Porteføljeplan for Naturvitenskap og teknologi

Grensesprengende forskning og radikal innovasjon er et hovedmål i Forskningsrådets strategi. For å realisere dette målet er det nødvendig å prioritere grunnleggende forskning med stort potensial for å flytte forskningsfronten. Hovedmålet om velfungerende forskningssystem tilsier at det er nødvendig å prioritere attraktive karriereveier, tilgjengelig forskningsinfrastruktur, åpen forskning, internasjonalt samarbeid og etisk og samfunnsansvarlig forskning.

Områdegjennomgangen av Forskningsrådet (2017)[16] anbefalte at virkemidler som særlig støtter opp om høy vitenskapelig kvalitet tas mer i bruk, også innenfor tematiske satsninger. Den understreker behovet for å legge til rette for langsiktig og stabil finansiering som kan bidra til å utvikle fremragende og verdensledende fagmiljøer.

Forskningsrådets strategi legger vekt på forskningens rolle i å løse de store samfunnsutfordringene, at forskningen skal gi næring til nye idéer, gjøre grensesprengende forskning og radikal innovasjon mulig og at vi har et samfunn der forskning brukes og deles. Dette krever langsiktige og forutsigbare investeringer i grunnleggende forskning, en satsing på fremragende forskere gjennom hele karriereløpet og oppbygging av fremragende fagmiljøer, samt god tilrettelegging for kreativt samarbeid på tvers av fag og sektorer.

Grunnleggende forskning

Forskningsrådet investerer i grunnleggende forskning både innen målrettede satsinger som Banebrytende forskning (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF) der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriterium, og i tematiske satsinger der samfunnsmessig relevans er prioritert. Porteføljestyret har et spesielt ansvar for å sikre at de investeringer det gjør støtter grunnleggende forskning innen naturvitenskap og teknologi med vitenskapelig kvalitet som det avgjørende kriterium. Finansiering av slik nysgjerrighetsdrevet forskning gjennom åpne arenaer uten tematiske føringer er viktig for å bygge grunnleggende kunnskap også på områder som ikke for øyeblikket er prioriterte. Denne forskningen er en viktig del av samfunnets kunnskapsberedskap og gjør samfunnet bedre rustet til å håndtere framtidige utfordringer.

Forskningsrådet mottar langt flere søknader til fagporteføljestyrene med høy vitenskapelig kvalitet enn det er midler til å innvilge[17]. Gjennom felles søknadsbehandling på tvers av Forskningsrådets satsinger kan imidlertid samme søknad bli vurdert for finansiering i forskjellige porteføljestyrer. Dette betyr at et prosjekt som ikke får finansiering fra fagporteføljestyrene, likevel kan få bevilgning i en av de tematiske satsingene. Porteføljestyrets investeringer gjennom FRIPRO inngår som en del av Forskningsrådets helhetlige investeringsvirksomhet.

Forskningsrådet har gjennomgått forskningsfinansieringen i Norden, og den viser at Norge skiller seg ut ved at en liten andel av den grunnleggende forskningen finansieres gjennom åpne nasjonale konkurransearenaer. For å fremme høy kvalitet i langsiktig grunnleggende forskning har Forskningsrådet som mål å øke finansieringen av åpne arenaer for grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning.[18]

Evalueringen av Sentrene for fremragende forskning i 2020[19] konkluderer med at ordningen har vært en suksess som har lykkes godt med å heve kvaliteten i norsk forskning, og har hatt positiv effekt på forskningssystemet.

Langsiktig grunnleggende forskning er også et fundament i verdikjeden for kunnskapsutvikling som er nødvendig for innovasjon og for å forstå og håndtere dagens samfunnsutfordringer. Grunnleggende forskning er en viktig forutsetning for og bestanddel i tematisk forskning, for eksempel for å nå bærekraftsmål eller for industriutvikling.

For å sikre god dynamikk innen forskning og innovasjon er det viktig med en god balanse og et godt samspill mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og innovasjon i den totale porteføljen til Forskningsrådet. I 2020 var andelen grunnleggende forskning om lag 40 prosent i Forskningsrådets totale portefølje av prosjekter (53 prosent anvendt forskning, 7 prosent utviklingsarbeid). I Forskningsrådets portefølje som er 100% merket med naturvitenskap og teknologi, var andelen grunnleggende forskning 49% i 2020 (44% anvendt forskning og 7% utviklingsarbeid).

Forskningsrådets investeringer i grunnleggende forskning skjer på basis av behandling av søknader rettet mot ulike tematiske satsinger og den åpne arenaen FRIPRO. Denne behandlingsprosessen er svært avgjørende for Forskningsrådets investeringer i grunnleggende forskning. En viktig del av kvalitetssikringen av investeringsprosessene i Forskningsrådet bør bestå i å utføre jevnlige evalueringer av dette arbeidet.

Strategiens mål om grensesprengende forskning

Grensesprengende forskning er et hovedmål i Forskningsrådets strategi. Å fremme forskning som har potensial til å flytte forskningsfronten, kan skje som et resultat av de fleste satsinger i Forskningsrådet selv om de ikke har dette som hovedformål. Forskningsrådet har imidlertid to målrettete budsjettformål for å fremme grunnleggende forskning med slikt potensial: Banebrytende forskning (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF). Grunnleggende forskning av høy kvalitet vil gjerne være grensesprengende. Den flytter kunnskapsfronten og bidrar til internasjonal utvikling av forskningsområdene. Grensesprengende forskning innebærer kunnskapssprang som på en mer radikal måte endrer forskningen med å åpne nye forskningsfelt som igjen kan reise helt nye spørsmål. Det er som oftest ikke mulig å forutsi på forhånd om et forskningsprosjekt vil resultere i grensesprengende forskning. Likevel vil nivået av dristighet være en indikator på prosjektets potensial for radikal nyskaping.

Grunnleggende forskning av høy kvalitet er en forutsetning for de mer radikale gjennombruddene i forskningen. Slike gjennombrudd krever dyktige forskere som evner å tenke utenfor etablerte normer innen sitt fagfelt. Men ikke all fremragende forskning vil være potensielt grensesprengende. Forskningsrådets satsing på Banebrytende forskning (FRIPRO) skal ha rom for forskning av høy vitenskapelig kvalitet både med og uten et slikt potensial.

Grensesprengende forskning er en ambisjon også for de øvrige delene av Forskningsrådets portefølje. For å nå dette målet er det behov for en bred satsing på grunnleggende forskning. Strategien peker på at en satsing på grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Radikalt nyskapende prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og det må forventes at en del ikke vil lykkes. Dedikerte virkemidler for særlig dristig forskning og radikal innovasjon med høy risiko kan dermed være nødvendig.

Det er også nødvendig å vise aktsomhet i arbeidet for å fremme grensesprengende forskning. Slik forskning forutsetter en god forskningsetisk kultur som bidrar til høy forskningsetisk standard. Et for sterkt press på mer grensesprengende forskning, uten opplæring og bevisstgjøring rundt forskningsetiske spørsmål, kan få utilsiktede negative konsekvenser, som kan bryte med målene om høy vitenskapelig kvalitet og etisk og samfunnsansvarlig forskning.

Det er derfor nødvendig å utvikle kunnskapsgrunnlaget for bedre å kunne stimulere, identifisere og vurdere potensielt grensesprengende forskning. Det er behov for mer kunnskap om hva som er den beste måten å fremme slik forskning og hvilke virkemidler som skal til for å lykkes. Det er også behov for kunnskap om hvordan man kan identifisere om noe er potensielt grensesprengende, hvordan man i etterkant kan måle dette, og om det er faglige forskjeller man må ta høyde for.

Senter-ordningene (SFF/SFI/FME)

Sentrene for fremragende forskning (SFF) gir Norges fremste vitenskapelige miljøer muligheten til å organisere seg i sentre for å nå ambisiøse vitenskapelige mål gjennom samarbeid med langsiktig grunnfinansiering. Forskningen ved sentrene skal være nyskapende og ha stort potensial for resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten. Sentrene arbeider med ambisiøse ideer og komplekse problemer der samordnet og langsiktig forskningsinnsats innenfor, eller på tvers av, fagområder, er viktig for å nå målene. En SFF skal også utdanne framtidens beste forskere gjennom undervisning og forskningsveiledning, særlig på PhD og postdoktor-nivå..

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er en ordning for å bidra til styrket innovasjonsevne og økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom langsiktig forskning. Denne ordningen gir innovasjonssystemet et godt verktøy for samarbeid mellom akademia, forskningsinstitutter og næringsliv som støtter opp om kunnskapsoverføringen mellom næringsliv og forskningsmiljø. I 2020 var 69% av forskningen ved SFI-sentrene grunnleggende forskning, mens 31% var anvendt forskning.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en annen senterordning hvor hensikten er å etablere tidsbegrensede sentre for konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats innen energiområdet. I 2020 var 40% av forskningen ved de teknologisk orienterte sentrene grunnleggende forskning, mens 60% var anvendt forskning.

Flere av de fremste fagmiljøene innen naturvitenskap og teknologi vil være representert i SFF, SFI og FME. Det bidrar til å understøtte langsiktig forskning og utdanning av høyeste vitenskapelig kvalitet som er viktig for kompetanse-, fag- og næringsutvikling og for å løse de store samfunnsutfordringene.

Attraktive karriereveier

For å kunne bygge fremragende fagmiljøer må man sikre god rekruttering og at en karriere i akademia er attraktiv for fremragende forskere. Gode karriereveier forutsetter at det er mulig å oppnå finansiering på forskjellige stadier i karriereløpet, og bare slik kan kvaliteten i forskningen opprettholdes og videreutvikles. Forskningsrådets virkemidler skal samspille med institusjonenes arbeid med rekruttering samt med karriereutvikling som fremmer kjønnsbalanse og mangfold i forskningssystemet. Kjønnsfordelingen blant prosjektledere og seniorforskerne i prosjektene Forskningsrådet finansierer bør ikke være skjevere enn på nivåene under.[20] For å reflektere samfunnsutviklingen bør det også arbeides med å fremme øvrig mangfold blant prosjektledere og seniorforskerne innen naturvitenskap og teknologi.

Forskningskapasitet innen naturvitenskap og teknologi må sikres gjennom investeringer som rettes inn både mot forskere i starten av karrieren og mot etablerte forskere. Forskningsrådet vil videreutvikle sine satsinger som virkemidler for forskere i forskjellige stadier av karriereløpet. Forskningsrådet vil også videreføre satsinger for unge forskere og bidra til å styrke forskerutdanningen gjennom nasjonalt samarbeid.

Datadrevet forskning

Forskning drives i stadig større omfang av tilgangen på enorme datamengder fra ulike kilder, og datadrevet forskning er blitt et viktig verktøy innen nesten alle fagområder. Innen naturvitenskap og teknologi har det vært slik lenge, men de siste årene er dette en utvikling som også preger andre fagområder. For å kunne utnytte potensialet som ligger i denne mengden av data, trengs det tverrfaglig ekspertise som inkluderer ulike matematiske fag (statistikk, numerisk- og anvendt matematikk), beregningsvitenskap, informatikk, ingeniørfag, og ikke minst eksperimentelle strategier for å følge opp hypoteser generert gjennom analyse av datamengende. Samlet gir disse digitale og eksperimentelle verktøyene oss mulighet til å løse komplekse problemer og identifisere nye mekanismer og sammenhenger. Denne utviklingen kan gjøre veien fra grunnforskning til anvendelser kortere, men gir også juridiske og personvernmessige utfordringer knyttet til håndtering og deling av data på en måte som muliggjør gjenbruk.[21]

Nasjonal forskningsinfrastruktur

Oppdaterte nasjonale forskningsinfrastrukturer er sentralt for forskning som både er relevant og av høy kvalitet. Forskningsrådets satsing på nasjonale forskningsinfrastrukturer[22] bygger opp relevant og oppdatert infrastruktur for norske forskningsmiljøer og næringsliv. Ny infrastruktur bidrar til internasjonalt ledende forskning og innovasjon på områder som er viktige for samfunnet. God utnyttelse av forskningsinfrastrukturer er viktig, og bruk av infrastruktur er legitime kostnader i alle FoU-prosjekter som administreres av Forskningsrådet.

Forskning innen naturvitenskap og teknologi er i stor grad avhengig av avanserte laboratorier og annen fysisk infrastruktur for å frambringe nødvendige forskningsdata. Mye av denne infrastrukturen er kompleks og kostbar. En sterk nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er derfor avgjørende for at norske forskningsmiljøer skal kunne bidra med forskning av høy kvalitet og relevans på den internasjonale forskningsarenaen.

Forskningsprosesser innen alle fagområder blir i raskt tempo digitalisert, og endrer arbeidsmåter og metoder i tradisjonelle disipliner. Ny teknologi og digitalisering gir store muligheter for å utvikle fagområdene. For å realisere dette potensialet er det nødvendig å styrke digital infrastruktur inklusive kompetanse knyttet til å drive og utnytte denne type infrastruktur. Digitalisering er et viktig tillegg til de fysiske infrastrukturene som trengs for å frambringe eksperimentelle data.

For å kunne lagre, organisere og utnytte innsamlede data best mulig, er forskning innen naturvitenskap og teknologi avhengig av stor lagrings- og regnekapasitet. Derfor er det en forutsetning at det gjøres tilstrekkelige investeringer i e-infrastruktur som støtter eksperimentell metodeutvikling. Det er også av stor betydning å kunne samordne databasesystemer på tvers av ulike fagfelt og lettere gi tilgang til fysiske samlinger i henhold til FAIR-prinsippene[23].

Åpen forskning

Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Digitaliseringen og ny teknologi skaper nye muligheter for å produsere og dele forskning effektivt og til å la samfunnet ta del i forskningsprosesser. Åpenhet kan gjøre forskningen enklere å etterprøve og gjøre det mulig å koble store datamengder og utvikle nye metoder på tvers av fag. Slik kan åpen forskning bidra til å heve forskningens kvalitet og å flytte forskningsfronten. Forskningsrådet er en pådriver for åpen forskning ut fra prinsippet om at forskning og forskningsprosesser skal være «så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig»[24]. Innen naturvitenskap og teknologi gir åpen forskning opphav til flere utfordringer knyttet til bl.a. håndtering av kvalitative data, lisensiering av publikasjoner og brukermedvirkning. Forskningsrådet vil sammen med institusjonene arbeide med å løse disse utfordringene.

Internasjonalt samarbeid

Godt internasjonalt samarbeid er en forutsetning for utvikling av forskning og et velfungerende forskningssystem. Gjennom sine virkemidler vil Forskningsrådet stimulere til høy deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid og opphold ved utenlandske forskningsinstitusjoner. I vurderingen av dette samarbeidet bør man ikke bare se på omfanget av internasjonalt samarbeid, men også på kvaliteten til internasjonale samarbeidspartnere, ta høyde for kunnskapsperspektiver fra forskjellige verdensdeler og gi plass til stemmer som kan bli marginaliserte og ekskluderte. For å legge til rette for at nasjonale og internasjonale finansieringskilder samspiller godt, inngår det internasjonale arbeidet som en integrert del av porteføljestyrets virksomhet.

Digitale verktøy gir økt mulighet for internasjonalt samarbeid og større grad av fleksibilitet for hvordan samarbeidet kan foregå i praksis, noe som kan være gunstig ikke minst av hensyn til klima.

Norden er en viktig samarbeidsarena innen naturvitenskap og teknologi. Det nordiske samarbeidet gir muligheter for samarbeid om satsinger på områder som er viktige for alle de nordiske landene.

Innovasjon og kommersialisering

Norge har en solid offentlig finansiert forskningsinnsats, men en for liten andel resulterer i innovasjoner, nyskaping og ny næringsvirksomhet. Forskningsrådet skal legge til rette for prosesser som gjør at kunnskapen tas i bruk, og vil videreutvikle effektive strukturer for innovasjon og kommersialisering som bidrar til å ta forskning gjennom hele løpet fra forskning og utvikling til markedet.

Virkemiddelapparatet i Norge adresserer to ulike finansieringsgap knyttet til kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådet dekker den første fasen, fra teknologi til prekommersiell fase, hvor tett interaksjonen med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høy, samtidig som tett dialog med markedsaktører er nødvendig for å sikre rett teknologi- og risikofokus, samt tilstrekkelig utløsende effekt etter gjennomført prosjekt.

Forskningsrådet vil arbeide for økt utnyttelse av resultater fra den banebrytende, frie forskningen i form av oppfølging i innovasjons- og tidlig fase kommersialiseringsprosjekter[25] gjennom eksisterende virkemidler i Forskningsrådet (KSP[26], KPN[27] og IPN[28] ). Det vil legges til rette for økt mobilitet mellom akademia og næringsliv for å øke forskningsbasert innovasjon i norske firma som driver med kommersiell virksomhet. Det finske PoDoCo-programmet[29] som støtter strategisk fornyelse av private selskaper gjennom ansettelse av unge ph.d.-er, kan være en mulig inspirasjon til et samarbeid mellom Forskningsrådet, universitet, forskningsinstitusjoner, stiftelser og næringsliv på dette området.

Bærekraft

Det er behov for ny kunnskap for å kunne møte komplekse samfunnsutfordringer, spesielt innen klima og miljø. FNs naturpanel[30] peker på at det ikke er mulig å snu de observerte trendene med økt tap av biologisk mangfold i en verden med fortsatt økonomisk vekst, og at en gjennomgripende samfunnsendring er nødvendig dersom planetens og vår helse skal sikres. Det er derfor en viktig prioritering i fagporteføljen å legge til rette for naturvitenskapelig og teknologisk forskning som kan bidra til at FNs bærekraftsmål oppfylles, og at morgendagens kunnskapsbehov og rekruttering til relevant forskning sikres. Porteføljen innen naturvitenskap og teknologi har et ansvar for å bidra til FNs bærekraftsmål[31], en grønn omstilling[32] og én helse-perspektiver[33].

I Norge er synkende inntekter fra petroleumsnæringen, store klima- og miljøutfordringer og en aldrende befolkning, sentrale fremtidsutfordringer for et bærekraftig samfunn.

Forskningsetikk

De nasjonale forskningsetiske komiteene[34] har utarbeidet fagspesifikke retningslinjer[35] basert på kodifisering av normer, prinsipper og verdier utviklet av forskersamfunnet selv. Forskerne må kjenne til og handle i tråd med forskningsetiske retningslinjer. Høy forskningsetisk standard er en forutsetning for høy vitenskapelig kvalitet, og porteføljestyret forutsetter at prosjektene de finansierer holder en slik standard. Mer nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid på tvers av fag og sektorer kan utfordre forskningsetikken på nye måter. Det er viktig at alle aktører i slikt samarbeid har kjennskap til grunnleggende forskningsetiske normer.

Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon

Nye teknologier og anvendelser som springer ut av naturvitenskapelig og teknologisk forskning, vil potensielt få store konsekvenser for enkeltmennesket og for samfunnet. Derfor må anvendelsen av naturvitenskapelig og teknologisk forskning skje innen et rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation) eller RRI. Det er viktig å sikre at ny vitenskap og nye teknologer utvikles i samsvar med samfunnets behov og verdier. RRI handler om utvikling av nye samarbeidsprosesser der forskere i samspill med andre aktører tar et større ansvar for at forskningsresultater og teknologi blir til langsiktig gavn for samfunnet og for fremtiden de er med på å skape. Forskningsrådets strategi 2020-2024 framholder at innsatsen skal innrettes for å fremme etisk og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon hvor medvirkning er en viktig dimensjon. Sentralt i mye av Forskningsrådets arbeid står RRI som en arena for læring og utvikling i møtet med de store samfunnsutfordringene.