Prioriteringer
Bærekraft er den viktigste prioriteringen i porteføljeplanen, og bærekraftig samfunnsutvikling er ramme, kontekst og mål for de andre prioriteringene. Denne overordnede prioriteringen betyr at økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft vil være gjennomgående prinsipp og dimensjon på tvers av de utfordringene som MT-porteføljen skal bidra til å løse. Bredden og kompleksiteten i bærekraftsmålene og samfunnsutfordringene tilsier at disse må møtes med en palett av ulike tilnærminger og virkemidler, gjennom både økt og endret forsknings- og innovasjonsinnsats. Dette betyr at utvikling av nye løsninger, produkter og prosesser i større grad vil kreve bredere og mer inkluderende former for transdisiplinært samarbeid, som både omfatter bidrag fra ulike fagområder og fra brukerne av teknologiene. Denne måten å tenke på er kommet for fullt i EU, blant annet gjennom Horisont Europas fokus på rettferdig omstilling for alle. Med EUs taksonomi har vi også fått et klassifiseringssystem for økonomisk aktivitet som gjør det lettere å identifisere bærekraftige prosjekter[7]. Innenfor rammen av porteføljeplanen for muliggjørende teknologier vil Forskningsrådet legge til grunn prinsippet om at all aktivitet som minimum må være klima- og miljønøytral og heller ikke forringe andre bærekraftsambisjoner og -mål.
FNs bærekraftmål fra 2015 kaller på global dugnad og deling av kunnskap, innsikt og løsninger. Forskningsrådets MT-portefølje må delta i dette arbeidet. Med bærekraftsmålene fulgte også en invitasjon til å eksperimentere og tenke nytt om hvordan vi tilnærmer oss de store samfunnsutfordringene. Innenfor MT-porteføljen har det de siste årene vært nytenking rundt etablering av større, utfordringsdrevne samarbeidsprosjekter (Fyrtårn). Det er også blitt igangsatt to større eksperimenter for transformative endringer: Senter for digitalt liv Norge (DLN) er en plattform for institusjonelt samarbeid som utfordrer state of the art-metodikk og -tilnærminger innenfor bioteknologi og tilrettelegger for transdisiplinært samarbeid på tvers av fag, teknologier, FoU-institusjoner og samfunnsaktører for å møte samfunnsutfordringer. Senter for ansvarlig forskning og innovasjon i Norge (AFINO), utvikler kompetanse og nye metoder som fremmer integrering mellom forskere, industri, samfunn og policyaktører for å sikre at innovasjon blir ansvarlig, bærekraftig og rettferdig. Gjennom begge sentrene er det etablert nettverk med utstrakt bruk av læringsaktiviteter, inkludert forskerskoler. Forskningsrådet har også nylig etablert en større satsing på teknologikonvergens knyttet til muliggjørende teknologier, som skal få frem grense¬sprengende teknologi og radikale innovasjoner innrettet mot bærekraft og samfunnsutfordringer.
[7] Både rettferdig omstilling for alle (Just Transition Mechanism (JTM)) og taksonomien har en sentral plass i EUs grønne giv (Green Deal).
