Forhold som påvirker investeringsvalg
I tillegg til å bidra i realiseringen av Forskningsrådets strategi, må investeringene i muliggjørende teknologier gjøres slik at de bidrar til de overordnede målene i den til enhver tid gjeldende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) og bygger opp under relevante langsiktige prioriteringer i nåværende og fremtidige langtidsplaner[4]. I tillegg foreligger det en lang rekke nasjonale strategier og planer som fremhever betydningen av muliggjørende teknologier for å nå sektorpolitiske eller sektorovergripende mål[5]. Med de strategiske MT-midlene som departementene bevilger til Forskningsrådet følger det også en del føringer. Investeringsvalgene som gjøres av Porteføljestyret for muliggjørende teknologier, må også møte departementenes forventninger.
Kunnskapsdepartementet (KD) er den desidert største finansiøren av Forskningsrådets strategiske MT-innsats med 69 prosent av departementenes bevilgning i 2022. Disse sektorovergripende midlene bidrar til finansiering av alle de strategiske budsjettformålene, dvs. både IKTPLUSS, NANO2021, BIOTEK2021 og TEKNOKONVERGENS. Nest største MT-finansiør er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) med 16 prosent av bevilgningen, som er øremerket IKTPLUSS. 11 prosent av de strategiske MT-inntektene kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) til NANO2021 og BIOTEK2021, mens Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet (FD) bidrar med 2 prosent hver kanalisert til IKTPLUSS.
I 2022 utgjør den strategiske MT-bevilgningen 673 mill. kroner. Budsjettformålet IKTPLUSS, som hadde 81 prosent i økning i departementsinntektene fra 2017 til 2021, fikk en inntektsreduksjon i 2022 på 20 prosent. Departementsinntektene til BIOTEK2021 og NANO2021 ble redusert med hhv. 7 og 8 prosent fra 2017 til 2021, og med hhv. 21 og 15 prosent fra 2021 til 2022. TEKNOKONVERGENS er et nytt budsjettformål fra 2022, med KD-midler omprioritert fra SAMANSVAR (tidligere strategisk budsjettformål i MT-porteføljen), fra øremerkede IKT-midler i FRIPRO og fra den tidligere optimaliseringspotten for muliggjørende teknologier.
Høsten 2021 ble den samlede utlysningsrammen for de strategiske budsjettformålene i MT-porteføljen i 2022-2024 redusert i volum sammenlignet med det Forskningsrådet hadde lagt opp til i investeringsplanen for muliggjørende teknologier 2021-2023. Da revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble lagt fram 12. mai 2022, ble det relativt raskt klart at utlysningsrammene for både IKTPLUSS, NANO2021, BIOTEK2021 og TEKNOKONVERGENS må reduseres ytterligere i perioden 2023-2025 for å bidra til å bringe Forskningsrådets avsetninger i balanse. Bakgrunnen er engangskuttene fra 2017 til 2021 på poster i statsbudsjettet som finansierer de strategiske MT-budsjettformålene, omdisponeringer av avsetninger på disse postene i 2020 og 2022 og tidligere vedtatte overbevilgninger på MT-feltet. Langtidsbudsjettene til IKTPLUSS, NANO2021, BIOTEK2021 og TEKNOKONVERGENS viser at det rekordstore volumet av igangværende prosjekter i den strategiske MT-porteføljen gjør at det kan ta lang tid å få avsetningene i balanse. Som konsekvens av dette er det pr. september 2022 en reell fare for at det kan komme investeringsstopp på deler av MT-feltet i deler av den kommende treårsperioden, selv med nullvekst eller vekst i departementsinntektene. Heldigvis har tidligere års overbevilgninger gitt en kraftig økning i aktiviteten i de nasjonale forskningsmiljøene, som har medført økt kompetanse og kapasitet, og som forventes å ha gjort dem enda bedre rustet til å delta og vinne fram på ulike internasjonale konkurransearenaer. Dette blir ekstra viktig under de rådende økonomiske omstendighetene og Forskningsrådet må bidra til å legge godt til rette for økt norsk deltakelse i de viktige utlysningene som nå kommer i Horisont Europa.
[4]Regjeringen har varslet en ny langtidsplan i oktober 2022.
[5]Blant disse er HelseOmsorg21-strategien, Bioøkonomistrategien, Digital21, Nasjonal strategi for digital sikkerhet og Nasjonal strategi for kunstig intelligens.
