer er det som har virket inn på en endring.
Langsiktig, grunnleggende og grensesprengende forskning har viktige samfunnseffekter, selv om potensialet for samfunnseffekter ikke gis hovedvekt ved tildelinger til det enkelte prosjekt. Under evalueringskriteriet for samfunnseffekter (Impact), vektlegges potensialet for akademisk gjennomslag som annen forskning kan bygge videre på. I utlysninger med tematiske føringer med klare mål om samfunnseffekter, vektlegges dette under det samme kriteriet.
Samfunnets responsevne på framtidige utfordringer
Porteføljestyrets investeringer i grunnleggende forskning bygger et bredt fundament, en kunnskapsberedskap som gjør samfunnet rustet til å møte fremtidige, i dag ukjente, utfordringer. Det gjør også samfunnet rustet til å respondere og raskt finne løsninger på hendelser som oppstår plutselig (generell kunnskap om kvikkleire og om korona-virus er ferske eksempler).
At vi har en slik kunnskapsbase å ta av er lett å ta for gitt, men det forutsetter at samfunnet investerer kontinuerlig også i forskning som ikke umiddelbart ser ut til å ha nytteverdi. Formidling fra pågående prosjekter er ofte ikke tilstrekkelig for å skape forståelse for denne sammenhengen, ettersom effektene oppstår lenge etter at prosjekter er avsluttet.
Synliggjøring av de langsiktige effektene er utfordrende, men viktig for å øke forståelsen og bevisstheten om hvor avhengig samfunnet er av bred kunnskap. Også effektene av eventuell mangel på ansvarlighet (RRI) i prosjekter i dag vil gjøre seg gjeldende på sikt.
Vitensentersatsingen er et virkemiddel for å øke forståelse og bevissthet i allmennheten spesielt rettet mot barn og ungdom som vil ha en positiv innvirkning på rekrutteringen til høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi.
Samfunnets behov for kompetanse
Våre universiteter og høgskoler skal utdanne kandidater i tilstrekkelig antall og med kompetanse som dekker behovene i samfunnet, både i offentlig og privat sektor. For å opprettholde og heve kvaliteten på utdanningen, er det viktig at også forskningen i disse institusjonene holder høy kvalitet og at man på noen områder også ligger helt i front internasjonalt.
Porteføljestyrets investeringer innen naturvitenskap og teknologi bidrar til gode karrieremuligheter for de mest fremragende forskertalentene i akademia, og påvirker gjennom dette kvaliteten på den utdanningen institusjonene gir.
Romforskning knyttet til jordobservasjoner fra satellitter genererer ny kunnskap med stor samfunnsmessig relevans om bl.a. klimasystemet og klimaendringenes innvirkning på jorda, miljøtrusler og ulike ressurser. En bedre fysisk beskrivelse av romvær kan få stor betydning for navigasjons- og kommunikasjonssystemer i rommet, samt utsatt infrastruktur på bakken.
Mange faktorer i samfunnet bidrar til samfunnseffekten av naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Spørreundersøkelser kan f.eks. si noen om befolkningens holdning til forskning (oppfatning av forskningens positive og negative effekter, samt nytten av forskning for det enkelte individ). Besøkstall på vitensentrene er tilgjengelig og kan også gi en indikasjon. Tilsvarende gjelder rekruttering til naturvitenskap og teknologi i videregående skole og høyere utdanning. Samlet kan dette gi en indikasjon på samfunnseffekten av naturvitenskapelig og teknologisk forskning.
Det er viktig at det er størst mulig samsvar internasjonalt i hvordan man vurderer forskningens samfunnseffekter. Forskningsrådet vil derfor følge utviklingen i forståelsen av impact internasjonalt, og spesielt i Horisont Europa, i sitt videre arbeid med å vurdere forskningens samfunnseffekter.
